Langpraksis
På denne siden finner du utfyllende informasjon om langpraksis praksis på ettårig praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og på femårig lektorutdanning (5LU).
Hva er langpraksis?
Langpraksis viser til de to praksisperiodene i ettårig praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), og praksisperiodene i 5. og 8. semester i femårig lektorutdanning (5LU).
Praksisopplæringen er en integrert del av lektorstudiene. Informasjonen om praksisopplæringen bygger på gjeldende rammeplaner, studieplaner, emnebeskrivelser og forskrifter for lektorutdanningen og praktisk-pedagogisk utdanning.
Som student på PPU eller femårig lektorutdanning ved UiB, vil du bli utplassert ved en av våre praksisskoler i Bergen og omegn. Praksisskolene har alle en koordinator som er lektorsenteret sin hovedkontakt, og som har ansvar for blant annet organisering av praksis ved den enkelte skole.
Se også: Informasjon om PPU i kunst, musikk og design (ekstern lenke)
Skoleslag som UiB benytter
Vi har avtaler med både ungdomsskoler og kombinerte skoler. En kombinert skole har elever fra 1-10 trinn. Praksis blir normalt gjennomført på 8-10 trinn, som tilsvarer ungdomsskolen. Det kan forekomme at PPU studenter også har deler av praksis på mellomtrinnet (trinn 5-8).
UIB har praksisavtaler med videregående skoler knyttet til Vestland fylkeskommune. Vi har også avtaler med private videregående skoler.
Møte med skolen
Praksisskolen inviterer ofte til et førpraksismøte i forkant av praksis. Dette kan være fysisk eller digitalt. Det er ikke alltid det lar seg gjennomføre å ha møtet før praksis starter. Dersom du ikke har vært på omvisning på skolen før praksisundervisningen starter, forventes det at veilederne setter av tid til omvisning på skolen den første praksisdagen. Koordinator ved skolen har ansvar for å organisere utdeling av materiell, som skolebøker, læreplaner, nøkler og tilgang til skolens nettverk, og å ordne eventuell arbeidsplass med mer.
Parpraksis og praksis alene
UiB ønsker at studenter skal ha praksis sammen med en medstudent i ett av sine praksisfag, og individuell praksis i det andre praksisfaget. Parpraksis er et ideal som vi ikke alltid klarer å få til. Dersom du har praksis sammen med en medstudent (parpraksis) skal du samarbeide med medstudenten din om å planlegge undervisningstimer eller undervisningsperioder. I selve gjennomføringen av undervisning kan dere dele undervisningstimen mellom dere. I parpraksis skal dere begge alltid være til stede i alle timene, med unntak av enkelte alenetimer mot slutten av praksisperioden.
Når du har praksis i par med en annen student og ikke selv har ansvar for undervisning i en time, bør du fungere som hjelpelærer eller være en aktiv observatør.
Se også andre varianter av praksis:
Praksis i grupper på tre studenter
Noen ganger kan det være aktuelt å plassere dere ut i grupper på tre studenter. Vi har laget et forslag til hvordan denne type praksis kan organiseres: Undervisning og veiledning bør organiseres ved at dere har definerte roller og arbeidsoppgaver i undervisningen og veiledningen. Dere kan deles inn som «ener», «toer» og «treer», hver med sitt hovedansvar.
- Ener har hovedansvar for undervisningen eller undervisningsøkten
- Toer er enerens medlærer, og hjelper til ved behov.
- Treer er observatør og skal observere det som skjer i timen. Sammen med veileder bestemmer dere på forhånd hva observatør skal ha fokus på (eks. relasjoner, klasseledelse, formidling). Eller treer kan få bestilling fra eneren.
Dere skal rullere på å være ener, toer og treer. I starten av praksis kan dere dele på rollene innad i en undervisningstime, men etter hvert er det naturlig at den av dere som er ener har eneansvar for enkelttimer.
