Thorsteinn Gudmundur Indridason
Stilling
Professor, nordisk språkvitenskap
Tilhørighet
Forskning
Orddanning og fonologi
Orddanning og bøyning
Orddanning og syntaks
Avledning og sammensetning
Morfologisk produktivitet
Undervisning
Jeg har undervist regelmessig i følgende emner:
ISL103 Islandsk grammatikk og fonetikk (høst)
ISL104 Islands språk og samfunn (vår)
NOSP106 Den nordiske språkgreina (høst)
Jeg har dessuten undervist jevnlig i valgemner på BA- og MA-nivået, i følgende emner fra 2013:
Generativ grammatikk, 2013
Forholdet mellom leksikon, orddanning og syntaks , 2014
Grammatikk og semantikk, 2015
Grammatikk og semantikk, 2017
Vestnordisk språkpolitikk og engelsk påvirkning, 2018
Grammatikk, 2018
Bruk av korpus i grammatiske undersøkelser, 2019
Nordiske språk i Nord-Amerika, 2021
Importord, nydanninger og engelsk påvirkning i vestnordiske språk, 2022
Orddanning i vestnordiske språk: teori og praksis, 2023
Ny forskning i nordiske språk, 2024
Engelsk påvirkning i vestnordiske språk, 2025
Publikasjoner
Nylige publikasjoner:
2017. Setningalegar samsetningar í íslensku [Sammensetninger med syntaktiske forledd i islandsk]. Íslenskt mál 38:125-142.
2017. Nafnháttur sem fyrri liður? Um vegasalt, kjaftagang, hakkavél og aðrar slíkar samsetningar [Infinitiv som forledd i sammensetninger?]. I: Bók Jógvan. Heiðursrit til Jógvan í Lon Jacobsen á 60 ára degnum, s. 139-157. Fródskapur - Faroe University Press, Tórshavn 2017 ISBN 978-99918-65-80-5.
2018. On Bound Intensifiers in Icelandic. I: Gøetszhe, Hans (red.) The Meaning of Language, s. 148-170. Newcastle: Cambridge Scholars Publishing.
2019. Um eðli og einkenni áhersluforliða í íslensku [Om forsterkende forledd i islandsk]. Íslenskt mál 40: 41-72.
2020. Derivational Networks in Icelandic. I: Körtvélyessy, Lívia, Pavol Stekauer og Aleksandra Bagasheva (red.): Derivational Networks Across Languages, 179-188. De Gruyter Mouton.
2021. Af hverju góðlátlegur en ekki *góðleglátur? Um leyfilegar og óleyfilegar viðskeytaraðir í íslensku [Hvorfor góðlátlegur, men ikke *góðleglátur? Om tillatte og ikke tillatte suffikskombinasjoner i islandsk]. Orð og tunga 23: 69-109.
2022. (Medforfatter: Veturliði Óskarsson.) Eignarfallssamsetningar með sterkum lýsingarorðum í fyrri lið. Söguleg og samtímaleg úttekt. [Genitivsammensetninger med sterke adjektiver i forledd. En diakron og synkron studie.] Íslenskt mál 43: 99-126.
2022. Leitin að stofninum. Um stofnsamsetningar í íslensku og samanburð við eignarfallssamsetningar. [På leting etter stammen. Om stammesammensetninger i islandsk med noen sammenligning med genitivsammensetninger.] Íslenskt mál 43: 71-98.
2022. Suffikskombinasjoner i norsk med adjektivsuffiks på første plass. Hva er tillatt og hva er ikke tillatt? I: Randi Neteland og Torodd Kinn (red.): Han Johan og dei. Veneskrift til Johan Myking ved syttiårsleitet. BeLLs Vol. 12, No. 1 (2022), s. 335-351.
2023. Hvorfor er suffikset -legur såpass produktivt i islandsk? En historisk utgreiing. Matteo Tarsi, Lasse Mårtensson og Henrik Williams (red.): Från Island till Sverige och tilbaka: Festskrift till Veturliði G. Óskarsson på 65-årsdagen. Nordiska texteroch undersökingar 33, 175-197. Uppsala: Uppsala Universitet.
2024. (Medforfatter: Veturliði Óskarsson.) Að snarbatna, steingleyma og dauðleiðast. Samtímaleg og söguleg athugun á áhersluforliðum með sögnum í íslensku. [En diakron og synkron studie av forsterkende forledd med verb i islandsk.] Orð og tunga 26: 57-94.
