Du får studere de ytre prosessene som har formet og former landskapet, samspillet mellom naturlige prosesser og menneskelig påvirkning og hva det betyr for bosetning, arealbruk og miljø. Studiet har et fokus på norske forhold. 

På masterstudiet i natur- og miljøgeografi lærer du å utforme og gjennomføre et eget forskingsprosjekt under veiledning. Du vil få erfaring med ulike metoder for innsamling av data i felt og innhenting av data og informasjon fra andre kilder som satellittdata, LIDAR, kartdatabaser, klimadata, osv. Du får ferdigheter til å analysere, visualisere og tolke relevante data for å rekonstruere og diskutere mulige årsaker til og effekter av klima-, miljø-, vegetasjon- og landskapsendringer.  

Karrieremuligheter  

Natur- og miljøgeografer har et variert arbeidsmarked i offentlig og privat sektor som følge av bredden og den praktiske tilnærmingen i faget. Geografer kan jobbe som GIS-konsulenter, prosjektledere, ingeniører, rådgivere, planleggere og saksbehandlere i kommuner, fylkeskommuner, statsforvalteren og andre statlige etater som Statens kartverk, Staten vegvesen og NVE (Norges Vassdrags- og Energidirektorat). Andre karriereveier er som konsulenter i næringslivet, innen skoleverket, høgskole- og universitetssektoren eller som forskere ved ulike forskingsinstitutt. Mastergrad i natur- og miljøgeografi kvalifiserer for videre doktorgradsstudier.   

Typisk tematikk som naturgeografer og miljøgeografer jobber med:   

  • kartlegging og analyse av drivkreftene bak miljø-, landskap- og klimaendringer og hvordan vi kan tilpasse oss konsekvensene 
  • analyser basert på kart og geografiske informasjonssystem (GIS) 
  • analyse av bruk og forvaltning av naturressurser og areal 
  • planlegging og utvikling av bærekraftige steder og byer for framtida 
  • bruk av bærekraftsperspektiv i analyse av samfunn, miljø og ressursbruk  

Utdanningsløp semester for semester

Her er en oversikt over emner som inngår i de ulike semestrene når du velger studieretning natur- og miljøgeografi.

Geografi (bachelor)

1. semester

  • GEO110 Kartografi og tematiske kart
  • GEO113 Klima, oseanografi og biogeografi
  • GEO125 Økonomisk globalisering, produksjonssystem og miljø

2. semester

  • GEO111 Landformdannande prosessar
  • GEO124 Regional utvikling

3. semester

  • GEO131 Mat, miljø og bærekraftig utvikling
  • GEO215 Geografiske informasjonssystem: Teori og praksis
  • EXPHIL Examen philosophicum, seminar- eller eksamensmodell

4. semester

Frie studiepoeng/utveksling.
Les mer om utveksling.

Du kan bytte plass på 4. og 6. semester etter hva som passer best.

5. semester

Frie studiepoeng/utveksling. Anbefalt frie studiepoeng ved UiB:

  • GEO260 Praksisemne i geografi
  • GEO283 Geografiske tilnærmingar til klimatilpassing og -forebygging

6. semester

Velg studieretning natur- og miljøgeografi.

  • GEO204 Kvantitativ metode
  • GEO212 Terrestriske klima- og miljøendringar
  • GEO291 Natur- og miljøgeografisk feltkurs

Natur- og miljøgeografi (master)

Første semester:

Obligatorisk:

GEO319 – Theory of Science and Research Design for Physical and Environmental Geographers 

Velg to emner:

GEO313 – Field and Laboratory Methods in Physical Geography
GEO318 –  Hydrology, Groundwater and Water-Related Geohazards
GEO330 – Theories of Sustainable Land Use 

Milepæl 1: Presentasjon av prosjektbeskrivelse i desember.

Andre semester:

Velg tre emner:

GEO316 – Practical Skills in Remote Sensing and Spatial Analysis 
GEO317 – Special Topics in Geography 
GEO341 – Master Level Field Course in Physical Geography
Emner på UNIS/Institutt for geovitenskap/Institutt for biovitenskap/andre institusjoner som førehandsgodkjennes av Institutt for geografi.

Milepæl 2: Presentasjon av teori, forskingsdesign og planar for feltarbeid i mai.

Tredje og fjerde semester:

GEO350 – Master´s Thesis in Geography (60 studiepoeng)

Milepæl 3: Posterpresentasjon av data, funn og metodologi i november.

SØKNADSFRIST 15. APRIL

SPØR OSS!