Ekstremtørke får røsslyng til å blomstre tidligere

I Norge forventer vi mer ekstremvær i framtiden. Vi ser både perioder med svært mye nedbør og perioder med ekstrem tørke.

– Tidligere har vi observert massedød av røsslyng langs store deler av norskekysten etter tørkeperioder. Det viste tydelig at arten er sårbar for ekstrem tørke. Derfor ønsker jeg å forstå hvordan planten reagerer når den utsettes for slike forhold over tid, forteller Kristine Birkeli, stipendiat ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen.

Snart skal hun presentere forskningen sin foran et dommerpanel og publikum i formidlingskonkurransen Forsker Grand Prix (se faktaboks). 

Liten plante med stor betydning

Røsslyng er en nøkkelart i kystlyngheiene, noe som betyr at den er svært viktig for mange andre arter. Insekter får pollen fra blomstene, dyr lever i og rundt planten og de eviggrønne bladene er god mat for villsau på vinterbeite. 

– Røsslyng er et eget lite økosystem og den lille planten har en stor kulturhistorisk betydning, sier Birkeli.  

Røsslyng lever vanligvis i rundt 25 år. Med årene gir den mindre næring til beitedyr. Derfor har det lenge vært tradisjon for lyngbrenning, der gammel røsslyng brennes bort slik at ny og mer næringsrik vegetasjon kan etablere seg. Forskning har vist at tradisjonell bruk av kystlyngheia er den beste måten å sikre at vegetasjon tåler mer ekstremvær. 

135 planter under lupen

Studien ble gjennomført på Lygra, der det er satt opp felt med ulik grad av takdekke over vegetasjonen. 

Gjennom ett år ble 135 planter studert, og forskeren registrerte blant annet når de dannet blader, vokste og begynte å blomstre. Hun studerte også forskjellen mellom unge og eldre planter. Eldre planter produserer færre blader og begynner å blomstre tidligere og mer intensivt enn de unge gjennom et år. 

Dette tyder på at alder er en form for stress som gjør at planten prioriterer reproduksjon fremfor vekst. 

Blomstrer tidligere og produserer flere blomster

– De eldste plantene er minst påvirket av tørke, mens effekten er tydelig hos unge planter. De begynner å blomstre tidligere og produserer flere blomster. Resultatene viser at røsslyng, enten den er stresset av høy alder eller ekstrem tørke, prioriterer å sikre neste generasjon, forklarer forskeren.  

Funnene har betydning for hele økosystemet rundt røsslyngen. Mange pollinatorer er avhengige av at blomstringen skjer på riktig tidspunkt. 

Når tørke fører til tidligere blomstring, kan det oppstå en ubalanse mellom når plantene tilbyr næring og når pollinatorene er aktive. Det kan gi mindre tilgang på mat for insektene og skape utfordringer i samspillet mellom planter og pollinatorer. 

Rødlistet naturtype

Røsslyng i seg selv er ikke utrydningstruet. Derimot er kystlyngheia, som er habitatet den dominerer, en truet naturtype som står på rødlista.

Siden andre verdenskrig har vi mistet om lag 90 prosent av kystlyngheiene. Dette skyldes blant annet arealendringer, skogplanting, endrede driftsformer i landbruket og at tradisjonell lyngbrenning mange steder har opphørt. Kystlyngheia er avhengig av aktiv skjøtsel for å opprettholdes. 

Kunnskap om hvordan røsslyng reagerer på tørke kan derfor bli viktig for framtidig forvaltning av denne naturtypen.

– Røsslyngen kan virke liten og beskjeden, men den er en svært viktig plante med en travel kalender. Hvordan den responderer på klimaendringer kan få konsekvenser langt utover planten selv, avslutter forskeren.