2024. (Medforfattere: Margrét Jónsdóttir og Veturliði Óskarsson.) -an- á undan viðskeytinu -legur í íslensku. Tilraun til túlkunar. [-an- foran suffikset -legur i islandsk. Et forsøk på tolkning.] Orð og tunga 26: 95-124.
2025. Medforfatter Miguel Muñoz Ortiz. S-fugen i norrøne sammensetninger sammenlignet med sørvestnorske talemål. Maal og Minne 117,1:61-100.
2025. Icelandic. Müller, Peter O., Susan Olsen og Franz Rainer (red.): Word-Formation – European Languages, 79–105. Mouton Reader Series. De Gruyter Brill.
2026 (u.u.). (Medforfatter: Veturliði Óskarsson.) 'Hér er fólk annað hvort að kaffa sig upp eða bjóra sig niður.' Um aðskeytislausa orðmyndun í íslensku: Tegundir virkni og takmarkanir. [Om konversjon i islandsk: typer, begrensninger og produktivitet.]. Íslenskt mál og almenn málfræði.
2026 (u.u.). (Medforfatter: Ágúst Þorbergsdóttir.) Um virk mynstur í nýmynduðum samsetningum í íslensku. [Om produktive mønstre i nye sammensetninger i islandsk.]. Íslenskt mál og almenn málfræði.
2026 (u.u.). (Medforfatter: Veturliði Óskarsson.) "Þarna var Tindastóll að Tindastóla yfir sig." Myndun sagna með aðskeytislausri orðmyndun í orðasambandinu SÖGN + yfir sig. [Om konversjon til verb i uttrykket 'að X-a yfir sig'.]. Orð og tunga.
(u.a.). Smækkunarviðskeyti og smækkunarliðir í íslensku. (Diminutiver i islandsk.)
Prosjekter
Prosjektleder for ISLEX, islandsk-skandinavisk ordbok på nettet. Se informasjon under Ressurser på LLE sin hjemmeside.
Kompetanse
BA i allmenn lingvistikk og islandsk 1986
- Cand. mag. (MA) i islandsk lingvistikk 1994
- Gjesteforsker i lingvistikk ved Brandeis Universitet 1996
- Amanuensis i islandsk språk og litteratur 1996
- Kurs i universitetspedagogikk 1997
- NORFA-kurs i fonologi og morfologi 1997
- Førsteamanuensis i islandsk språk og litteratur 2000
- Professor i nordisk språkvitenskap 2018
CV
Fødselsdato og –sted
27. juni 1959, Reykjavik, Island
Utdanning
1975–1979 Hamrahlíð videregående
1980–1981 Københavns Universitet; Astrofysikk-linje (lineær algebra, fysikk og kjemi)
1981–1984 BA-studier i allmenn lingvistikk og islandsk, Islands Universitet
1984–1987 Cand. mag (MA)-studier i islandsk lingvistikk, Islands Universitet
1986 BA i allmenn lingvistikk og islandsk, Islands Universitet
1994 Cand. mag. (MA) i islandsk lingvistikk. Oppgavetittel (oversatt): Regelvirkning i leksikonet og utenfor leksikonet. Om leksikalsk fonologi i islandsk.
1996–1997 Utviklingsprogram i universitetspedagogikk (kurs), Universitetet i Bergen
Relevant arbeidserfaring
1986–1990 (sommer) Arbeidet med prosessering av dialektdata (RÍN), Islands Universitet
1987–1988 Underviste i islandsk for utlendinger ved Islands Universitet
1988–1989 Oversatte Jónas Hallgrímssons brev og artikler fra dansk til islandsk i en ny utgave
1989 Undervisningsassistent i islandsk språk og litteratur, Islands Universitet
1990 Daglig leder av den 12. skandinaviske konferansen i lingvistikk i Reykjavik 12.–16. juni
1990–1996 Daglig leder for Lingvistisk institutt, Islands Universitet
1994 Underviste i emnet Islandsk fonologi og fonetikk på BA-nivå ved Islands Universitet
1996–2001 Amanuensis i islandsk språk og litteratur (midlertidig stilling), Universitetet i Bergen
2001–2018 Førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap, Universitetet i Bergen
2018–Professor i nordisk språkvitenskap, Universitetet i Bergen
Forskerutdanning og forskningspermisjoner
1996 (februar–mai) Forskningsopphold i Boston, USA. Gjestet Brandeis Universitet og deltok i forelesninger i lingvistikk ved MIT (forelesere: Alec Marantz, Morris Halle, Noam Chomsky) og Harvard (foreleser: Andrea Calabrese).
