Master Project Example - Deglasiasjonen i de midt-skandinaviske fjellene – bredemte sjøer og en katastrofal tapning

Prosjektbeskrivelse
Etter brefremstøtet i yngre dryas og dannelsen av Tautra-morenen i Trondheimsfjorden, trakk innlandsisen seg østover mot de sentrale områdene av de skandinaviske fjellene. Da innlandsisen etter hvert smeltet forbi vannskillet langs grensen mellom Norge og Sverige ble dreneringingen blokkert mellom det smeltende isdekket i øst og det topografiske vannskillet i vest. Dette førte til dannelsen av en rekke bredemte sjøer i Jämtland. Den største av disse bresjøene dekket et areal på ca. 3500 km2, noe som tilsvarer 10 ganger størrelsen til Mjøsa. Disse enrome bresjøene drenerte vestover mot Trondheimsfjorden via et passpunkt i vannskillet.

I de dype bredemte sjøene trakk breen seg raskt tilbake ved kalving, noe som førte til stadig tynning av det resterende isdekket. Etter hvert som isdekket smalnet og trykket fra bresjøene økte, kollapset til slutt isdemningen. Dette førte til en katastrofal tapning (jøkullaup) på tvers av midt-Sverige og en reversering fra et vestlig utløp mot Trondheimsfjorden til en østlig drenering ved Østersund mot Østersjøen. Kunnskapen om timingen og varigheten for disse bredemte sjøene og de katastrofale tapningene er begrenset, som gjør det vanskelig å bedømme hvordan innlandsisens siste fase ble påvirket av disse bresjøene. I tillegg til den naturhistoriske verdien, er dette interessant for å forbedre projeksjonene og forståelsen for isdynamikken til store ismasser i lys av de raske globale
temperaturøkningene. Vi håper å få bedre innsyn i denne siste fasen av istiden i Skandinavia ved å undersøke sedimentkjerner fra Veresvatnet i Verdal kommune. Veresvatnet ligger like nedenfor passpunktet og er det største bassenget langs bresjøenes dreneringsløp.

Forskningsspørsmål:
- Hva slags sedimenter er avsatt i Veresvatnet?
- Hvilke landformer og prosesser i nedslagsfeltet kan knyttes til sedimentene?
- Hva kan sedimentkjernene fortelle om deglasiasjonen i området?
- Kan sedimentene knyttes til de bredemtesjøene i Jämtland og når opphørte sedimentasjonen av glasiale sedimenter?

Foreslåtte emner i spesialiseringen (60 stp) 
GEOV230 / Glasialgeologi (høst, 10 stp.)
GEOV223 / Kvartære havnivåendringer (høst, 10 stp) (kan bli erstattet av annet emne)
GEOV226 / Lab- og metodekurs i kvartærgeologi (høst, 10 stp.)
GEOV225 / Feltkurs i kvartærgeologi og paleoklima (vår, 10 stp.)
GEOV326 / Kvartære miljø, prosesser og utvikling (vår, 10 stp.)
GEOV229 / Geomorfologi (vår, 10 stp.)  (kan bli erstattet av annet emne)

Særskilte krav for opptak til prosjektet 
Ferdigheter i GIS er en fordel

Felt- lab- og analysearbeid
Studenten skal gjennomføre en kvartærgeologisk kartlegging av Veresvatnets nedslagsfelt ved hjelp av feltarbeid (1-3 uker) og studie av flyfoto og LiDAR. Denne kartleggingen skal settes i sammenheng med den allerede kartlagte glasialgeomorfologien i Jämtland. Det kvartærgeologiske kartet og relevante terrengmodeller skal utarbeides i ArcGIS for å visualisere og analysere resultatene. Studenten skal være med på kjernetakning i felt og innhente data fra sedimentkjernene ved bruk av ulike metoder og verktøy på sedimentlaboratoriet på UiB (EARTHLAB) (ca. 2-3 måneder).