Informasjon for praksisskolene i lektorutdanningen

Lektorsenteret koordinerer praksisgjennomføringen og tildeler praksisplassene. Praksiskoordinator ved UiB tar kontakt og gjør de nødvendige avtaler med de aktuelle skolene før studentene blir utplassert. Alle praksisskolene skal ha en kontaktperson eller koordinator som er lektorsenterets hovedkontakt, og som har ansvar for blant annet organisering av praksis ved den enkelte skole.

Det psykologiske fakultet har faglig ansvar for pedagogikkemnene, mens  ansvaret for fagdidaktikkemnene ligger til de ulike fakultetene, henholdsvis Det humanistiske fakultet (HF), Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) og Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV).

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Studiet består av to fagdidaktikkemner, ett pedagogikkemne og en praksisperiode hvert semester. PPU-studentene har 30 dager praksis per semester. Praksis blir vurdert som bestått/ikke bestått og gir ikke studiepoeng. 

Studentene kan ha ett eller to undervisningsfag. Alle studentene skal ha like mye undervisningspraksis uavhengig av om de har ett eller to undervisningfag. 

5-årig lektorutdanning (5LU)

Langpraksis er lagt til studentenes 5. og 8. semester i graden. I tillegg til langpraksis har studentene fagundervisning ved universitetet i sitt masterfag, samt i fagdidaktikk og pedagogikkemne. 5LU-studentene har 35 dager praksis per semester. Praksis blir vurdert som bestått/ikke bestått og gir ikke studiepoeng. 

Om praksisperiodene

Praksisopplæringen er organisert i to perioder i to semestre. I hver periode skal studentene delta i et gitt antall undervisningstimer fordelt på to undervisningsfag*. I tillegg skal studenten ha minimum to veiledningstimer i uken. Veiledning bør være planlagt og forberedt, og helst timeplanlegges. Veiledning kan også forekomme per e-post eller per telefon. Uformell veiledning før og etter undervisningstimer kommer i tillegg.

*På PPU er det mulig med opptak i kun ett undervisningsfag. Disse studentene skal ha praksis i ett undervisningsfag.

Hva er en praksisdag?

En praksisdag skal være en tilnærmet vanlig arbeidsdag i skolen og krever oppmøte på skolen i minst 4,5 klokketimer (6 undervisningstimer).
 

Tilstedeværelse:

Praksis er obligatorisk, og det er krav om100 % fremmøte i praksis. De ulike praksisperiodene har ulik varighet. 

En praksisdag innebærer normalt tilstedeværelse på minimum seks skoletimer - av 45 minutter. Regner man om til klokketimer betyr det at en praksisdag er 4, 5 timer. 

Praksisopplæring innebærer mer enn klasseromsundervisning. I praksis inngår felles planleggingstid, veiledning, for- og etterarbeid til observasjoner og undervisning, personalmøter, møter i avdelinger eller fagseksjoner, samt teammøter som omfatter aktuelle lærere i de aktuelle praksisklassene. Praksis skal gi et mangfoldig og variert innblikk i alle sider ved læreryrket. 

Fravær:

Praksis er obligatorisk, og alt fravær skal dokumenteres. Sykdom og avtalt fravær (som kort permisjon) regnes som gyldig fravær. Gyldig fravær endrer ikke kravet til antall praksisdager og praksistimer. Det betyr at dagene og timene må tas igjen på et senere tidspunkt. Ethvert fravær utover dette kan medføre at praksisperioden ikke blir godkjent.

• Fravær i enkelttimer kan avtales med veileder. Dette gjøres skriftlig, og studenten sender kopi av henvendelsen til skolens koordinator.
• Fravær som følge av sykdom skal studenten melde til praksisskolen ved koordinator og veileder samme dag.
• Egenmelding for opptil tre dagers sykdom kan brukes én gang i løpet av hver praksisperiode. Sykdom utover dette skal dokumenteres med legeerklæring. Legeerklæringen skal sendes til praksisadministrasjonen ved UiB med kopi til skolen.
• Studentene kan søke om permisjon til UiB i inntil tre dager hver praksisperiode. 