Veiledning i grupper på tre studenter
I veiledningen etter timen kan treeren gi tilbakemelding først, ut ifra sin observasjon. Deretter kan ener, toer og til slutt veiledere uttale seg om timen. Deretter kan det gjennomføres vanlig veiledning /refleksjon.
Veiledningen kan ikke utelukkende gjennomføres som gruppeveiledning dersom man har tre studenter. Studenter har krav på noe individuell veiledning.
Oppgavefordeling mellom partene i praksis
Praksisskolen, skolens koordinator, og praksisveileder har alle i samarbeid med lektorsenteret og praksisadministrasjonen, ansvar for at du som student får nødvendig informasjon om praksis og praksisveiledning.
Skolens koordinator har hovedansvar for veiledning og informasjon som omfatter skolen som helhet. Praksisveileder har ansvar for veiledning knyttet til undervisning.
Oppgavefordeling:
Oppgaver for skolens koordinator
Alle skolene UiB samarbeider med har en kontaktperson som i samarbeid med rektor ved skolen fungerer som et bindeledd mellom skolen og lektorsenteret. Skolens kontaktperson kalles koordinator.
Skolens koordinator skal:
- Utarbeide og sende timeplaner til praksiskoordinator ved UiB. Timeplanen bør inneholde faste tidspunkt for veiledning.
- Formidle materiell og informasjon fra UiB til veilederne på skolen
- Ta imot dere studenter ved skolen og å gi dere omvisning, informere om eventuell arbeidsplass og om mulig skaffe til veie lærebøker, nøkler og tilgang til datasystemet
- Sørge for at skolen sender inn forslag til sluttvurdering for hver student etter at praksisperioden er avsluttet
- Være bindeledd mellom dere studenter, skole, veiledere og universitet. Koordinator skal ta kontakt med praksiskoordinator ved UiB dersom det oppstår problemer eller spørsmål knyttet til praksis.
Praksisveilederen sine oppgaver
Praksisveileder skal være tilgjengelig for deg når du er på skolen. Veileder har hovedansvar for deg som student hele praksisperioden, og har særskilt ansvar for veiledning knyttet til din undervisning. Veiledere skal delta på møter som involverer deg som student.
Din praksisveileder skal:
- Sikre at du får nødvendig oppfølging og veiledning.
- Sørge for at du får den veiledningen du har krav på i henhold til oppsatte plan (minimum to timer per uke)
- Lage en felles plan for din (og din medstudents) praksis, i samarbeid med skolens koordinator.
- Diskutere veiledningsspørsmål med deg og din medstudent, dersom du har parpraksis
- Avtale tidspunkt for praksisbesøk fra UiB
- Være til stede under praksisbesøk fra UiB og i samtalen etterpå
- Veileder har ansvar for å sette seg inn i veilederrollens ansvarsområder, og kjenne til hvilke krav og forventninger det stilles til sin eller sine praksisstudenter. Veileder skal kjenne rutinene for tvil om bestått praksis, og for skikkethetsvurdering.
Sykdom hos veileder
Dersom veileder blir syk, eller får et uforutsett fravær på inntil 3 undervisningstimer, bør du som student vise skjønn og hvis mulig gjennomføre undervisningen som den delen av praksisopplæringen hvor du skal undervise klassen/gruppen alene.
Dersom veileder er fraværende mer enn 3 undervisningstimer, og skolen ikke kan skaffe vikar for veilederen, betraktes veiledningen din som opphørt. Både du og skolen har ansvar for å varsle praksiskoordinator ved UiB.
Hvis du påtar deg vikartimer for andre lærere på skolen eller veileders timer utenom de avtale undervisningstimene, skal dette avlønnes som vikartimer på vanlig måte. Disse timene regnes ikke som praksis.
