Vil utvide kunnskapen om unge med barnevernserfaring

I sitt doktorgradsprosjekt har Nawar Sayyad undersøkt denne problemstillingen fra flere perspektiver. Hun har intervjuet både unge voksne mellom 19 og 23 år og snakket med fagpersoner og hjelpere i frivillige organisasjoner. 

Sayyad er stipendiat ved Institutt for helse, miljø og likeverd (HEMIL) ved Det psykologiske fakultet.  

I arbeidet har hun satt søkelys på unge som får hjelp av barnevernet. Alle har vokst opp med mer enn én kultur – de fleste flyttet til Norge som yngre barn sammen med familien sin. Noen av de hun har intervjuet kom alene til Norge som flyktninger. 

– Felles for alle er at de har en migrasjonserfaring, forteller hun.  

Utgangspunktet for forskningen var at det mangler kunnskap om hvilke behov denne gruppen har når de gradvis skal bli selvstendige. For eksempel når de skal inn i et utdanningsløp, skaffe seg egen bolig eller søke jobb.  

Krysskultur gir andre behov

Engasjementet har kommet av at Sayyad selv har jobbet med ettervern i barnevernet. Hun har også egenerfaring med det å vokse opp med flere kulturer. 

– Jeg vet av erfaring at disse ikke møter samfunnet på samme måte som jevnaldrende som kun har vokst opp med én kultur. Men det finnes lite forskning som har sett spesifikt på subgrupper av unge voksne med barnevernserfaring. Dermed kan en gå glipp av viktige nyanser og forskjeller, sier Sayyad. 

I studien har det kommet fram at mange opplever etnisk diskriminering. Dette gjelder både på jobbmarkedet, i boligmarkedet og i skoleverket. 

– Det deltakerne forteller om, er erfaringer med stigmatisering, diskriminering og rasisme i hverdagen. Flere opplever samtidig at barnevernet i liten grad har spurt om eller tatt opp disse erfaringene. Da kan man spørre om hjelpeapparatet får et tilstrekkelig bilde av de utfordringene noen av disse ungdommene står i, sier Sayyad. 

Et annet hovedfunn er at de unge ofte ikke får hjelp til å navigere de ulike kulturene de lever med. 

– Flere av deltakerne beskriver at de ikke fikk støtte til å utforske og bevare sin kulturelle bakgrunn. De forteller at dette førte til jeg beskriver psykologisk og emosjonell smerte, fordi de i stor grad måtte finne ut av spørsmål knyttet til identitet og tilhørighet på egen hånd. Derfor etterlyser de et barnevern som i større grad støtter positiv identitetsutvikling og hjelper unge med å finne svar på spørsmål som: «Hvem er jeg med alle mine kulturer?», sier Sayyad.

Problemene vokser seg store 

Fagpersonene som er intervjuet i doktorgradsprosjektet jobber i barnevern, NAV, videregående skole, kommunale tiltak eller frivillige organisasjoner. 

På tvers av fokusgruppene har det kommet fram at behovene de unge uttrykker handler om at mye har vært vanskelig over lang tid. 

– Det handler om utenforskap, om dårlig økonomi og om at skolen eller barnevernet ikke har fanget opp hjelpebehov som da blir store når de blir unge voksne, forklarer Sayyad. 

Enkelte har også psykiske diagnoser, men som først blir oppdaget i overgangen til voksenlivet. Dette gjør ofte overgangen ekstra krevende. 

– På ulike måter forstår ikke systemet familiene, og omvendt. De frivillige fungerer ofte som brobyggere, både fordi mange familier har begrenset tillit til barnevernet og skolen, og fordi tjenestene selv kan oppleve utfordringer med å komme i posisjon til å etablere gode relasjoner og samarbeid med familiene, sier Sayyad.

Gleder seg til å formidle

Nawar er en av åtte kandidater fra UiB som i år deltar i Forsker Grand Prix i Bergen. 

38-åringen sier hun ser fram til til å formidle om et tema hun brenner for – og som har vært lite prioritert. 

– Det er veldig nyttig å brette ut arbeidet mitt for et annet publikum og i et annet format. Det er gøy hvis det kan skape engasjement rundt forskningen min. Jeg gleder meg!