1997 (juni) Forskerskole i lingvistikk, Hvalfjørdur, Island. Undervisere var blant andre Paul Kiparsky, Armin Mester, Junko Ito og John Harris.
Forskningsopphold 2004, 2008, 2010, 2011, 2012, 2013, 2023, 2024 i korte perioder på Island. Gjestet Avdeling for islandsk språk og litteratur, Leksikografisk Institutt ved Islands Universitet og Árnastofnun.
Verv i styre og utvalg ved Universitetet i Bergen
Instituttstyre, Nordisk Institutt, 1997, 2000, 2003 og 2005–2007
NORDLIKS-kontakt, Nordisk Institutt, 1999–2004
Undervisningsutvalget, Nordisk Institutt 2005–2007
Studiestyret ved HF, 2007–2011
Undervisningsutvalget ved LLE 2007–2011 (leder), medlem 2013–2016
Programstyret i nordisk språk og litteratur 2013–2016
HFs komité om etter- og videreutdanning (EVU) 2015
Leder av programstyret i nordisk språk og litteratur, 2016–2018
Administrative verv
Visestyrer, Nordisk Institutt, 2005 (jan.)–2007 (aug.)
Leder av Undervisningsutvalget, Nordisk Institutt, 2005 (jan.)–2007 (aug.)
Undervisningsleder ved LLE, 2007 (sept.)–2011 (jul.)
Leder av Utvalget for undervisning og internasjonalisering (UUI) ved LLE 2007 (sept.)–2011 (aug.)
Fagkoordinator, nordisk språkvitenskap, 2013 (aug.)–2016 (jul.)
Leder av programstyret i nordisk språk og litteratur 2016 (aug.)–2018
Medlem av Fagråd for Språksamlingene, 2019–2022
Medlem av instituttrådet ved LLE 2021–2025
Forskningsadministrative verv
Vararepresentant i forsknings- og formidlingsutvalget (FFU) ved LLE, 2015–2017
Medlem av Fagråd for humaniora og kunst, Det islandske forskningsrådet, 2023–
Prosjekter og prosjektledelse
ISLEX (islandsk-skandinavisk ordbok på nettet), 2003–2013
ISLEX, etterarbeid ved ordboken, 2014–
Derivational Networks (2016–2018). Prosjektledere: Alexandra Bagasheva, Lívia Körtvélyessy, Pavol Štekauer og Salvator Valera.
Bedømmelseskomitéer
2011 Norsk som andrespråk (teorifag)
2012 Tre stillinger ved ISLEX-prosjektet, Universitetet i Bergen
2013 Norsk for utlendinger (norskkursene, 2 stillinger)
2013 Doktorkomité (administrator)
2016 Lektor ved Leksikografisk Institutt, Islands Universitet
2016 Opprykk fra lektor til dosent ved Leksikografisk Institutt, Islands Universitet
2018 Nordisk språkvitenskap (administrator)
2018 Norsk som andrespråk (teorifag-Prisme) (administrator)
2021 Midlertidig stilling i norrøn filologi (leder).
2022 Lektorstilling ved Universitetet i Tromsø
2022 Tre stipendiatstillinger ved LLE, Universitetet i Bergen
2023 Doktorkomité
2024 Medlem av komité for en stilling innenfor Norsk ordbok
2025 Doktorkomié
Masterveiledning
Ida Haugum H16. Vegen inn i språket
Kjersti Sørum Mjelde. V18. Forsterkende forledd i norsk.
Håkon Remøy. V20. Fugesammensetninger i tre vestnorske dialekter.
Petter Steensnæs Morland. V20. En studie av kodeveksling, emoji og emotikon i Facebook Messenger samtaler.
Isak Johnsson. V21. En studie av norvagisering og hybrider i norske avistekster 2012–2019.
Solveig Helle Jonsbråten. V21. Suffiks- eller ordaktig. Grammatisk og semantisk analyse av -aktig i norsk.
Marie Gunnarsdotter Svedal. V21. Ei undersøking av importord og kodeveksling i fire norske humor- og underhaldningspodkastar.
Kristin Bondevik Høvding. V24. En undersøkelse av engelske innslag, slang og banneord i seks norske ungdomspodkaster.
Helene Hjørnevik. V24. Om påvirkning fra sosiale medier på ungdommers skriving i skole- og fritidssammenheng.
Hilde-Karin Aardal Leknes. V25. Om engelske innslag i tekster og fiktive meldinger hos elever i grunnskole og videregående skole.
Dessuten har jeg veiledet mange semesteroppgaver på BA- og MA-nivå.