Dine oppgaver som praksisstudent
Du har ansvar for å planlegge undervisning, utføre felles oppgaver, sørge for å få delta på aktiviteter listet i praksisloggen, drøfte erfaringer og behov for veiledning. Du skal delta aktivt i veiledning – også dersom du har praksis sammen med en medstudent, eller dersom dere er i en gruppe på tre studenter. Du har også ansvar for å delta aktivt i skolehverdagen på praksisskolen. Se også emnebeskrivelsen for praksisemnet du tar. I emnebeskrivelsen finner du læringsutbyttebeskrivelser og mål for praksis.
Om veiledning
Veiledning krever et nært samarbeid mellom deg som student og veileder. Parhospitering forutsetter også et nært samarbeid mellom deg og din medstudent. For at du skal ha størst mulig læringsutbytte av praksis, er det viktig at du og veileder sammen finner fram til gode måter å organisere og gjennomføre veiledningen på. I starten av praksisperioden bør du og veileder klargjøre hvilke forventninger dere har til hverandre. Som student kan du for eksempel formulere egne forventninger til veiledningen, og få fram hva du særlig ønsker å lære og utvikle i praksis, ut fra en analyse av dine sterke og svake sider.
Veileders hovedoppgave er å hjelpe deg til å ivareta en lærers oppgaver, og veileder skal bistå slik at du kan reflektere over din egen praksis. En viktig funksjon i veiledning er at veileder bidrar til at du ser og tolker klasseroms- og undervisningssituasjoner, slik at du får bedre innblikk i hvordan elever lærer og hvordan du som lærer kan legge forholdene til rette for elevenes læring.
Du skal ha to veiledningstimer per uke. Husk at veiledning også kan foregå skriftlig, eksempelvis på e-post.
Veiledning i praksis bør til enhver tid være forankret i fagenes kompetansemål, samt pedagogiske og didaktiske forhold knyttet til undervisningen. Veiledningsdokumentet kan være til hjelp i så måte. Dette dokumentet kan også legges til grunn i forbindelse med praksisbesøk.
Veiledning innebærer et element av vurdering. Det er viktig at du som student selv prøver å formulere og begrunne hva som er godt eller mindre vellykket. Gode læringssituasjoner er ofte mer knyttet til hvordan totaliteten fungerer ut fra den enkelte elevs forutsetninger og behov, enn til dimensjonen rett eller galt. Samtalene før og etter timene er et viktig bidrag til progresjonsprosessen du ønsker å oppnå i praksis.
Veiledet praksis
Veiledet praksis kan knyttes opp mot følgende hovedfaser:
- Du observerer veileders undervisning
- Du underviser under tilsyn og veiledning av veileder
- Du underviser alene
Fasene over må betraktes som veiledende. Du og veileder bør sammen finne et opplegg som er best mulig tilpasset dine behov og forutsetninger, og det undervisningsopplegget som skolen og elevene følger.
Ulike faser i veiledet praksis
Bli kjent
Vanligvis bruker du den første uken til å bli kjent med elevene i skolen og med de oppgavene og den skolekulturen som du møter. Selv om det er anbefalt at du i starten observerer veiledernes undervisning, er det samtidig ønskelig at du så snart som mulig kommer i kontakt med elevene og får medansvar for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen.
Du kan for eksempel fungere som veileder for elever eller grupper av elever, og ha ansvar for deler av timen.
Observasjon
I observasjonsfasen kan du for eksempel se på:
- det sosiale miljøet i en klasse eller gruppe, kjønnsrollemønsteret og det sosiale samspillet i klasser eller grupper
- hvordan læreren starter timen, introduserer lærestoff, motiverer for innsats og forsøker å ivareta prinsippet om tilpasset opplæring.
- hvilke hjelpemidler og virkemidler læreren bruker: det muntlige språket, kroppsspråket, dialogen, andre undervisningsmetoder, tekniske hjelpemidler med mer.
Det er viktig at det er rom for diskusjon etter timen knyttet til det du som student har observert.