Se også § 2. 2 i praksisreglementet.

Ved langvarig og dokumentert sykdomsfravær kan praksisperioden utvides dersom det er mulig, slik at studenten kan følge vanlig progresjon i studiet. Dette må tilpasses individuelt, og gjøres kun i tilfeller hvor 50 % av praksis allerede er fullført.

Dersom studentene ikke har vært på omvisning på skolen før praksisundervisningen starter, forventer vi at veilederne setter av tid til omvisning på skolen den første dagen.

Kontaktperson eller koordinator ved skolen har ansvar for å organisere utdeling av materiell (skolebøker, læreplaner, nøkler og tilgang til skolens nettverk) og å ordne eventuell arbeidsplass med mer.

Veileder og student skal sammen lage en timeplan der veiledningstimer og kollegieveiledning mellom studenter i parpraksis/grupper på tre studenter er fastlagt.

For å bli kjent med ulike sider av lærerrollen og skolen som organisasjon er det obligatorisk for studentene å delta i aktiviteter som teamarbeid, møter, elevsamtaler, utviklingssamtaler og lignende. Deltakelse skal dokumenteres i en praksislogg. Når en aktivitet er gjennomført skal det signeres av praksisveileder, eventuelt rektor. Vi ber om at skolene legger til rette for at studentene kan delta i relevante aktiviteter som inngår i loggen. Det er obligatorisk å gjennomføre 5 aktiviteter. 

Mer informasjon om praksisloggen og lenke til selve loggen finnes på nettsiden vår om praksislogg for lektorstudenter.

UiB ønsker at studentene skal ha praksis sammen med en medstudent i ett av sine praksisfag, mens de i det andre faget har ansvar alene. Parpraksis er et ideal som vi ikke alltid klarer å få til. Når studenter har parpraksis skal begge studentene planlegge undervisningstimer eller perioder. Noen ganger kan en student ha ansvar for en time alene, eller studentene deler en time mellom seg. Begge studenter skal imidlertid alltid være tilstede i alle timene med unntak av noen alenetimer mot slutten av perioden. Når studentene får praksisbesøk fra UiB skal begge studenter være tilstede.
Studenten som ikke underviser selv bør enten fungere som hjelpelærer eller være en aktiv observatør.

Praksisgjennomføring i grupper på tre studenter

Noen ganger plasseres studenter ut i grupper på tre. Vi har laget et forslag til hvordan denne type praksis kan organiseres:

Undervisning og veiledning bør organiseres ved at studentene har definerte roller og arbeidsoppgaver i undervisningen og veiledningen. Studentene kan deles inn som «ener», «toer» og «treer», hver med sitt hovedansvar.

Ener har hovedansvar for undervisningen eller undervisningsøkten.
Toer er enerens medlærer, og hjelper til ved behov.
Treer er observatør og skal observere det som skjer i timen. Bestem gjerne på forhånd hva observatør skal ha fokus på (eks. relasjoner, klasseledelse, formidling), eller treer kan få bestilling fra eneren.
 

Studentene skal rullere på å være ener, toer og treer. I starten av praksis kan man dele på rollene innad i en undervisningstime, men etter hvert er det naturlig at studenten som er ener har eneansvar for enkelttimer.

Veiledning i grupper på tre studenter

I veiledningen etter timen kan treeren gi tilbakemelding først, ut ifra sin observasjon. Deretter kan ener, toer og til slutt veiledere uttale seg om timen. Deretter kan det gjennomføres vanlig veiledning /refleksjon.

Veiledningen kan ikke utelukkende gjennomføres som gruppeveiledning dersom man har tre studenter. Studentene har krav på noe individuell veiledning.

Skolen, kontaktperson og veileder har alle, i samarbeid med lektorsenteret og praksiskoordinator, ansvar for at studentene får nødvendig informasjon og veiledning.

