Forskergruppa Sosiolingvistikk og språkendring

Medlemmene av forskergruppa driver forskning, utdanning og formidling knyttet til sosiolingvistikk og språkendring. Kjernen i gruppa er faste ansatte forskere ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier som arbeider innenfor dette feltet. I tillegg kommer postdoktorer, stipendiater og mastergradsstudenter som til enhver tid arbeider med sosiolingvistiske og språkhistoriske prosjekter.

Bilde av Norsk ordbok, bind 6, stående oppreist og åpen. Nedenfor boken står teksten: "I sjøleskapet på sjøkkenet har jeg en sjilo sjøttkaker og i en sjele i sjellern litt sjyllingsjøtt som jeg sjøpte av ei sjempesjekk sjerring i en sjosk i Sjinsarvik. Kjærlighet eller sjærlighet. — Foto: Kåre Sørum/Hallingdølen

Tilhørighet

Om forskergruppen

Alle levende språk er i kontinuerlig forandring. Dette har flere og komplekse årsaker, som vi langt fra forstår til bunns. Én viktig grunn er at hver ny generasjon må lære språket på nytt. Barn lærer språk spontant, uten organisert og systematisk undervisning, og i denne overførings- og tilegnelsesprosessen kan det oppstå små avvik fra én generasjon til den neste. Det var trolig dette som førte til at ungdom i Bergen for ca. 40 år siden begynte å gi opp den tradisjonelle kje-lyden og i stedet tok i bruk sje-lyden, slik at uttalen av f.eks. kjekk og sjekk falt sammen.

En annen viktig årsak er at når språkbrukeren har alternativer til disposisjon for å uttrykke et gitt innhold, vil valget ofte avhenge av hvordan en de ønsker å idenfifisere seg med, snakker. Vekslingen mellom f.eks. eg og jeg i Bergen er et eksempel på dette. Bruker omgivelsene dine jeg, vil du selv lett velge det samme. Bruker de eg, blir dét lett valget.

I et helt annet omfang er det noe lignende vi ser, når bergensmålet nå ser ut til å fortrenge de tradisjonelle strilemålene rundt byen. Dette skjer tydeligst der tilflyttinga fra Bergen er stor, slik at byen og bykulturen sprer seg med barn av bergensforeldre som preger barne- og ungdomsmiljøet gjennom de moderne sosialiseringskanalene, altså barnehage og skole. Sentraliseringa av ungdomsskole og videregående skole er nok viktige katalysatorer for de nye språkmønstrene som ungdommene legger seg etter. Slik blir de gamle lokalsamfunnene urbanisert – også språklig. Har f.eks. folketallet vokst til det dobbelte i løpet av ett eller to tiår, kan resultatet være at besteforeldregenerasjonen snakker en striledialekt, mens deres barnebarn kan høres helt bergenske ut. Særlig gjelder det hvis en av foreldrene til barnebarna er tilflyttet bergenser.

Publikasjoner

Vitenskapelige artikler og bøker

Ragnhild Lie Anderson

2015. Bugge, Edit og Ragnhild Lie Anderson. “Dialect and other explanatory factors in subconscious verbal guise tests”. In: Acta Linguistica Hafniensia.
2014. Sandøy, Helge, Ragnhild Lie Anderson og Maria-Rosa Doublet. 2014. «The Bergen dialect splits in two». I: Braunmüller, Kurt m.fl. (red.). Stability and Divergence in Language Contact. Factors and mechanisms: 239 – 263. Amsterdam: John Benjamins Publishing Company.
2010. «Medvitne og umedvitne haldningar til bergensk, austlandsk og strilemål hjå ungdomar i Åsane.» I: Danske Talesprog. Bind 10: 80 - 107.København: Museum Tusculanums Forlag.
2007. Nynorskkompetanse og haldningar til nynorsk hjå studentar i "nynorskland". I: Akselberg, Gunnstein og Johan Myking (red.). Å sjå samfunnet gjennom språket. Heidersskrift til Helge Sandøy på 60-årsdagen 14.06.2007: 23 – 31. Oslo: Novus.
2004. Språk og språkhaldningar hjå ungdomar i Sogndal. Dr. art. avhandling. Bergen: Nordisk institutt.
1998. Variasjon og endring i sogndalsdialekten. I: Målbryting. Skrifter frå prosjektet Talemålsendring i Noreg. Nr. 1. Hovudoppgåve. Bergen: Nordisk institutt.