Det er også viktig at læreren presenterer sine intensjoner og planer for en undervisningsøkt i forkant av timen, gjerne med utgangspunkt i en skriftlig plan. På denne måten kan veileder få demonstrert ulike arbeidsmåter som grunnlag for felles refleksjon i samtalen etter timen.
Mer ansvar og undervise alene
Etter hvert skal du selv overta mer av ansvaret for planlegging og gjennomføring av undervisningen. Som student skal du ha mulighet for å ta initiativ, og til å prøve ut egne ideer og opplegg. Veileder må legge til rette for at du får prøve ulike arbeidsmåter og at du får ulike faglige utfordringer.
For at du skal få best mulig veiledning, er det en forutsetning at veileder er til stede i praksistimene. Mot slutten av praksis bør du likevel ha noe undervisning alene. Veileder skal være tilgjengelig også i disse timene. Fordelingen av antall timer du skal undervise med veileder til stede, og timer du skal undervise alene, avtales med veileder.
Om du har praksis sammen med en medstudent (parpraksis) er det viktig å finne rom for at hver av dere får undervise alene i løpet av praksis.
Tips! Det kan være fruktbart om veilederen din et stykke ut i praksisperioden har hovedansvaret for deler av undervisningen, for eksempel med utgangspunkt i en time dere har planlagt i fellesskap.
Praksisbesøk fra UiB
Hver student får vanligvis to praksisbesøk fra universitetet i hver langpraksisperiode. Praksisbesøkene gjennomføres av pedagoger og fagdidaktikere ved UiB. Du vil normalt få totalt tre praksisbesøk fra fagdidaktikere, og ett besøk av en pedagog i løpet av de to langpraksisperiodene. Både du og veileder skal være informert om besøket, og når det skal finne sted. Praksisbesøket skal vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Du skal normalt bli orientert om denne vurderingen før besøket avsluttes.
Du finner mer informasjon om praksisbesøk i Reviderte retninglinjer for praksisbesøk i lektorutdanningen.
Obligatorisk praksislogg
Som student skal du gjøre deg kjent med ulike sider av lærerrollen og skolen som organisasjon, gjennom deltagelse i teamarbeid, på møter, elevsamtaler, utviklingssamtaler og lignende. Det er obligatorisk å delta i slike aktiviteter i løpet av hver langpraksisperiode, og deltakelsen skal dokumenteres i en praksislogg. Når du har gjennomført en aktivitet, skal loggen signeres av en ansatt på skolen. Du kan ikke selv signere for at aktiviteten er gjennomført. Det er et obligatoriske arbeidskrav å levere inn praksislogg i forbindelse med PPUPRA101, PPUPRA102, LANGPRAKSIS1, LANGPRAKSIS2, LAPRA101 og LAPRA102. Det er laget en egen nettside med informasjon om praksisloggen og de ulike aktivitetene, samt tips til gjennomføring av de ulike aktivitetene. Du finner også lenke til selve praksisloggen på denne nettsiden.
Vurdering av praksis
Som student blir du vurdert i forhold til et bredt register av faglige og pedagogiske ferdigheter og innsikter som er nedfelt i rammeplan, studieplan og emnebeskrivelse for praksis.
Som student vurderes du på bakgrunn av din evne til å planlegge, gjennomføre og utføre gode faglige, fagdidaktiske og pedagogiske lærings- og undervisningssituasjoner i et samfunn i stadig utvikling. Læringsutbyttebeskrivelser og mål for praksis finner du i emnebeskrivelsen for det enkelte emnet.
Vurdering av praktiske lærerdyktighet skjer i samarbeid mellom skolen og UiB. Den avsluttende vurderingen i praksisopplæringen uttrykkes med karakteren bestått/ikke bestått.
Tvil om lærerdyktighet
Dersom studentens veilederer vurderer at studenten står i fare for ikke å bestå praksis, må veileder med UiBs praksiskoordinator, studenten og eventuell annen veileder om dette så tidlig som mulig, og helst før avslutningen av fjerde praksisuke. Det digitale skjema "Melding om mulig ikke bestått praksis", sendes inn av aktuell veileder. Her skal det noteres hva studenten må forbedre seg på.