Skolens koordinators oppgaver

Skolens kontaktperson/koordinator har hovedansvaret for veiledning og informasjon knyttet til oppgaver som omfatter skolen som helhet. Kontaktperson skal i samarbeid med rektor ved skolen fungere som et bindeledd mellom skolen og lektorsenterets praksiskoordinator.

Skolens kontaktperson/koordinator skal:

• Utarbeide og sende studentens timeplaner til praksiskoordinator ved UiB, helst med fast tid til veiledning
• Formidle materiell og informasjon fra UiBs praksiskoordinator til veilederne
• Ta imot studentene ved skolen ved å gi dem omvisning, informere om eventuell arbeidsplass og om mulig skaffe til veie lærebøker, nøkler og tilgang til datasystemet
• Sørge for å returnere oppgjørsskjema og praksisrapporter (sluttvurderingsskjema, dokumentasjonsskjema) senest en uke etter at praksisperioden er avsluttet
• Være bindeledd mellom studenter, skole, veiledere og universitet, og ta kontakt med praksiskoordinator dersom det oppstår problem eller spørsmål knyttet til praksis.

Veileders oppgaver

Veiledere skal være tilgjengelig for studentene på skolen. De har ansvar for veiledning knyttet til studentenes undervisning. Veiledere skal delta på møter som involverer studentene.
Veiledere har hovedansvar for studentene hele praksisperioden og skal:

• Sikre at studentene får nødvendig oppfølging og veiledning (minimum 2 timer veiledning per uke) og gi rom for spørsmål fra studentene. 
• Lage en felles plan for studentenes praksis, i samarbeid med skolens kontaktperson/koordinator.
• Avtale tidspunkt for praksisbesøk fra UiB og være til stede under praksisbesøk fra UiB og i samtalen etterpå. 
   

Veileder har ansvar for å sette seg inn i veilederrollens ansvarsområder, og kjenne til hvilke krav og forventninger det stilles til sin/e praksisstudent/er. Det er spesielt viktig å kjenne rutinene for tvil om bestått praksis og skikkethetsvurdering.

Studentens oppgaver

Studentene har ansvar for å planlegge undervisning, utføre felles oppgaver, sørge for å få delta på aktiviteter listet i praksislogg, drøfte erfaringer og behov for veiledning. Delta aktivt i veiledning – også i kollegaveiledning med parstudent ved parpraksis eller i grupper på tre studenter. Studentene har også ansvar for å delta aktivt i skolehverdagen på praksisskolen. 

Veiledning bygger på et tett samarbeid mellom student og veileder, og ved par- eller gruppehospitering også mellom studentene. Student og veileder bør tidlig avklare forventninger og mål for praksisperioden.

Veileders hovedoppgave er å støtte studenten i lærerrollen og bidra til refleksjon over egen praksis. Veiledningen må bidra til at studenten ser og tolker klasseroms- og undervisningssituasjoner, slik at studenten får bedre innblikk i hvordan elever lærer og hvordan læreren kan legge forholdene til rette for elevers læring. Studenter skal ha to veiledningstimer per uke. 

Veiledning innebærer et element av vurdering. Det er også viktig at studenten selv prøver å formulere og begrunne hva som er godt eller mindre vellykket. Gode læringssituasjoner trenger ikke å handle om hva som er rett eller galt, men om hvordan undervisningen møter den enkelte elevs behov og forutsetninger. Samtalene før og etter timene er et viktig bidrag til den progresjonsprosessen en ønsker å oppnå i praksis.

Progresjon i veiledningsarbeidet

Veiledet praksis kan knyttes opp mot følgende hovedfaser:

• studenten observerer veileders undervisning
• studenten underviser under tilsyn og veiledning av veileder
• studenten underviser alene

Veileder og student kan også planlegge en fellestime og dele på å ha ansvaret gjennom økten.

Fasene er veiledende og veileder og student bør sammen finne et opplegg som er best mulig tilpasset studentens behov og forutsetninger og det undervisningsopplegget som skolen og elevene følger.

