Forskere tilknyttet Driv og det de forsker på
Forskere tilknyttet Driv forsker på flere ulike ting innen fagområdet samfunnsmedisinsk forskning. Her kan du gjøre deg kjent med de ulike områdene og finne informasjon om forskningsprosjekter, forskergrupper og andre initiativer knyttet til fagområdet.
Overgangsalderen
Kontaktperson: Inger Haukenes
En av tre kvinner får plager i overgangsalderen, noe som gir betydelig redusert livskvalitet og kan bidra til et forhøyet sykefravær.
Tausheten og stigma knyttet til kvinners overgangsalder har etterlatt seg et kunnskapsvakuum ikke bare hos kvinner, men også i helseutdanninger, helsetjenesten og norsk arbeidsliv. Dette gjør at kvinner som søker hjelp ikke ser på sine plager som mulig overgangsalderplager, men som smerter, nedstemthet, hodepine eller slitenhet. Disse plagene blir da plassert i gruppen "diffuse og generaliserte kvinneplager" som også er de viktigste årsakene til sykefravær for kvinner i denne aldersgruppen. Kvinner midt i livet er en stor ressurs i norsk arbeidsliv og står helt sentralt i håndtering av "eldrebølgen" i offentlige helsevesen.
Mange kvinner, som menn, i aldersgruppen fra 45 til 55 år, er på toppen av sin karriere og er ennå unge i et arbeidslivsperspektiv. Vi har derfor ikke anledning til å miste noen kvinner til lange sykefravær, arbeidsavklaring og uførepensjon, på grunn av plager i overgangsalderen.
Det er lite forskning på overgangsalder, arbeid og helse generelt. I en norsk kontekst er det per i dag ingen studier om "overgangsalder og arbeid". Internasjonalt viser funn at informasjon og kommunikasjon om overgangsalder på arbeidsplassen bygger ned stigma og bidrar til å redusere kvinners plager. Når det gjelder overgangsalder og sykefravær er det få studier og uklare svar, men i sum kan funnene peke på nedsatt arbeidskapasitet og høyere sannsynlighet for sykefravær. Studier viser også at kvinner med betydelige plager vurderer å skifte jobb, gå ned i stillingsprosent eller slutte i arbeid, samt at kontroll over egen arbeidssituasjon er en viktig faktor for å bli i jobb.
Så hva skal til for at kvinner med betydelige plager i overgangsalderen blir i jobb? Her kan nevnes; et positivt møte med primærhelsetjenesten; en leder som har kunnskap om overgangsalder og som er villig til å se på tiltak som kan redusere plagene; erfaringsutveksling blant kolleger; økt fleksibilitet og kontroll over arbeidssituasjonen; mulighet for å ta en pause; samt praktiske anordninger som temperaturkontroll, kaldt vann, arbeidsklær som puster med flere.
I prosjektet KLAR - Kvinnehelse, overgangsalder og arbeid som er finansiert av Grieg Foundation (2024-2027) er det fire satsningsområder for økt kunnskap.
I Studie 1 undersøkes overgangsalderen som erfart av kvinner og håndtert i helsevesenet og arbeidslivet i kontekst av den norske velferdsstaten. Her intervjues kvinner i og utenfor norsk arbeidsliv, ledere i privat og offentlig sektor, samt personell i offentlig og privat helsetjeneste for å få kunnskap om hva som kan fremme et bærekraftig arbeidsliv for kvinner i overgangsalderen.
I Studie 2 benyttes de unike norske helse- og velferdsregistrene til å undersøke variasjon i diagnosemønstre, helsetjenesteforløp og sykefravær hos kvinner midt i livet. Her konsentrerer man seg om det store bildet, som må ses i sammenheng med dybdekunnskapen fra Studie 1.
I Studie 3 utforskes relevans, nytte og tilpassing av Europeiske retningslinjer for overgangsalder i arbeidslivet (EMAS) til norsk arbeidsliv. Forskerne vil utfordre eksperter på ulike nivå i arbeidslivet, fra arbeidstakere til ledere og fagforeninger, til å uttale seg om EMAS og jobbe for en enighet om retningslinjer.
Det fjerde satsningsområdet pågår kontinuerlig og retter seg mot informasjon, kommunikasjon og kunnskapsdeling til bedrifter, organisasjoner, helsetjenesten og befolkningen. Dette prioriteres høyt for å dekke en økende etterspørsel av kunnskap om kvinnehelse, overgangsalder og arbeid.