Edit Bugge

Under arbeid. Bymål og industrisamfunn. I B. Mæhlum (red): Bind III, Norsk språkhistorie. Oslo: Novus
Under trykking. Ragnhild Lie Anderson og Edit Bugge: Dialect as an explanatory factor in subconscious verbal guise tests. Acta Linguistica Hafnensia
Under trykking. Randi Neteland og Edit Bugge. Språkendringer de siste to hundre år i byer og på industristeder. I H. Sandøy (red): Talemålsutviklinga i Noreg etter 1800. Oslo: Novus
2015. Språktradering i Bolsøy. En variasjonslingvistisk analyse med vekt på familietilhørighet som sosial variabel. Avhandling for ph.d.-graden, UiB
2012. Edit Bugge og Beinta í Jákupsstovu. Manningin av sjúkrarøktarfrøðingum.I E. Andreassen m.fl (red.): Malunarmót. Tórshavn: Fróðskapur
2011. Noen metodiske utfordringer knyttet til orddødsstudier. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs skrifter. 2011(1): 177−200
2010. Foreldrebakgrunn som utvalgskriterium og sosial variabel i norsk sosiolingvistikk. Maal og Minne 2010/2: 79-101
2010. The role of ‘family’ in intergenerational dialect transmission in Shetland. I R. M. Millar (red.): Northern Lights, Northern Words. Selected Papers from the FRLSU Conference, Kirkwall 2009. Aberdeen: University of Aberdeen.

Gjert Kristoffersen

Under trykking. Tonelagsnøytralisering i våmhusmålet i Ovansiljan. Nordica Helsingiensias.
Under trykking. Med medforf. Arne Torp. Fonologi. Mønster. Norsk språkhistorie I, red. av Helge Sandøy. Oslo: Novus.
2014. Med medforf. Hanne Gram Simonsen. A corpus-based study of apicalization of /s/ before /l/ in Oslo Norwegian. The Oxford Handbook of Corpus Phonology, red. av J. Durand, U. Gut, & G. Kristoffersen, 214-239. Oxford: Oxford University Press.
2011a. Cirkumflekstonelaget i Oppdal. Norsk lingvistisk tidsskrift 29.221-62.
2011b. Quantity in Old Norse and modern peninsular North Germanic. Journal of Comparative Germanic Linguistics 14.47-80.
2010. Fra jamvekt til etterleddstrykk og tonelag 3: Kvantitetsomleggingen i Ovansiljan. Maal og Minne 2010.1-57.
2008. Level stress in North Germanic. Journal of Germanic Linguistics 20.87-159.
2007. Jamvektseffekten. En fonetisk analyse av jamvekt i nordgudbrandsdalsdialekten. Norsk lingvistisk tidsskrift 25.187-232.

Helge Sandøy

Sandøy, Helge. Norsk talemål etter Aasen. I: Jan Ragnar Hagland & Åse Wetås (red.), Ivar Aasen ute og heime – om moderne språkdokumentasjon etter Ivar Aasen. Skrifter 2015, 1. S. 90–109. Trondheim: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
Sandøy, Helge. Austlandsk etter 1800. I: Helge Sandøy (red.), Talemål etter 1800. Norsk i jamføring med andre nordiske språk, 151–171. Oslo: Novus
Sandøy, Helge. Vestlandsk etter 1800. I: Helge Sandøy (red.), Talemål etter 1800. Norsk i jamføring med andre nordiske språk, 193–216. Oslo: Novus.2015 (under publisering). Med medforf. Agnete Nesse. Språkendring. I: Helge Sandøy (red.), Mønster. Norsk språkhistorie I. Oslo: Novus.
2014. Somme har nok høyrt eitkvart om kvantoren nokon før.” I: Janne Bondi Johannessen & Kristin Hagen (red.), Språk i Norge og nabolanda. Ny forskning om talespråk, 261–289. Oslo: Novus.
2013. Linguistic globalization: Experiences from the Nordic laboratory. I: Eline Zenner, Gitte Kristiansen (eds.), New Perspectives on Lexical Borrowing. Onomasiological, methodological and phraseological innovations (Language Contact and Bilingualism), 225–249. Berlin: De Gruyter Mouton.
2012. Syntaktisk og semantisk styrt dativ. I: Unn Røyneland og Hans-Olav Enger (red.), Fra holtijar til holting. Språkhistoriske og språksosiologiske artikler til Arne Torp på 70-årsdagen, 319–338. Oslo: Novus.
2011. Frå tre dialektar til tre språk. Språklig og ideologisk. I: Gunnstein Akselberg & Edit Bugge (red.), Vestnordisk språkkontakt gjennom 1200 år, 19‒38. Tórshavn: Fróðskapur.
2011. Romsdalsk språkhistorie. Frå runer til SMS – og vel så det. Oslo: Novus. 343 s.
2009. Standardtalemål? Ja, men ...! Ein definisjon og ei drøfting av begrepet. I: Norsk lingvistisk tidsskrift 2009, hefte 1 (årgang 27) s. 27-48.

