Forskning

Forskning i Fiskeimmunologi gruppen inkluderer grunnleggende karakterisering og funksjonsstudier av fiskens immunceller, og uttrykking av immungener i forhold til infeksjon og immunstimulering. Forskningen omfatter også cellelinjer fra laks og rognkjeks for studier av leukocyttfunksjoner. Flowcytometri og cellemarkører (som MAbs) er i utstrakt bruk, og gruppen arbeider kontinuerlig med etablering av nye protokoller for utvidet bruk av flowcytometri for studier av fiskens immunsystem. Vi gjør også nytte av transkriptomanalyser og RT-qPCR for studier av genekspresjon.

I Rønneseth’s gruppe gjøres både grunnleggende og anvendt forskning med fokus på fiskens immunresponser mot ulike agens. En viktig del av gruppens arbeid er å bidra til bedre fiskehelse og velferd gjennom forskning knyttet opp mot fiskens responser ved profylaktiske tiltak slik som vaksinasjon.

I Haugland’s gruppe er hovedfokuset utvikling av mRNA vaksiner til fisk, og ulike aspekter knyttet til dette som f.eks. optimalisering av mRNA vaksinen, formulering av lipid nanopartikler for effektiv levering av mRNA vaksinene, samt innate og adaptive immunresponser.

Hos akvatiske dyr er huden, gjellene og tarmene de slimete ytre lagene som fungerer som frontlinjebeskyttelse mot skadelig overflatekontakt, partikler, patogener og kjemikalier. Slimet produseres av vevets slimhinneepitel som skiller ut mucin (geldannende glykoproteiner) sammen med mange andre komponenter. Slimhinner er essensielle lagre for antimikrobielle stoffer, og en fysisk barriere som bekjemper patogenangrep. Mikrobiomet i det utskilte slimet reflekterer spesifikke aspekter ved miljøet. Slimhinner er semipermeable barrierer, en del av det medfødte immunforsvaret, og fungerer som et levende interaktivt grensesnitt mellom det akvatiske miljøet og organismen.

Fiskenes slimhinnehelse er en god indikator på sykdomsresistens på grunn av de mangfoldige og potente bestanddelene som skilles ut av slimhinneceller. Dette slimet inneholder kritiske immunfaktorer som antimikrobielle peptider, lysozymer, lektiner, proteaser, C-reaktivt protein, fosfataser, esteraser, immunoglobuliner og komplementfaktorer. I tillegg gir vevssammensetningen og cellekarakteristikkene tydelig indikasjoner om fisken utfordres av omgivelsene sine eller ikke, lenge før sykdom bryter ut.

Vedlikehold av fiskens slimhinnehelse er en svært effektiv strategi for å minimere sykdomsrelaterte tap i fiskepopulasjoner. Vi har utviklet og kommersialisert den første semi-automatiserte helsemålstandarden for fisk, VERIBARR™ (ekstern lenke) (verifisering av barrierer), og publisert det første settet med referanseverdier for homeostase i hud og gjeller hos laks og 11 andre oppdretts- og villfiskarter. Vi har også de første standardiserte databasene for fiskehud-, gjelle- og tarmhelse i land- og sjøbaserte akvakultursystemer for enkel tolkning.

Pittman’s gruppe ser på effekter, sammenligninger, og monitorering av ulike intervensjoner og oppdrettssystemer på kvaliteten og helsen til den primære immunbarrieren hos akvatiske dyr.

Bruk av en helsestandard bringer oss alle til bærekraft i fiskeproduksjon.
 

Mikroorganismer er veldig små, men også veldig mange. De bor i et bredt spekter av habitater, inkludert jordsmonn, det globale havet, skyer, hydrotermale systemer og dyphavssedimenter. Til sammen spiller de en nøkkelrolle i den globale elementsyklusen og jordens klima. Mikroorganismer er sentrale deler av en rekke bioteknologiske anvendelser og er sentrale for at alle økosystemer skal fungere.

I Dahle’s gruppe forsøker vi å forstå de grunnleggende prinsippene som dikterer samspillet mellom miljøforhold og mikrobiell aktivitet: Hvordan formes mikrobielle samfunn av miljøet og hvordan formes miljøer av mikrober? For å besvare spørsmålene våre bruker vi en systembiologisk tilnærming der vi kombinerer numerisk modellutvikling, modellvalidering, modellsimuleringer, feltstudier og kontrollerte eksperimenter, og bioinformatiske analyser av '-omics'-data.

En sentral del av vår forskning fokuserer på mikrobiell biofilm i resirkulerende akvakultursystemer (RAS). Biofilm i RAS-biofiltre er en nøkkelkomponent i RAS og bidrar til vannrensing, for eksempel fjerning av ammoniakk som produseres av fisk eller andre dyr i systemet. I vår forskning bidrar vi til å besvare spørsmål om hvordan RAS-biofilmer etablerer seg, hvordan de endrer seg over tid, hvordan de reagerer på ulike operasjonelle prosedyrer, og hvordan dette påvirker den generelle kjemiske og biologiske dynamikken i RAS-systemet.