Studentene vil vanligvis bruke den første uken til å bli kjent med elevene, oppgavene og den skolekulturen som de møter. Selv om det er anbefalt at studentene i første omgang observerer veiledernes undervisning, er det likevel ønskelig at de kommer i kontakt med elevene og får medansvar for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen så snart som mulig. 

Studentene kan for eksempel:

• fungere som veileder for elever eller grupper av elever og ha ansvar for deler av timen 
• observere, analysere og vurdere det sosiale miljøet, kjønnsrollemønsteret og det sosiale samspillet i klasser eller grupper
• observere hvordan læreren starter timen, introduserer et lærestoff, motiverer for innsats eller forsøker å ivareta prinsippet om tilpasset opplæring. 
• observere hvilke hjelpemidler og virkemidler læreren bruker: det muntlige språket, kroppsspråket, dialogen, andre undervisningsmetoder, tekniske hjelpemidler osv. 

Det er viktig at det gis rom for diskusjoner etter timen knyttet til det studenten har observert. Det er også viktig at læreren presenterer sine intensjoner og planer for en undervisningsøkt i forkant av timen, gjerne med utgangspunkt i en skriftlig plan.

Etter hvert må studentene selv overta mer av ansvaret for planlegging og gjennomføring av undervisningen. Studentene må få oppleve at det er rom for å ta initiativ og muligheter for å prøve ut egne ideer og opplegg.

For at studenten skal få best mulig veiledning, er det en forutsetning at veileder er til stede i praksistimene. Mot slutten av praksis bør studentene imidlertid ha noe undervisning alene. Veileder skal være tilgjengelig også i disse timene. Fordelingen av antall timer studenten skal undervise under veiledning eller alene, avtales mellom veileder og student.

Ved parpraksis er det viktig å legge til rette for at hver student får prøve å undervise alene.

Studenten må få prøve flere arbeidsmåter og ulike faglige utfordringer, og gjerne etter demonstrasjon fra veileder. 

Det stilles større krav til studentens initiativ og selvstendig planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen i den andre praksisperioden enn i den første.

Mal for veiledningsdokument

Veiledningen bør til enhver tid være forankret i fagenes kompetansemål og i pedagogiske og didaktiske forhold knyttet til undervisningen. Studentenen har med seg en mal for undervisningsplanlegging som kan være et verktøy å bruke i undervisningen og i forbindelse med praksisbesøk. Studentene vil ha nytte av å bruke et verktøy for å planlegge undervisningen. De skal utarbeide planer for enkelttimer eller for perioder. Ved praksisbesøk skal studentene alltid ha utarbeidet en skriftlig plan for timen, gjerne i form av dette veiledningsdokumentet.

Dersom veileder blir syk, eller får et uforutsett fravær på inntil 3 undervisningstimer, bør studenten vise skjønn og hvis mulig gjennomføre undervisningen som den delen av praksisopplæringen der studenten skal undervise klassen/gruppen alene. 

Dersom veileder er fraværende mer enn 5 undervisningstimer, og skolen ikke kan skaffe vikar for veilederen, betraktes veiledningen som opphørt. Både skolen og studenten har ansvar for å varsle praksiskoordinator ved UiB.

En student som påtar seg vikartimer for andre lærere på skolen eller for sine veiledere utenom de avtalte undervisningstimene, skal avlønnes som vikar på vanlig måte. Disse timene regnes ikke som veiledet praksis.

Universitetet i Bergen er pålagt en vurdering av studentenes kvalifikasjoner og egnethet som lærere i begge praksisperiodene. Studenten blir vurdert i forhold til et bredt register av faglige og pedagogiske ferdigheter og innsikter som er nedfelt i rammeplan og studieplan, og emnebeskrivelsene for praksis.

Studentens praksis skal vurderes på bakgrunn av deres evne til å planlegge, gjennomføre og utføre gode faglige didaktiske og pedagogiske lærings- og undervisningssituasjoner i et samfunn i stadig utvikling. Studentene skal vise progresjon fra første til andre praksisperiode.

