Migranter: Uvurderlige arbeidere, usikre liv

Ny forskning fra postdoktor Ann Cathrin Corrales-Øverlid viser hvordan sprik mellom arbeids-, migrasjons- og velferdspolitikken kan gjøre migranter lettere å utnytte.

Av: Åshild Nylund

Publisert: (Oppdatert: )

Portrett av Ann Cathrin Corrales-Øverlid
Postdoktor Ann Cathrin Corrales-Øverlid er en del av den nye generasjonen migrasjonsforskere ved Universitetet i Bergen. Hun forsker på hvordan migranter lever sine hverdag- og arbeidsliv og hvordan erfaringer, ambisjoner og økonomiske praksiser formes i møte med bredere sosiale og historiske prosesser. Foto: Åshild Nylund, UiB

Prekært arbeid som strukturelt problem

Migranter er ofte overrepresentert i det som kalles «prekært arbeid» – jobber preget av  usikre kontrakter, uforutsigbar inntekt og få rettigheter. Dette henger sammen med blant annet usikker oppholdsstatus, begrenset tilgang til velferdstjenester og strukturelle forhold i arbeidsmarkedet.

Postdoktor Ann Cathrin Corrales-Øverlid ved Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Bergen har gjort dette til kjernen i sin forskning.

– Jeg ønsker å forstå hva som gjør det lettere å utnytte migranter, men også hva som faktisk beskytter dem og hvor de finner beskyttelse, sier hun.

Systemene virker mot hverandre

Corrales-Øverlid utfordrer en utbredt tendens i politikken, og til dels også i forskning, at arbeid, migrasjon og velferd behandles som atskilte felt. Forskningen hennes viser at sårbarhet for utnyttelse sjelden oppstår innenfor ett system – den oppstår i skjæringspunktet mellom dem.

– Eksponering for utnyttelse skapes ofte i skjæringspunktet mellom systemene. Derfor må vi se dem i sammenheng, forklarer hun.

Et konkret eksempel: mange velferdsordninger krever stabile, langvarige arbeidskontrakter for å utløse rettigheter, samtidig som stadig flere jobber er midlertidige eller oppdragsbaserte. For migranter i dette skjæringspunktet blir resultatet både økt usikkerhet og økt eksponering for utnyttelse.

– Med den ene hånden forsøker politikere å bedre vilkår gjennom arbeidslivsreguleringer, samtidig som de med den andre strammer inn på vilkårene for opphold, og gjør folk mer utsatt, sier forskeren.

Fra uformelle bedrifter i Peru til plattformøkonomi i Norge

Forskningen bygger på feltarbeid i flere land, blant annet Peru, USA, Egypt og Norge.

I Peru fulgte Corrales-Øverlid kvinner i den uformelle økonomien, uten regulerte arbeidsforhold. I USA studerte hun kvinner fra Peru som drev egne bedrifter, mange av dem var papirløse migranter.

Forskeren sitter ved et bord med mat
En del av Corrales-Øverlids feltarbeid ble gjort i California i USA. Her hjelper hun en peruansk kvinne å selge mat i hennes uformelle cateringbedrift i Los Angeles. Foto Marco Antonio Corrales Cárdenas

Hun har nylig vært på feltarbeid i Egypt hvor hun intervjuet sudanesiske kvinner som har flyktet til Kairo i lys av den pågående krigen og som har startet egne bedrifter der. 

I Norge undersøker hun blant annet bygg- og renholdsektoren og den voksende plattformøkonomien – matlevering, renholdstjenester og liknende arbeid som bestilles gjennom apper. 

– Ved å sammenligne ulike institusjonelle kontekster kan vi bedre forstå hva som faktisk skaper beskyttelse og hva som gjør mennesker utsatt for utnyttelse, sier hun.

Hvor går folk når systemet ikke strekker til?

Corrales-Øverlid flytter perspektivet fra institusjoner til menneskene selv. I stedet for å spørre hvilke systemer som finnes, spør hun hvor folk går når de trenger hjelp.

– De fleste møter et trygt og regulert arbeidsliv i Norge. Samtidig ser vi at enkelte bransjer i randsonen av arbeidslivet er preget av usikre forhold og grov utnyttelse, og migranter er ofte overrepresentert i disse sektorene, sier Corrales-Øverlid.

Hun peker på utfordringer som lønnstyveri, manglende overtidsbetaling og manglende tilgang til rettigheter som sykepenger og feriepenger.

Mange migranter søker eller blir vist videre til støtte utenfor de tradisjonelle støttestrukturene i velferdsstaten og arbeidslivet. Ideelle organisasjoner som Caritas, Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon spiller ofte en viktig rolle.

– Disse aktørene tar i praksis over funksjoner vi vanligvis forbinder med fagforeninger eller offentlige institusjoner, sier hun.

Paradoks på tvers av land

Corrales-Øverlid beskriver også et paradoks hun mener forskningen hennes synliggjør:

– I USA har jeg møtt papirløse migranter som lever under svært tøffe forhold, med streng migrasjonskontroll og lite offentlig velferdsbeskyttelse. Likevel klarer mange å skape seg relativt stabile liv gjennom arbeid i den uformelle økonomien og gjennom sosiale nettverk.

– Samtidig ser vi at migranter med oppholds- og arbeidstillatelse i Norge, et land som er kjent for å tilby trygge arbeidsvilkår, kan havne i svært prekære situasjoner og stå uten tilgang til rettighetene resten av befolkningen tar for gitt.

Dette driver forskningen hennes videre.

– Jeg er opptatt av å forstå hvordan både formelle og uformelle beskyttelsesmekanismer fungerer, og hvordan migranter navigerer i dem for å skape seg anstendige liv gjennom arbeid, avslutter hun.

Les mer om temaet

Kilder

Corrales-Øverlid, A. C. (2024). «Alle vet at Norge er best»: Kampen mot prekære og utnyttende arbeidsforhold i det norske arbeidslivet og velferdssamfunnet. Norsk antropologisk tidsskrift, 35(3–4), 217–235. https://doi.org/10.18261/nat.35.3-4.7 (ekstern lenke) 

Corrales-Øverlid, A. C. (2023). Food as a social weapon: Peruvian immigrant entrepreneurs claiming home, belonging, and distinction in Southern California. Ethnic and Racial Studies, 46(15), 3338–3359. https://doi.org/10.1080/01419870.2023.2193244 (ekstern lenke)

Bendixsen, S. K. N., & Corrales-Øverlid, A. C. (2024). Velferdsstatens nådeløse optimisme. Norsk antropologisk tidsskrift, 35(3–4), 129–148. https://doi.org/10.18261/nat.35.3-4.2 (ekstern lenke) 

Ann Cathrin Corrales-Øverlid