Forsker på politisk ulikhet

I mer enn en tiår har professor Yvette Peters ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen, forsket på demokrati og forholdet mellom borgere og myndigheter. Arbeidet hennes dreier seg om politisk ulikhet og mekanismene som påvirker demokratisk representasjon, blant annet hvorfor noen grupper blir bedre representert enn andre.

Hvor godt fungerer egentlig demokratiet?

Interessen for borgernes plass i politikken fikk Peters under doktorgradsarbeidet ved European University Institute (EUI) i Firenze. Der undersøkte hun hvordan politiske institusjoner påvirker folks politiske deltakelse og atferd. Da hun kom til Universitetet i Bergen som postdoktor i 2013, videreutviklet hun denne forskningen og rettet oppmerksomheten mot representasjon og forholdet mellom velgere og politiske myndigheter.

I 2017 mottok hun et Starting Grant fra Trond Mohn forskningsstiftelse. Tildelingen gjorde det mulig å etablere en forskergruppe og gå nærmere inn i disse spørsmålene gjennom prosjektet The Politics of Inequality: How Representative Democracy (Mal-)Functions in Europe.

Gjennom prosjektet undersøkte Peters og kollegene økende politisk ulikhet og manglende politisk representasjon i våre demokratiske institusjoner. Dette gjorde de blant annet ved å samle inn store mengder data om samspillet mellom innbyggere og offentlige myndigheter.

Prosjektet tok utgangspunkt i to sentrale demokratiske begreper. Det ene var representasjon, altså i hvilken grad politiske beslutninger gjenspeiler borgernes preferanser. Det andre var politisk likhet, som handler om hvorvidt ulike grupper har like gode muligheter til å få sine interesser ivaretatt i politiske prosesser.

– Vi fant flere utfordringer knyttet til politisk representasjon. Et av funnene våre var at personer med høy inntekt og høy utdanning ofte er bedre representert politisk enn personer med lite utdanning og færre økonomiske ressurser, sier Peters.

Utvikler nytt forskningsprosjekt

I dag er Peters professor ved Institutt for sammenlignende politikk ved UiB. Hun trekker fram at instituttets sterke fagmiljø og støtten fra kolleger gjør instituttet til et godt sted for å jobbe med ambisiøse forskningsprosjekter.

Her arbeider hun nå med et nytt prosjekt som undersøker en annen form for skjev representasjon. Hun er særlig opptatt av mekanismene som gjør at enkelte grupper kan mobilisere så mye politisk støtte at de opptar en uforholdsmessig stor del av den politiske agendaen, selv om synspunktene deres ikke støttes av flertallet.

Prosjektet bygger videre på metodene som ble utviklet gjennom The Politics of Inequality-prosjektet. En viktig nyvinning her var etableringen av Panel of Elected Representatives (PER), som i dag er kjent som Norsk politikerpanel. 

Peters tok initiativ til panelet og ledet arbeidet i fem år. Ved å kombinere data fra panelet med spørreundersøkelser blant befolkningen, fikk forskerne et godt grunnlag for å sammenligne innbyggernes holdninger med politikernes holdninger og prioriteringer.

Like rettigheter, ulike muligheter

Erfaringene fra dette arbeidet vil stå sentralt også i det nye prosjektet, hvor Peters planlegger å analysere og sammenligne data fra 16 land. Målet er å få bedre kunnskap om en utfordring mange demokratier står overfor: hvordan sikre at alle borgere har like muligheter til å bli hørt i politikken.

– Vi ser forskjeller i politisk representasjon og innflytelse i demokratier over hele verden. Det fører til at disse demokratiene ikke fungerer slik de er ment å gjøre, fordi noen grupper har større muligheter enn andre til å påvirke den politiske dagsordenen og politiske beslutninger. Derfor er det viktig å forstå bedre hvilke mekanismer som skaper disse forskjellene, sier Peters.