Dyphavstokt
Dyphavsforskning er krevende. Ved senteret er vi ikke bare avhengige av å bevege oss langt ut på havet i ugjestmilde farvann i nord, vi må dessuten forsere havdyp på mer enn 2000 meter for å nå frem til de biologiske og geologiske skattkamrene langs midthavsryggen. Dette arbeidet stiller høye krav til utstyr og teknologi. Under toktene våre tar vi i bruk forskningsfartøyene G.O. Sars (ekstern lenke) og Kronprins Haakon (ekstern lenke). AUV-systemet Hugin benyttes for å kartlegge havbunnen. Systemet har sensorer som detekterer kjemiske forbindelser som metan og karbondioksid i vannsøylen. Disse sensorene er essensielle under letingen etter nye hydrotermale felt. Den ubemannede, fjernstyrte undervannsfarkosten Ægir 6000 er en av få slike farkoster i verden som kan dykke ned til 6000 meters havdyp. I dyphavets mulm og mørke samler Ægir prøver, setter ut og henter opp eksperimenter og filmer det den støter på, slik at vi oppe ved overflaten får et innblikk i det unike miljøet som finnes her.
Etter tokt prosesseres prøvemateriale og data. Det er nå resultatene fra innsatsen som ble lagt ned i løpet av ukene på havet virkelig viser seg. Kanskje huser sedimentprøvene våre ukjente organismer som endrer konfigurasjonen på selve livets tre (ekstern lenke)? Toktdata er utgangspunktet for mesteparten av aktiviteten ved senteret. Dermed kan vi si at toktene utgjør ryggraden i forskningen vår.
Senteret har mye spennende videomateriale fra dyphavet. Ta gjerne kontakt med senteret derom du ønsker å bruke materialet. Her er et lite utvalg av våre videoer og mediebidrag:
- Live video opptak fra ÆGIR 6000 sin utforskning kan sees i vårt nyhetsarkiv.
- Lær mer om prøvetakning av manganskorper og vulkanske bergarter gjennom videoklipp fra sommertoktet 2019.
- TV2 Nyhetskanalen sendte direkte fra sommertoktet i 2017. Intervju med senterleder Rolf Birger Pedersen og Professor Ida Helene Steen kan sees her.