Breer og klima

En bre er en masse av snø og is som vesentlig ligger på land, og som er eller har vært i bevegelse. Breer styres av to hovedfaktorer:

• Nedbør i form av snø gjennom året
• Temperatur i smeltesesongen om sommeren 

Breer dannes der det kommer mer snø enn det smelter om sommeren på en terrengoverflate. Der denne betingelsen er oppfylt kan en få etablert platåbreer. I tillegg kan en få dannet lavereliggende botnbreer der vindtransport har ført til ekstra anrikning av snø i større forsenkninger i terrenget. Skjer det endringer i nedbør i form av snø, sommertemperatur eller fremherskende vindretning vil dette påvirke breene. Breene vil vokse om det blir mer snø om vinteren enn det smelter om sommeren, og omvendt. Endring i fremherskende vindretning om vinteren kan føre til en annerledes fordeling av vindtransportert snø som igjen kan føre til at noen mindre breer forsvinner, mens andre etableres. Breer er derfor sensitive indikatorer på klima, og fungerer som klimasystemets «kanarifugl» ved at de tidlig fanger opp endringer. 

Likevektslinjen på en bre er den høyden der akkumulasjonen i form av snø er like stor som ablasjonen på slutten av den årlige smeltesesongen. På norske breer i likevekt med klima eksisterer det et nært ikke-lineært (eksponentielt) forhold mellom den årlige akkumulasjonen og temperaturen gjennom smeltesesongen. Dette forholdet kan uttrykkes som en ligning («Liestøl-ligningen») og innebærer at hvis enten temperaturen i ablasjonssesongen eller den årlige akkumulasjonen som snø (gjort om til vann) er kjent, så kan den andre faktoren regnes ut. En proksy er data fra en naturlig informasjonskilde som indirekte gjenspeiler variasjoner i det fenomenet en ønsker å vite mer om. Ved for eksempel å bruke data fra en uavhengig proksy for sommertemperatur i «Liestøl-ligningen» kan dette brukes til å beregne variasjoner i vinternedbøren i form av snø bakover i tid hvis høyden på likevektslinjen er kjent.

Prognoser for menneskeskapte klimaendringer i dette århundret indikerer et «villere og våtere» klima med høyere midlere lufttemperatur, økt nedbør og mer ekstremvær. For Norge innebærer dette en rekke utfordringer knyttet til sikring av transport og bebyggelse, men også for produksjon og fremføring av fornybar energi som vannkraft. Slike endringer kan være når på året nedbøren kommer, om den kommer som regn eller snø, varmere somre, eller som ekstremhendelser. Alt dette kan vi få et tidlig varsel om ved å studere breer i fortid og nåtid for å forstå og forberede oss på hva som kan inntreffe i nær fremtid.