Underverk av mangfold

I utstillingen Underverk av mangfold kan du blant annet se:

• Atlasløver: finnes ikke lenger i det fri
• Pungulven: utryddet av sauebønder på 1930-tallet
• Lårbeinet fra en gigantisk dinosaur fra Tanzania, 150 millioner år gammelt
• Et varsko om den sjette masseutryddingen av arter

En enestående evne til tilpasning har skapt et forunderlig mangfold av liv på jorda. I dag er det registrert rundt 1,5 millioner forskjellige arter, men forskerne tror likevel det gjenstår 7–8 millioner arter vi ennå ikke har oppdaget. Og da er ikke engang mikroorganismer som bakterier med i regnestykket.

Utstillingen gir et innblikk i hva biologisk mangfold er, hvordan det endrer seg, og hvordan vi forsker på det. Hva er en art, og hvordan systematiserer vi og skiller arter fra hverandre? Hvordan kan vi vite hvem som er nære slektninger og hvem som bare ligner? Og hvordan fører ny kunnskap til at vi må tenke nytt om artenes opphav og utvikling?

I tillegg til å feire det biologiske mangfoldet på jorda i dag, gir utstillingen et tilbakeblikk på arter som ikke lenger finnes. Her kan du se praktfulle eksemplarer av atlasløver, som ikke lenger lever i det fri, en pungulv som ble utryddet av australske sauebønder på 1930-tallet, og lårbeinet fra en gigantisk dinosaur som levde i Tanzania for 150 millioner år siden.

Utstillingen kommer også med et varsko. Du har kanskje hørt om den sjette masseutryddingen av arter? Den står vi midt oppe i nå, og til forskjell fra de fem forrige utryddingene er det denne gangen vi mennesker som har hovedskylden for at det biologiske mangfoldet reduseres i høyt tempo.

Samtidig ligger det et håp i at vi vet at menneskelig aktivitet påvirker biodiversiteten. Det gjør at vi kan ta valg og handle slik at vi tar bedre vare på mangfoldet i framtida. Vi må bare huske at biologisk mangfold bygger på et fintfølende samspill mellom mange arter. Derfor kan tap av én art få konsekvenser som er vanskelige å forutse.