For utfyllende informasjon om mål for praksis, se emnebeskrivelser i egen nedtrekksmeny.

Vurdering av den enkelte studentens praktiske lærerdyktighet skal skje i samarbeid mellom veileder og representanter fra UiB. Den avsluttende vurderingen i praksisopplæringen skal uttrykkes med karakteren bestått/ikke bestått. Fastsetting av karakteren skal bygge på en kvalifisert, skjønnsmessig og helhetlig vurdering med utgangspunkt i observasjoner, dokumenter studenten har produsert og veiledningssamtaler. "Sluttvurdering" sendes inn av aktuell veileder i digitalt skjema, som du finner nederst på nettsiden.

På PPU må praksis være bestått før studenten kan gå opp til eksamen i fagdidaktikk og pedagogikk. På PPU må også langpraksis og eksamen i minst 2 emner være bestått i første semester før studenten kan gå videre til andre semester.

En student som ikke har fått bestått sin første langpraksisperiode kan ikke fortsette på neste langpraksisperiode. Studenter som stryker i praksis, har rett til å ta samme praksisperiode på nytt én gang. 

Dersom veileder fra skole og/eller UiB vurderer at en student står i fare for ikke å bestå praksis, må det tas kontakt med UiBs praksiskoordinator, studenten og den andre veilederen om dette så raskt som mulig, og helst før avslutningen av fjerde praksisuke. "Melding om mulig ikke bestått praksis" sendes inn av aktuell veileder i digitalt skjema, som du finner nederst på nettsiden. Her skal det noteres hva studenten må forbedre seg på. 

Skolens veileder kan også ta kontakt med veiledere fra UiB som skal ha praksisbesøk, for å drøfte hvordan de skal følge opp en svak student, og for å vurdere om det skal sendes inn en bekymringsmelding. Dersom det vurderes som nødvendig, vil det bli arrangert et ekstra besøk fra universitetet.

Dersom det ved slutten av praksisperioden fortsatt er tvil om studenten skal bestå praksis, blir det avholdt et møte der den endelige beslutningen om bestått/ikke bestått blir tatt. Møtet ledes av faglig praksisleder og skolens rektor eller den rektor bemyndiger deltar på møtet. Vedtaket fattes av studentens veilederne fra skole og UiB. Ved stemmelikhet avgjør faglig praksisleder, eller den leder bemyndiger, om studenten skal ha bestått eller ikke bestått.

En student som ikke har fått godkjent sin første langpraksisperiode kan ikke fortsette på neste langpraksisperiode. Studenter som stryker i praksis, må søke om å få ta samme praksisperiode på nytt.

På lærerutdanningene foregår det en løpende skikkethetsvurdering av studentene gjennom hele studiet. Vi understreker at det er alles ansvar å melde fra dersom man mener at en student ikke er skikket til yrket som lærer.

Les mer om skikkethetsvurdering ved UiB.

Lenke til retningslinjer for praksisbesøk.

• PPUPRA101 - 1. semester PPU
• PPUPRA102 - 2. semester PPU
• LAPRA101 – 7.semester 5LU (gammel modell, siste gjennomføring høst-26, kull -23)
• LAPRA102 - 8.semester 5LU (gammel modell, siste gjennomføring vår -27, kull -23)
• LANGPRAKSIS1 – 5.semester 5LU
• LANGPRAKSIS2 – 8.semester 5LU

Universitetet i Bergen har inngått rammeavtaler om praksisopplæring med Vestland fylkeskommune og Bergen kommune, og har avtaler med skoler i kommunene rundt Bergen. I tillegg inngås det partnerskoleavtaler med den enkelte praksisskole og lektorsenteret. Praksisskolene blir lønnet etter faste satser. Hvert semester sender praksisskolene inn utfylt refusjonsskjema til praksiskoordinator.

Praksisreglement for langpraksis finner dere på denne nettsiden. 

Her er informasjonen som studentene får om langpraksis i lektorutdanningen ved UiB.