Benbrudd
Kontaktperson: Bård Bogen
Benmineraltettheten øker fra vi er små og til vi er voksne. Deretter går den gradvis nedover, og vi blir mer utsatte for at ben kan brekke. Dette gjelder særlig for kvinner, da tapet av benmasse akselererer etter overgangsalderen. For mange er benmassetapet så stort at personen kan karakteriseres som benskjør eller osteoporotisk. Osteoporotiske brudd kalles ofte lavenergibrudd, hvilket vil si at brudd kan oppstå ved for eksempel fall fra egen høyde. Forskning har vist at kvinner har mye høyere forekomst av de vanligste lavenergibruddene, som håndleddsbrudd, kompresjonsbrudd i rygg, og hoftebrudd enn menn. Slike brudd kan ha stor innvirkning på helse- og funksjonsnivå, særlig med økende alder.
Å få et brudd eller en osteoporosediagnose kan være livsendrende, og mange reduserer aktivitetsnivået sitt betydelig fordi de er redde for å få flere brudd. Samtidig viser forskning at det er viktig å opprettholde aktivitetsnivået, både for generell helse og fordi fysisk aktivitet kan styrke skjelettet. Det er derfor behov for kompetanseøkning om hvordan man best skal råde eldre personer med lavenergibrudd med tanke på trygg trening og fysisk aktivitet.
Forskning viser videre at personer som har fått et lavenergibrudd er betydelig mye mer utsatt for å få nye lavenergibrudd. Det er derfor viktig at personer som har fått et lavenergibrudd fanges opp og gjennomgår en undersøkelse av bentettshetsstatus. Hvis personen har osteoporose kan egnet behandling (osteoporosemedisin og fallforebyggende trening) settes i gang. På mange sykehus internasjonalt er såkalte «fracture liaison services» (FLS) bygget opp, hvor eldre personer med brudd fanges opp og henvises videre til undersøkelse og behandling. Forskning viser at slike tilbud kan redusere risikoen for et nytt lavenergibrudd betydelig. I Norge finnes det flere sykehus med slike tjenester, men enda ikke i Bergen.
I forskningsgruppen Bergen Geriatric Research Group jobber forskere med å utvikle slike tilbud i Bergen. På Haraldsplass Diakonale Sykehus pågår nå et pilotprosjekt hvor personer som har vært innlagt på ortopedisk avdeling identifiseres og tilbys bentetthetsmåling og utredning av fallrisiko. Hensikten med piloten er først og fremst å skaffe seg erfaringer med de praktiske forholdene, og funnene vil kunne gi pekepinner på hvordan en FLS kan drives i Bergen. Det er videre sendt søknad om doktorgradsmidler for å utvikle et trenings- og informasjonstilbud til postmenopausale kvinner med osteoporose og osteoporotiske brudd.
Les mer om forskningsgruppen Bergen Geriatric Research Group
DiaMeno – Diabetes og menopause
Kontaktperson: Hilde Kristin Refvik Riise (ekstern lenke)
Å leve med diabetes kan i ulike faser av livet gi forskjellige utfordringer. Blant kvinner med diabetes kan overgangsalderen medføre særegne utfordringer. For eksempel kan endringen i hormonnivåer påvirke deres glukosenivåer, og mangel på kunnskap og erfaring om hvordan man best håndterer diabetes under overgangsalderen kan være en emosjonell belastning som påvirker livskvaliteten.
DiaMeno-prosjektet har som mål å gi en dypere forståelse av hvordan overgangsalderen påvirker hverdagen til kvinner med diabetes. Gjennom en pågående scoping review har vi som mål å identifisere, oppsummere og evaluere litteratur om plager og psykososiale aspekter ved overgangsalderen for kvinner med diabetes.
Vi planlegger dessuten tre empiriske studier. Blant kvinner med type 1 diabetes (T1D) ønsker vi å gjennomføre én kvantitativ og én kvalitativ studie; (1) undersøke assosiasjoner mellom belastningen av plager i overgangsalder og egenhåndtering av diabetes, glukosekontroll/-variasjon og diabetesrelatert stress, og (2) undersøke erfaringer med overgangsalderen. I tillegg planlegger vi med kvantitative metoder å (3) undersøke assosiasjoner mellom belastningen av plager i overgangsalder og angst og depresjon blant kvinner med og uten T1D.
