INDICAVE: Bruken av huler og hellere i Norge
INDICAVE prosjektet vil utforske hvordan huler og hellere i Norge ble brukt, hvem som brukte dem, og hvordan bruken endret seg i løpet av perioden fra 11.500 til 500 år siden. Et internasjonalt team av eksperter vil grave ut nøkkellokaliteter på nytt ved hjelp av avanserte metoder og analysere arkeologiske, botaniske og zoologiske funn fra disse boplassene. Ved å bruke banebrytende analysemetoder har prosjektet som mål å skape et detaljert bilde av hvordan mennesker samhandlet med og endret økosystemer over tusenvis av år langs Norges kyst. Denne innovative forskningen vil gi nye innsikter i menneskets forhold til økosystemene de selv inngår i. Prosjektet er støttet av Norges Forskningsråd.
Om forskningsprosjektet
INDICAVE: Syntetisering av hule- og hellermaterialet i Norge som et indikatornett for å rekonstruere menneskelig økodynamikk gjennom hele holocen.
Hvem var huleboerne? Kunnskap om hvordan de levde og døde er avgjørende for å forstå hvordan mennesker og miljø har utviklet seg siden siste istid i Nord-Europa. Den store mengden av huler og hellere langs norskekysten er ideell for å studere dette forløpet, ettersom de ble brukt som boplasser, til ritualer og som gravsteder. Likevel har betydningen deres ofte blitt oversett, antakelig fordi mange folk – forskere inkludert – i lang tid har ansett huleboere som primitive og marginale. Dette har medført et stort kunnskapshull som vi ønsker å tette. Det unike forskninspotensialet til huler og hellere skyldes at de er beskyttet mot vær og vind, og at de er faste punkter i landskapet som mennesker har vendt tilbake til over tid. Disse egenskapene gjør at stadig nye avsetninger har bygget seg opp i tykke lag. I disse lagene er det bevart organiske rester som kan brukes til å lage tidslinjer og studere endringer over tusenvis av år. Dette er spesielt verdifullt fordi de fleste arkeologiske funnsteder ligger i friluft hvor organiske materialer har råtnet bort for lengst.
INDICAVE prosjektet vil utforske hvordan huler og hellere i Norge ble brukt, hvem som brukte dem, og hvordan bruken endret seg i løpet av perioden fra 11 500 til 500 år siden. Et internasjonalt team av eksperter vil lage en nasjonal database over disse stedene, grave ut nøkkellokaliteter på nytt ved hjelp av avanserte metoder og analysere arkeologiske, botaniske og zoologiske funn fra disse boplassene. Vi vil også studere hvordan økosystemet har endret seg over tid og sammenligne huler og hellere med åpne boplasser. Ved å bruke banebrytende analysemetoder, inkludert aDNA-analyser av menneskelige levninger funnet i huler og hellere, har prosjektet som mål å skape et detaljert bilde av hvordan mennesker samhandlet med og endret økosystemer over tusenvis av år langs kysten av Norge. Denne innovative forskningen vil gi nye innsikter i menneskets forhold til økosystemene de selv inngår i.
Målsettinger i prosjektet:
Hovedmålet med INDICAVE er å utforske hvordan huler og hellere var integrert i det samlede arkeologiske materialet fra Holocen tid langs kysten av Norge (11.500–500 kalibrerte år BP). Dette skal studeres gjennom fem sekundære mål: (1) Utføre nøkkelutgravninger og anvende avanserte metoder på fire huler og hellere som er strategisk valgt for å gi maksimal romlig og tidsmessig fordeling langs hele norskekysten. (2) Utforske bruken og rollene til huler og hellere ved å analysere deres artefakt- og faunamateriale, sammenlignet med tilsvarende funn på bosetninger i åpent landskap. (3) Utføre aDNA- og isotopanalyser av menneskelige levninger fra huler og hellere for å konstruere et tett prøvetatt Holocen transekt av demografisk, kostholdsmessig og genetisk variasjon. (4) Bygge opp den første nasjonale databasen over arkeologiske huler og hellere for å evaluere deres materielle kultur sammenlignet med det som finnes på åpne boplasser. (5) Konstruere et indikatornett basert på de utvalgte hule- og hellersekvensene og syntetisere langtidsrelasjoner mellom mennesker og økosystemer langs kysten av Norge i løpet av Holocen.
Møter i prosjektet
Oppstartsmøte Voss 4.-5. februar 2026
Feltarbeid i prosjektet
Skipshelleren, april 2026
Personer
Prosjektleder
Knut Andreas Bergsvik Prosjektleder
Erlend Kirkeng Jørgensen Prosjektpartner
Hanneke J.M. Meijer Prosjektpartner
Johannes Krause Prosjektpartner
Prosjektmedlemmer
Lotte Eigeland Vil gjøre analyser av littiske funn fra steinalder og sen steinbrukende tid fra utvalgde hellere og åpne boplasser
Asbjørn Engevik Vil gjøre analyser av keramikkmaterialet og sammenlikner med funn i graver og på åpne boplasser. Koordinerer naturvitensk. analyser
Lene Synnøve Halvorsen Vil gjøre paleobotaniske undersøkelser i felt, gjøre pollenanalyser og analysere makrofossiler
Kari Loe Hjelle Vil gjøre paleobotaniske undersøkelser
Katharina Lorvik Vil gjøre humanosteologiske analyser
Thomas Bruen Olsen Har ansvar for digital dokumentasjon under feltarbeidet og vil produsere en arkeologisk film fra prosjektet
Arne Jouttijärvi Vil gjøre metallurgiske undersøkelser av slagg og metall fra huler/hellere og åpne lokaliteter
Rådgivende gruppe
Marion Dowd Medlem av rådgivende gruppe
Charlotte Damm Medlem av rådgivende gruppe
Ben Fitzhugh Medlem av rådgivende gruppe
Peter Jordan Medlem av rådgivende gruppe
Felix Riede Medlem av rådgivende gruppe
Robin Skeates Medlem av rådgivende gruppe
Miikka Tallavaara Medlem av rådgivende gruppe
Kontakt
Prosjektleder prof. Knut Andreas Bergsvik
- Telefonnummer
- +4797741034
- E-post
- knut.bergsvik@uib.no