Om forskningsprosjektet

Personer med demens er en svært sårbar gruppe på grunn av deres utfordringer til å kommunisere problemene de opplever og sin lidelse. Forekomsten av demens forventes å tredobles innen 2050 i Europa. Studier viser at sykehjemspasienter ofte opplever atferdsmessige og mentale endringer som uro, depresjon, angst, psykose og søvn- og appetittforstyrrelser. I tillegg opplever 40 % til 60 % regelmessig smerte. Ved langt fremskredet demens er de fysiske, mentale og sosiale evner mer og mer redusert, noe som gjør det utfordrende å finne den riktige behandlingen. Forekomsten av smerte, pusteproblemer og angst øker mot livets slutt. Nesten 40 % dør uventet. For lite eller for mye medisinering kan forverre disse symptomene, noe som reduserer deres livskvalitet. 

En større forståelse av livets siste fase for personer med demens er derfor avgjørende for å gi dem bedre omsorg og behandling. Hvis vi kan gjenkjenne tegnene på at pasienten er i sluttfasen, kan vi varsle pårørende og gjøre slutten så behagelig og beroligende som mulig for både pasientene og familiene deres.

Såg du NRK-reportasjen om prosjektet 25.11.24? Hvis ikke, kan du se det på denne lenken  (ekstern lenke)(trykk på «11. Demensklokke» som er under videoen så kommer du direkte til innslaget.) Du kan også lese det som artikkel på denne lenken (ekstern lenke).

Målsetning

Målet med 5-D-prosjektet er å utvikle metoder og verktøy som kan gi oss en mer presis forståelse av smerte og symptomer for personer med demens som nærmer seg livets slutt.  Vi vil benytte kliniske spørreskjema og sensorteknologi til å overvåke pasientenes smerte og plagsomme symptomer samt adferdsmessige og psykologiske endringer ved demens over tid.

Bruk av sensorteknologi

I prosjektet bruker vi bærbar sensor teknologi (Garmin Venu-smartklokke) som registrerer puls, oksygenmetning og bevegelse. Videre bruker vi en radarinstallasjon, Somnofy, som registrerer søvnmønster, respirasjon, bevegelse og lys- og luftkvalitet på rommet. 

Utfyllende delstudier

Samtidig gjennomfører vi to komplementære delstudier:

DIPH.DEM (Digital phenotyping in people with dementia) og ORAL.DEM (Oral health in people with dementia at the end of life). 

DIPH.DEM-studien koordineres av stipendiat Lydia Boyle og undersøker endringer i aktivitet hos sykehjemspasienter med demens over tid. Studien finansieres av Helse Vest og utføres i samarbeid med Bergen Røde Kors sykehjem. DIPH.DEM fungerer som en pilotstudie for 5-D prosjektet.

ORAL.DEM er også finansiert av Helse Vest. Manal Mustafa, Ph.d., tannlege, leder denne delen av prosjektet, og Farzana Haque, tannlege, fungerer som odontologisk forskningsassistent og undersøker munnen og tannhelsen hos personer med demens under sykehjemsoppholdet. Personer med demens er i høy risiko for å utvikle tannsykdommer, noe som kompliserer situasjonen deres ytterligere. Denne studien tar sikte på å evaluere tannhelsen til personer med demens ved livets slutt og avgjøre hva som er de beste tiltakene for å forbedre tannpleien.

Pårørendestudien: Høsten 2025 startet vi Pårørendestudien, en del av en doktorgradsavhandling som utforsker etiske aspekter ved bruk av sensorteknologi hos personer med kognitiv svikt som ikke lenger er i stand til å gi informert samtykke til å delta i et forskningsprosjekt. 

Tverrfaglig team

Med Bettina S. Husebø som prosjektleder, Monica Patrascu som koordinator for modellutviklingen, postdoktorene Brice Marty og Kamilla Haugland-Pruitt, doktorgradsstudent Anne Therese Hatle og studiesykepleier Tanja Lukkari, er 5-D-teamet et sterkt tverrfaglig team med et bredt felt av kompetanse. Videre er vi i gang med å rekruttere postdoktorer og forskere innen ingeniørfag og odontologi. 5-D-prosjektet involverer mange mennesker med ulik bakgrunn, som leger, sykepleiere, tannteknikere, ergoterapeuter, dataforskere og nevrologer. 