DiaMeno-prosjektet utgår fra DiaBEST forskingsgruppe ved Høgskulen på Vestlandet. Prosjektet vil bidra med ny kunnskap som har som mål å forbedre kvaliteten på omsorgen og oppfølgingen av kvinner med diabetes som gjennomgår overgangsalderen.
Svangerskapsutfall relatert til fødeland
Kontaktperson: Eline Skirnisdottir Vik (ekstern lenke)
I dette tverrfaglige prosjektet studerer vi svangerskapsutfall blant innvandrerkvinner i Norge.
Innvandringspopulasjonen er i stadig endring, og i dag blir hvert fjerde barn i Norge født av en kvinne med innvandrerbakgrunn. Enkelte subgrupper av innvandrerkvinner har økt risiko for alvorlige svangerskapsutfall, som dødfødsel, prematuritet og morkakeløsning, samtidig som svangerskapsomsorgen i Norge i liten grad er tilpasset deres spesifikke behov.
Prosjektet bruker data fra Medisinsk fødselsregister (MFR) og Statistisk sentralbyrå (SSB) for perioden 1990–2021. Tilgangen til detaljerte opplysninger om svangerskap og fødsel, mors og fars fødeland, årsak til innvandring, oppholdstid i Norge og sosioøkonomiske forhold som utdanning og inntekt, gjør det mulig å utføre statistiske analyser med stor klinisk relevans.
Et delprosjekt inkluderer også data fra Norsk diabetesregister for voksne (NDR-A). Målet er å identifisere subgrupper av innvandrerkvinner assosiert med økt risiko for uheldige svangerskapsutfall, som dødfødsel, postpartum blødning og ikke-planlagte fødsler utenfor institusjon. Gjennom ny kunnskap ønsker vi å bidra til å utjevne uønskede forskjeller observert i praksis, og dermed redusere belastningen alvorlige utfall påfører familiene som rammes.
Les mer om prosjektet Svangerskapsutfall relatert til fødeland hos på hvl.no (ekstern lenke)
ComMid-prosjektet: Hvordan sikre jordmorkompetanse i fremtiden?
Kontaktperson: Erica Schytt (ekstern lenke)
Stor mangel på jordmødre, både i Norge, i Norden og globalt får konsekvenser for svangerskap,- fødsel- og barselomsorgen. For å dekke behovet for jordmødre trengs det ikke bare flere nyutdannede, vi må også utvikle strategier for å beholde erfarne jordmødre som kan gi god omsorg, og som kan veilede og trygge yngre kollegaer.
Forskerne i CompMid-prosjektet vil finne ut hvorfor mange jordmødre slutter i jobben og velger andre yrkesveier. Hva skal til for å få dem tilbake? Og hvordan skal man utdanne jordmødre for fremtidens omsorg, og sørge for at de blir værende i yrket?
Prosjektet har fått tildelt 12 millioner kroner fra Forskningsrådet og målet med CompMid er å bidra med kunnskap som gjør at beslutningstakere kan iverksette tiltak som er kunnskapsbaserte og som sikrer en bærekraftig svangerskap,-fødsel, -og barselomsorg.
Les mer om prosjektet i denne saken: Hvordan sikre jordmorkompetanse i fremtiden? (ekstern lenke)
Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest
Ønsker du å forske med kommunen innen helse og omsorg?
Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest er en kunnskapssatsing for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Samarbeidet ledes av Bergen kommune ved Byrådsavdeling for eldre, helse og omsorg (BEHO). Etat for barn og familie ved Byrådsavdeling for barnevern, sosiale tjenester og mangfold (BBSM) er også representert i samarbeidet.
Elleve kommuner og åtte forsknings- og utdanningsinstitusjoner samarbeider om å styrke forskning, innovasjon og kunnskapsutvikling i tjenestene – for at innbyggerne kan få de beste kunnskapsbaserte tjenestene
For at et forskningssamarbeid skal igangsettes må det sendes en formell henvendelse. Kunnskapskommunen tar imot henvendelser innen helse og omsorg fra forskere, masterstudenter og andre miljøer, primært fra våre FoU-partnere. Våre FoU-partnere er Universitetet i Bergen, Høgskolen på Vestlandet, NORCE, Helse Bergen, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Folkehelseinstituttet, VID vitenskapelige høgskole og Kristiania.
Finn mer informasjon og skjema for forskningshenvendelser på bergen.kommune.no (ekstern lenke)