Veileder kan også ta kontakt med fagpersoner fra UiB som skal gjennomføre praksisbesøk til studenten, for å drøfte hvordan de skal følge opp en svak student. Dersom det vurderes som nødvendig, vil det bli arrangert et ekstra besøk fra universitetet.
Om det ved slutten av praksisperioden fortsatt er tvil om studenten skal bestå praksis, blir det avholdt et møte der den endelige beslutningen om bestått/ikke bestått blir tatt. Møtet ledes av faglig praksisleder eller av den faglig praksisleder delegerer slik myndighet til. Skolens rektor eller den rektor delegerer slik myndighet til deltar på møtet. Vedtaket fattes av studentens veileder(e) og de som har gjennomført praksisbesøk fra universitetet. Ved stemmelikhet avgjør faglig praksisleder eller av den faglig praksisleder har delegert slik myndighet til om studenten skal ha bestått eller ikke bestått.
Første praksisperiode må være bestått før du kan fortsette til andre praksisperiode. Dersom du får ikke bestått i praksis har du rett til å forsøke å ta praksisemnet på nytt én gang.
Relevante lenker
Regler for tilstedeværelse og fravær
Tilstedeværelse på skolen
Praksis er obligatorisk, og det er krav om 100 % fremmøte i praksis. De ulike praksisperiodene har ulik varighet. Hvor mange praksisdager du skal ha på de ulike praksisperiodene finner du informasjon om i emnebeskrivelsene.
En praksisdag innebærer normalt tilstedeværelse på minimum seks skoletimer - av 45 minutter. Regner man om til klokketimer betyr det at en praksisdag er minimum 4,5 timer.
Praksisopplæring innebærer mer enn klasseromsundervisning. I praksis inngår felles planleggingstid, veiledning, for- og etterarbeid til observasjoner og undervisning, personalmøter, møter i avdelinger eller fagseksjoner, samt teammøter som omfatter aktuelle lærere i de aktuelle praksisklassene. Praksis skal gi et mangfoldig og variert innblikk i alle sider ved læreryrket.
UiB har følgende forklaring på hva en praksisdag (ekstern lenke) innebærer.
Fravær i praksis
Ettersom praksis er obligatorisk, må alt fravær dokumenteres. Sykdom regnes som gyldig fravær. Selv om du har gyldig fravær i en praksisperiode, må du likevel oppfylle emnebeskrivelses krav til antall praksisdager. Det betyr at du må ta igjen fraværet. Dette blir gjort ved at praksisperioden blir utvidet slik at du oppnår tilstrekkelig antall praksisdager.
Fravær som ikke blir er dokumentert kan føre til at praksisperioden ikke blir godkjent.
Regler for fravær:
- Fravær i enkelttimer kan avtales med veileder. Dette må bli gjort skriftlig, og du må sende kopi av henvendelsen til skolens koordinator.
- Fravær som følge av sykdom skal meldes til praksisskolen ved koordinator og veileder samme dag.
- Egenmelding for opptil tre dagers sykdom kan bli brukt én gang i løpet av hver praksisperiode. Sykdom utover dette skal dokumenteres med legeerklæring. Du må sende legeerklæringen til praksisadministrasjonen ved UiB.
- Du kan søke om permisjon til UiB i inntil tre dager hver praksisperiode. Permisjonen vil automatisk telle som fravær, og du må forlenge praksis i tilsvarende antall dager.
Ved langvarig og dokumentert sykdomsfravær kan praksisperioden bli utvidet dersom det er mulig, slik at du kan følge vanlig progresjon i studiet. Dette blir tilpasset individuelt, og gjøres kun i tilfeller hvor 50 % av praksis allerede er fullført. Dersom du ikke har fullført mer enn 50 % av praksis i løpet av et semester, må du starte praksis på nytt neste gang emnet går.