Bredt engasjement bak UiBs søknad om nasjonalt senter for bærekraftig arealbruk
– Beslutningssystemene våre er rigget for videre ekspansjon. Skal vi snu utviklingen og stoppe bit-for-bit nedbygging av naturen må vi endre hele logikken i arealforvaltningen, sier prosjektansvarlig professor Vigdis Vandvik.
Av: Håvard Kroken Holme
Published: (Oppdatert: )
UiB har sendt søknad til Norges forskningsråd om å etablere CeSAM – Senter for bærekraftig arealbruk – som ett av fire nasjonale sentre for bærekraftig areal- og naturbruk. Budsjettet på det foreslåtte senteret er på 150 millioner kroner over åtte år, og avgjørelsen kommer i mars.
Prosessen bak søknaden er blitt til gjennom en bred bottom-up-prosess. Forskere fra fem UiB-fakulteter har utviklet søknaden i tett samarbeid med kommuner, næringsliv, frivillige organisasjoner og statlige aktører. Målet er å finne nye løsninger på noen av de mest komplekse arealkonfliktene i Norge – fra myrvern og oppdrett til turisme, friluftsliv og energiprosjekter.
– En arealeffektiv og god samfunnsplanlegging vil gi massevis av fordeler som vi ikke ser. Dessverre er det sånn at kostnadene ved å bygge ned naturen er i blindsonen, og det fører til at det fattes beslutninger som ikke er optimale for samfunnet. For veldig ofte er det sånn at det å bygge ned natur medfører store ekstrakostnader som ikke er regnet med når beslutninger tas, sier Vandvik.
Særlig spennende å arbeide med arealbruk på vestlandet
Vandvik mener at nettopp Vestlandet gir søknaden en særlig styrke: – Her møtes mange av de mest arealkrevende interessene i landet – havbruk, landbaserte næringer, turisme, energiindustri og et generelt sterkt press på både land og hav. Det gjør regionen til et av de stedene i Norge der konfliktene er tydeligst, og hvor behovet for kunnskapsbaserte løsninger er størst, sier hun.
Interessen for tematikken er stor: I Kommunal Rapport var hennes kronikk «Arealendringene utgjør en akutt trussel mot norsk natur» (ekstern lenke) den mest leste i 2025.
– Arealproblematikken er viktig og komplisert, og nettopp derfor må vi løse den gjennom tverrfaglig samarbeid, sier hun.
Blant arbeidspakkelederne er jurist Ingunn Elise Myklebust (lovverk og reguleringer) og geograf Håvard Haarstad (arealplanlegging og samfunnsperspektiver). Sammen med over 20 partnere vil CeSAM bidra til å gjøre Norge bedre rustet til å møte natur- og klimakrisen.
Samarbeidspartnere i CeSAM
CeSAM‑søknaden er utviklet i et omfattende samarbeid mellom over 20 partnere fra forskning, forvaltning, næringsliv og sivilsamfunn. Her er en samlet oversikt:
Akademiske partnere
- Universitetet i Bergen
- NORCE (ekstern lenke)
- NHH – Norges Handelshøyskole (ekstern lenke)
- Høgskulen på Vestlandet (HVL) (ekstern lenke)
- Aarhus University (ekstern lenke) (SustainScapes (ekstern lenke))
- University of Coimbra (ekstern lenke) (Centre for Functional Ecology (ekstern lenke))
Offentlige samarbeidspartnere
- Bergen kommune (ekstern lenke)
- Stavanger kommune (ekstern lenke)
- Øygarden kommune (ekstern lenke)
- Osterøy kommune (ekstern lenke)
- Alver kommune (ekstern lenke)
- Austrheim kommune (ekstern lenke)
- Vestland fylkeskommune (ekstern lenke)
- Region Nordhordland IKS (ekstern lenke)
NGO‑er og sivilsamfunn
- SABIMA (ekstern lenke)
- Naturvernforbundet Vestland (ekstern lenke)
- Natur og Ungdom (ekstern lenke)
- Friluftsrådenes Landsforbund (FL) (ekstern lenke)
- GRID-Arendal (ekstern lenke)
Næringsliv og industri