Det er ikke en menneskerett å få barn, slår Professor Espen Gamlund fast. Samtidig er det å få barn et dypt biologisk behov mange har, fortsetter han. Surrogati er et tema som har blitt aktualisert de siste årene, og utforskes i en av episodene i serien Etiske dilemmaer.

Se hele episoden om surrogati her:

 

Forbudt i Norge, likevel tillatt mange steder

I noen land er surrogati tillatt. Deriblant deler av USA, f.eks. California. Det er også tillatt i Russland, Ukraina, og en del land i Sør-Amerika som Colombia. I Norge er surrogati regulert gjennom lovverket. Bioteknologiloven inneholder et forbud mot å sette et befruktet egg inn i en annen kvinne. Barneloven fastslår også at den som føder barnet, er barnets mor.

Teoretisk sett kan en mann, som for eksempel er homofil, få et barn med en kvinne. Hun kan si fra seg foreldreretten, og barnet kan så bli adoptert av en eventuell registrert mannlig partner. 

Ingen lett avveiing

-Surrogati er vanskelig fordi det krever at vi vurderer hensynet til de som vil ha barn, samtidig som det krever tilgang til en annen kvinnes kropp. Men dersom vi klarer å organisere dette i ordnede former, som respekterer kvinnens rettigheter, er det kanskje etisk greit? 

Grafisk illustrasjonsbilde som viser gravid kvinne, bunke med penger, et par og en baby.
Foto /grafikk: Lars Olaf Haaheim

Ulike syn

I Norge er partiene Venstre og FRP for altruistisk surrogati. KrF og Rødt er imot. FRI, den største foreningen for skeives rettigheter i Norge, er også for. På motsatt side står eksempelvis Kvinnefronten, som mener surrogati bør være forbudt

Kronprinsesse Mette-Marit reiste i oktober 2012 til New Delhi i India for å ta seg av nyfødte tvillinger. De var født via surrogati, for et nært homofilt vennepar av henne. Kronprinsessen fungerte som barnepike i tre døgn, etter at foreldrene fikk visumproblemer. Handlingen var privat, men skapte debatt.

Hva er bra med surrogati? 

-Det kan være et gode for alle parter som er involvert. Kvinnen som bærer fram barnet, kan via den økonomiske kompensasjonen hun får, få bedre råd enn hun ellers ville hatt uten surrogati. Men samtidig, om det kun er fattigdom som får deg inn i surrogati, kan det være problematisk fortsetter Gamlund. Det er egnet til å så tvil om du gjør et frivillig og informert valg om å være surrogatmor.

-Paret som får barnet, har sannsynligvis et dypt ønske om egne barn. De går gjennom den store og kostbare prosessen med surrogati for å få ønsket sitt oppfylt. Kvinner som ikke har livmor, vil sannsynligvis også ønske surrogati velkommen, det samme gjelder mange enslige.

Et annet argument for surrogati er at kvinner selv bør få bestemme hva de skal gjøre med sin egen kropp, sier Gamlund.

Nesten alt arbeid utfører vi med kroppene våre. Å nekte kvinner å velge å bruke kroppen sin til å bære frem et barn for andre kan være uttrykk for en problematisk paternalisme.

Hva er utfordringer med surrogati?

Likevel finnes det mulige problemer, både prinsipielle og praktiske påpeker Gamlund. -Som ved all form for kjøp og salg er det en mulighet for skeiv maktfordeling. Hvordan kan vi på alle måter sikre oss at alle berørte parter tas hensyn til underveis i prosessen? Hva om surrogatmoren vil ut av avtalen underveis? Hva med barnets ønske om biologisk tilhørighet i framtiden? Hva om de intenderte foreldrene til barnet ombestemmer seg og ikke vil ha barnet likevel?

-Som med alle graviditeter er det også en mulig risiko for kvinnens liv og helse. Det kan oppstå komplikasjoner både gjennom svangerskapet og under selve fødselen. 

Les også: Surrogati i Norge: – Du står i praksis fritt til å betale en fattig, utenlandsk kvinne for å gi fra seg et barn (ekstern lenke)

Mer adopsjon som mulig løsning 

Det er en kjensgjerning at det er mange allerede fødte barn i verden uten omsorgspersoner som trenger foreldre. Noen vil derfor hevde at adopsjon er et bedre alternativ enn surrogati. For mange vil adopsjon likevel ikke være det samme som å få egne biologiske barn. Homofile blir heller ikke godkjent som foreldre i noen av de landene Norge har adopsjonsavtaler med. 

Hva mener «folk flest» om surrogati?

-Det er både interessant og viktig å undersøke hva befolkningen mener om et spørsmål som surrogati. Befolkningsundersøkelser viser at folk går i mer liberal retning når det gjelder for eksempel abort og dødshjelp. Den samme trenden ser vi også for surrogati. Det er ikke usannsynlig at altruistisk surrogati blir tillat i løpet av noen år. Kommersiell surrogati derimot ligger nok lengre fram i tid, avslutter Gamlund.

Etiske dilemmaer

Etiske dilemmaer er en videoserie produsert av Universitetet i Bergen som et supplement til undervisning i filosofi. Hver episode tar for seg et etisk dilemma som abort, surrogati, dyrevelferd og uenighet. Filmene egner seg godt som utgangspunkt for diskusjon av de ulike temaene, også i undervisning i videregående eller ungdomsskole.