PAST2FUTURE: Fortidens landskap, fremtidens valg

"PAST2FUTURE: Fortidens landskap, fremtidens valg: Vår dype historie og den grønne omstillingens samfunnsmessige legitimitet" skal undersøke hvordan dyp historisk kunnskap kan legge til rette for en rettferdig og legitim grønn omstilling i Norge, med fokus på alpine og subalpine regioner der villrein er en sentral indikatorart. I dag står disse områdene overfor stadig større konflikter mellom utbygging av fornybar energi, naturvern og kulturminnevern. Ved å undersøke de virkelig langsiktige interaksjonene mellom mennesker og reinsdyr, mobilitetssystemer og arealbruk vil studien bidra til utviklingen av historiske modeller for bærekraft som vi mener vil utfordre moderne forestillinger om effektivitet, vekst og utnyttelse.

(ekstern lenke)

Video presentation of the trapping facility (ekstern lenke)

Ved hjelp av det analytiske begrepet «path dependency» undersøker vi hvordan tidligere tilpasningssystemer i fjellområdene har bidratt til å forme dagens kulturelle idealer, styringsstrukturer og konflikter knyttet til tilgang, ressursbruk og miljømessig bærekraft. Prosjektet fokuserer på tre sentrale beslutningsområder: konsesjonering og arealplanlegging for fornybar energi i fjellområder, forvaltning av villrein og verneområder, samt deltakelsesmekanismer for lokalsamfunn som berøres av omstillingstiltak.

Gjennom datainnsamling, feltarbeid, intervjuer, deltakende workshops, nasjonale undersøkelser og politisk analyse knytter prosjektet historiske arealbrukssystemer til dagens styringsutfordringer. Ved å integrere kultur- og naturhistorisk arv samt kulturelle verdier i beslutningsprosessene styrker prosjektet legitimiteten til den grønne omstillingen og hjelper beslutningstakere, kulturminneforvaltere og lokalsamfunn med å finne en balanse mellom økologisk ansvar og sosial rettferdighet.

Det er sendt inn en søknad om finansiering til Forskningsrådet under programmet «Forskning for en rettferdig og grønn omstilling».

Kort sammendrag av søknaden:

PAST2FUTURE

Prosjektet undersøker hvordan langsiktig historisk og miljømessig kunnskap kan bidra til en sosialt legitim og rettferdig grønn omstilling i Norges fjellområder, særlig der villrein lever. Disse landskapene påvirkes i økende grad av spenninger mellom utbygging av fornybar energi, bevaring av biologisk mangfold, vern av kulturarv og lokale interesser knyttet til arealbruk.

Problemstilling

Prosjektet tar for seg en vesentlig mangel i dagens forskning og politikk knyttet til omstillingen: Mens de økologiske og tekniske dimensjonene ved den grønne omstillingen er relativt godt forstått, mangler det en forståelse av hvordan historisk arealbruk, kulturelle verdier, styringsstrukturer og sosiale erfaringer former offentlig aksept, tillit, legitimitet og oppfatninger av rettferdighet i dag. I dagens politikkutforming behandles ofte klimatiltak, energiutvikling, naturvern og kulturarv som separate spørsmål, uten å ta hensyn til deres dype historiske sammenhenger og konfliktene som oppstår der disse områdene krysser hverandre.

Arbeidet med den grønne omstillingen i Norge er ikke bare en teknisk eller miljømessig utfordring, men også en sosial, historisk og etisk prosess. Prosjektet ønsker å finne ut hvorfor noen omstillingstiltak får bred støtte i befolkningen, mens andre møter motstand, og hvordan langsiktige perspektiver kan forbedre beslutningstaking og styring.

Hovedmål

Hovedmålet er å skape tverrfaglig kunnskap om overgangsveier i Norges høyfjellsområder ved å integrere funn fra arkeologi, miljø- og samfunnsvitenskap samt jus. Prosjektet tar sikte på å identifisere økologiske terskler, forstå langsiktige samspill mellom mennesker og miljø, samt forbedre styring, politikk og kulturminneforvaltning for å støtte en rettferdig, effektiv og samfunnsmessig legitim grønn omstilling.

Delmål

• Rekonstruere langsiktige forhold mellom mennesker og villrein, samt historiske arealbrukspraksiser, for å identifisere økologiske terskler og modeller for bærekraft.
• Undersøke hvordan utbygging av fornybar energi, bevaringsinitiativer og villmarkspolitikk omformer kulturlandskap og skaper konflikter.
• Analysere hvordan kostnader og fordeler ved overgangstiltak fordeles mellom lokalsamfunn og interessenter, og hvordan styring og juridiske rammeverk former oppfatninger av rettferdighet og tillit.
• Undersøke hvordan begreper som stiavhengighet, fellesgoder og villmark former politikk, styring, rettighetskrav og samfunnets aksept av overgangsveier.
• Utvikle kunnskap i samarbeid med interessenter og utarbeide praktiske politiske verktøy og anbefalinger som integrerer kulturarv i overgangsplanleggingen.

Tilnærming

Prosjektet integrerer arkeologiske og paleomiljømessige data med samfunnsvitenskapelig forskning, politisk analyse, spørreundersøkelser, intervjuer, feltarbeid og deltakende workshops. Med utgangspunkt i begrepet «path dependency» undersøker det hvordan historiske mønstre knyttet til mobilitet, ressursbruk, arealforvaltning og styring fortsatt preger dagens konflikter, verdier og miljørelatert beslutningstaking.

Tre beslutningsarenaer får særlig oppmerksomhet:

•    Tillatelser til utbygging av fornybar energi og arealplanlegging i fjellområder.

•    Forvaltning av villreinsområder og ulike verneområder.

•    Lokalsamfunnets deltakelse og innflytelse i endringsprosesser

Bidrag

PAST2FUTURE-prosjektet ser ikke på kulturarven og vår «dype historie» som en begrensning for utviklingen. I stedet ser vi på den som en verdifull kilde til kunnskap for bærekraftig styring. Ved å knytte dype historiske perspektiver til dagens styringsutfordringer, tar prosjektet sikte på å gi beslutningstakere, kulturforvaltere og lokalsamfunn bedre verktøy for å skape balanse mellom økologisk bærekraft, sosial rettferdighet og økonomisk utvikling. Målet er til slutt å styrke legitimiteten og den offentlige aksepten for Norges grønne omstilling.