Doktoravhandlinger

Ragnhild Gjefsen: Naturleg nok: Naturlegheit og sosial variasjon i norsk scenespråk på 1900-talet (2024). Lenke til avhandling.

Edit Bugge: Språktradering i Bolsøy. En variasjonslingvistisk analyse med vekt på familietilhørighet som sosial variabel (2015). Lenke til avhandling.

Randi Neteland: Koinéforming av industristedtalemål. En sosiolingvistisk studie av språkutviklingen i Sauda og Årdal de siste hundre årene (2014). Lenke til avhandling.

Reidunn Hernes: Talemål i endring?: ein longitudinell studie av talemålsutvikling og språkleg røyndomsoppfatning hjå ungdomar i Os (2006). Lenke til avhandling.

Ragnhild Haugen: Språk og språkhaldningar hjå ungdomar i Sogndal (2004). Lenke til avhandling.

Magnhild Selås: Dialektal variasjon og endring aust på Agder: beskrive og forklart ved to språklege variablar (2003)

Masteravhandlinger

Mali Elisabeth Dahl: En sosiolingvistisk studie av endringer i kristiansundsdialekten (2024). Lenke til avhandling.

Kaja Wiik: «Æ blir å savn Vågan»: En sosiolingvistisk undersøkelse av fire dialekttrekk i en kommune i Nordland (2024). Lenke til avhandling.

Cecilia Hestmann Walseth: Nynorsk og dialekt som scenespråk på Det vestnorske teateret - En sosiolingvistisk variasjonsanalyse av språklig praksis i teateret (2024). Lenke til avhandling.

Ingeborg Marie Dahle Bynjulvsen: En sosiolingvistisk undersøkelse av talemålsvariasjon som uttrykk for språkholdninger i dubbede TV-program hos NRK og Disney (2023). Lenke til avhandling.

Vetle-Einar Nordgård Mikkelsen: Person- og numerusbøyinga av verb i diplom frå Bergen og Voss 1430–1465. Ein variasjonslingvistisk analyse (2023). Lenke til avhandling.

Celine Weisenfeld: Genussammenfallet i bergensdialekten. Genus i mellomnorske brev fra 1400-tallet (2023). Lenke til avhandling.

Lene Embretsen Strand: Talemålsendringer i Solør (2022). Lenke til avhandling.

Sunniva Hindenes Sætre: Ei sosiolingvistisk samanlikning av to språktrekk i endring: Realisasjon av 'det' og 'r' i ei bygd i Nordhordland (2022). Lenke til avhandling.

Øystein Sandve: Er oljen den nye oljå? Ei undersøking av grammatisk hokjønn i Stavanger (2022). Lenke til avhandling.

Hanna Elvik Slettebakken: "Me e jo både stril og ostring" - En sosiolingvistisk undersøkelse av bevisste og underbevisste språkholdninger på Osterøy (2022). Lenke til avhandling.

Ranghild Molumyr Rooney: Haldningar til dialekter blant ungdom i Herøy: Ei haldningsgransking på Søre Sunnmøre (2022). Lenke til avhandling.

Hanna Storstrand Reknes: Å være organisk som seg selv-En kvalitativ sosiolingvistisk studie av det moderne scenespråket (2021). Lenke til avhandling.

Andrea Aletti: Tonelagsrealisering i møte mellom austnorsk og vestnorsk. Ein fonetisk og fonologisk analyse av tonelag i Åseral, Bygland og Hornnes (2021). Lenke til avhandling.

Ingrid Gulbrandsen Årdal: Standard og dialekt i to kyrkjesokn i Bjørgvin. Ei kvalitativ sosiolingvistisk undersøking av språkleg praksis i to ulike kyrkjesokn i Bjørgvin bispedøme (2021). Lenke til avhandling.