Opplæringsmøter

Vi gjennomfører jevnlige opplæringsmøter for personalet på deltakende sykehjem, for å etablere en felles forståelse og for å vise alle involverte hvordan de skal bruke spørreskjemaene og teknologien.

Samfunnsmessig betydning

Resultatene av 5-D prosjektet kan gi relevant informasjon om hvordan vi kan gi best mulig og persontilpasset behandling for personer med demens. En bedre forståelse av hvordan, hvorfor og når personer med demens nærmer seg livets slutt, vil gi kunnskap som også kan overføres til andre fagfelt eller sykdommer. Dette kan forbedre livskvaliteten, inkludert i livets aller siste fase, og gi bedre og individuell palliativ behandling til alle som ikke kan formidle belastende symptomer eller smerte. På lang sikt håper vi å kunne støtte eldre voksne gjennom hele den siste fasen også hjemme hos seg selv. 

Status så langt

Etiske godkjenninger er innhentet fra Nasjonal (NEM) og Regional forskningsetisk komité (REK). Ti sykehjem i Bergen og Voss har sluttet seg til prosjektet. Foreløpig er rekrutteringsprosessen og opplæringsmøtene startet i seks sykehjem: Bergen Røde Kors sykehjem, Stiftelsen Metodisthjemmet, Stiftelsen Domkirkehjemmet i Bergen, Stiftelsen Betanien Bergen, Stiftelsen Adventistkirkens Sykehjem Nordås og Vetleflaten Omsorgssenter. 

Datainnsamlingen er allerede startet i de første sykehjemmene, og vi anslår å ha gjennomført første målinger hos ca. 80 deltakere i 2024. Målet er å inkludere 480 personer.

Se også gjerne våre nyhetsbrev for 5-D-prosjektet her.

Les tidligere nyhetsoppslag om prosjektet i denne artikkelen og i denne artikkelen.

Finansiering

Studien er finansiert av Det europeiske forskningsrådet (ERC) (ekstern lenke), Universitetet i Bergen og Helse Vest.

Logoene til det Europeiske forskningsrådet, UiB, og Helse Vest.
Foto ERC, UiB, HV

Samarbeidsprosjekt

Initiativtager for studien er Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS) ved Universitetet i Bergen (UiB). SEFAS er også er en del av Neuro-SysMed (ekstern lenke), et senter for klinisk behandling av og forskning på nevrologiske sykdommer. SEFAS samarbeider også med Institutt for klinisk odontologi (UiB) og Haraldsplass Diakonale Sykehus (ekstern lenke)i dette prosjektet. 

Vi har også tilknyttet en uavhengig rådgivende etisk komité, bestående av Jenny van der Steen, PhD, ekspert på palliativ behandling, University of Leiden (Nederland), Marija Slavkovik, PhD, ekspert på kunstig intelligens, UiB, og Rune Samdal, brukerrepresentant, UiB.

Vi har også tilknyttet en referansegruppe med internasjonale og nasjonale eksperter: Ipsit V. Vahia, MD, Ph.d., geriatrisk psykiati, digital phenotyping, Harvard Medical School, McLean (USA), Heather Allore, MD, Ph.d., bioinformatikk, Yale University (USA), Siren Eriksen, Ph.d., sykepleievitenskap, Nasjonalt senter for aldring og helse, Oslo (NO), og Malgorzata A. Cyndecka, Ph.d., lovgivning, UiB (NO).

Teknologi og spørreskjemaer

Teknologi i 5-D og DIPH.DEM:

  1. Garmin Venu smartklokke: måler aktivitet, oksygenmetning og hjertefrekvens. 
  2. Somnofy radarinstallasjon: måler søvn, respirasjon, bevegelser og lys- og luftkvalitet i rommet. 

Spørreskjemaer som brukes:

  • Clinical dementia scale (KDV)
  • General Medical Health Rating Scale (GMHR)
  • Clinical fragility scale (CFS)
  • NPI-NH (Neuropsychiatric Inventory – Nursing Home version)
  • P-ADL (personal activities of daily living scale)
  • MOBID-2 Pain Scale
  • InterRAI-Palliative Care (Mouth health)
  • ESAS (Edmonton Symptom Assessment System)

Brosjyrer

Er du pårørende til noen som du lurer på kan være med? Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon, og se gjerne brosjyren for sykehjemsbeboere/pårørende (ekstern lenke).  Manualen for deltakelse (ekstern lenke) kan også være nyttig.  

Personer

Prosjektleder
Prosjektmedlemmer