Saher Rafei Tari: “Du veit … di syns liksom an e ganske strilete” En sosiolingvistisk undersøkelse av osterøydialekten (2021). Lenke til avhandling.

Berit Helle Jonsbråten: En fonoleksikalsk undersøkelse av fonemene /æ/ og /e/ i talemålet på Bryne (2021). Lenke til avhandling.

Martin Sorge Folkvord: Normer i et ikke-normert skriftspråk – en studie av talemålsnær skriving på Facebook Messenger blant trondheimere (2020). Lenke til avhandling.

Øystein Hassel: En sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet på Laksevåg i Bergen (2019). Lenke til avhandling.

Marie Lund: Talemålsvariasjon på Vest-Karmøy (2019). Lenke til avhandling.

Rut Heradstveit: Språkendringer på Lista. En sosiolingvistisk studie i tilsynelatende tid (2018). Lenke til avhandling.

Liv Torunn Tjelmeland: Språket i Åkrafjorden – ei sosiolingvistisk gransking av dialekten i to fjordbygder (2016). Lenke til avhandling.

Lid, Hallvard: «Men Odda e’ jo da naturle’ sentere’ fỳ oss, dao.» Ei sosiolingvistisk gransking av variasjon og endring i dialekta i Ullensvang herad (2015). Lenke til avhandling.

Ingrid Doublet. Randaberg, den grøne landsbyen. Ei sosiolingvistisk undersøking av talemålet i Randaberg (2015). Lenke til avhandling.

Kroken, Agnes: Talemålet i Bærum. En sosiolingvistisk undersøkelse av talemålet hos unge i Bærum (2014). Lenke til avhandling.

Rød, Hild M.: Molde bymål. Ein kvantitativ korrelasjonsstudie i verkeleg tid (2014). Lenke til avhandling.

Slettebø, Kjersti W.: «Men det er klart at av og til må eg jo legga om». Ei sosiolingvistisk gransking av situasjonsbetinga variasjon i Hå kommune (2014). Lenke til avhandling.

Lianes, Anna: Endringar i talemålet i Åram på Søre Sunnmøre. Ei sosiolingvistisk gransking i tilsynelatande tid (2013). Lenke til avhandling.

Bøe, Per S.S.: Språkendringer sør på Jæren. En sosiolingvistisk studie i virkelig tid fra Ogna (2013). Lenke til avhandling.

Ødegård, Randi: Dialektutvikling hos barn og ungdom på industristadane Odda og Tyssedal (2013). Lenke til avhandling.

Doublet, Maria-Rosa R.: Bare fra Bergen, eller fra Fana i Bergen? En intern språkkrig mellom bergensvarietetene (2012). Lenke til avhandling.

Myklebust, Elinn D.: Årdalsdialekten – ein koiné? Ei sosiolingvistisk gransking av talemålet i Årdal 65 år etter industriutbygginga (2012). Lenke til avhandling.

Nornes, Marianne: Bergensk i Bergenhus – ei sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet i Bergenhus bydel (2011). Lenke til avhandling.

Aasen, Kristine: Stavanger-dialekten 30 år etter. Ei sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet i Stavanger (2011). Lenke til avhandling.

Fossheim, Marie: Språket på Midøya – en sosiolingvistisk oppfølgingsstudie av talemålene på ei øy i Romsdalen (2010). Lenke til avhandling.

Villanger, Silje: «Da hadde vært litt kult visst vi hadde snakka strilsk om hondra år». Ei sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet i Øygarden (2010). Lenke til avhandling.

Aasmundseth, Kathrine: «I den store sammenhengen er me jo bergensarar». Bevisste og underbevisste språkholdninger i Øygarden (2010). Lenke til avhandling.

Neteland, Randi: «vann og kan og mann». En sosiolingvistisk studie av nn-variabelen og andre språktrekk blant ungdommer i Narvik (2009). Lenke til avhandling.

Birkeland, Mariann: «Dei e teite og dei e mær stril enn oss» : ein komparativ analyse av talemål, haldningar og samfunnsforhold i nordhordlandskommunane Meland og Radøy (2008). Lenke til avhandling.

Nodland, Evy: «Dai æ sånne byassa så saie sj fårr kj å sånn». En sosiolingvistisk undersøkelse av kj- og sj-sammenfallets spredningsmønster fra Stavanger til Egersund (2008).

Aasmundtveit, Olav: Høtt skjer'a?: ei sosiolingvistisk gransking av talemålet til unge i Vest-Telemark (2008). Lenke til avhandling.