Geografi (årsstudium)
På geografistudiet lærer du om samspelet mellom miljø, natur og samfunn. Vi studerer samfunnsaktuelle tema som grøn omstilling, klimaendringar, naturfarar, global ulikskap, klima- og energiomstilling, matsikkerheit og forvaltning av naturressursar.
- Varigheit
- 1 år
- Studieplassar
- 18
- Studiepoeng
- 60
- Studiestart
- Haust
- Undervisningsspråk
- Norsk
Kva lærer du?
På årsstudium i geografi lærer du det grunnleggande i geografifaget, både i samfunns- og naturgeografi.
Du får kunnskap om:
- kartografi, inkludert innsamling og presentasjon av geografiske data og tematiske kart
- det naturlege samspelet mellom hav, atmosfære og biosfære
- klassiske og nyare teoriar om tilhøvet mellom landbruk, skogbruk, befolkningsutvikling og miljø
Vi drøftar problemstillingar som:
- Korleis kan vi takle vår tids store utfordringar som klimaendringar, energiomstilling og matproduksjon på lokalt plan?
- Kva effekt har menneskelege handlingar på natur og produksjonssystem, og kva er årsakene til dei endringane som skjer?
- Korleis har klima og miljø endra seg i fortida, og korleis kan denne kunnskapen brukast til å forstå dei endringane som skjer i dag, og kva vi kan forvente i framtida?
- Korleis kan vi bidra til kunnskapsutvikling som fremmer berekraft, sosial rettferd og velferd
Studiekvardag
Årsstudiet i geografi er eit studium på fulltid. Du tar 30 studiepoeng kvart semester.
Som geografi-student høyrer du til på Det samfunnsvitskaplege fakultet (SV-fakultetet). Undervisninga skjer på campus og føregår på norsk. Litteraturen er på norsk og engelsk. Du kan studere fleire stader på UiB, til dømes på lesesalane på Ulrike Phils hus og biblioteket ved SV-fakultetet.
Ei normal studieveke inneheld om lag 8-10 timar undervisning. Når det ikkje er undervisning er det sjølvstudium som gjeld.
I andre semester er det to feltkurs som går over tre-fem dagar. På feltkursa får du erfaring med gruppearbeid og å samle inn eigne data for å kunne svare på ei aktuell fagleg problemstilling. Feltkursa går føre seg utanfor campus.
Kva kan du jobbe som?
Årsstudiet lar deg studere eit fagfelt i eitt år, for eksempel for å komplettere tidlegare utdanning, eller vil teste ut om geografistudiet er noko for deg. Årsstudiet i geografi gir kompetanse til å undervise i geografi i ungdomsskolen og vidaregåande skole.
Eit årsstudium er ikkje eit grads- eller vitnemålsgivande studium, men du kan bruke det som del av ein bachelor i geografi.
Ein grad i geografi gjer deg betre kvalifisert for jobbar innan planlegging, regional utvikling og miljøforvaltning, i både offentleg og privat sektor.
Les intervju med tidlegare studentarOpptakskrav og søknadsfrist
Du må dokumentere generell studiekompetanse utan tilleggskrav. Dette er eit krav for opptak til alle studieprogram.
Undervisningsspråk
Undervisningsspråk: Norsk
Studiets oppbygging
Årsstudium i geografi varar i eitt år (to semester) og startar i august. Årsstudiet svarar til det første året av bachelorprogrammet i geografi.
Slik er studiet bygd opp:
1. semester
GEO110 – Kartografi og tematiske kart (10 studiepoeng)
GEO113 – Klima, oseanografi og biogeografi (10 studiepoeng)
GEO131 – Mat, miljø og berekraftig utvikling (10 studiepoeng)
2. semester
GEO111 – Landformdannande prosessar (15 studiepoeng)
GEO124 – Regional utvikling (15 studiepoeng)
Studieretningar
Spesialiseringar i denne graden.
Utveksling
Det er ikkje mogleg å reise på utveksling på årsstudium.
Vidare studiemoglegheiter
Eit årsstudium er ikkje eit grads- eller vitnemålsgivande studium, men du kan bruke det som del av ein bachelor i geografi. Du kan søke om intern overgang dersom du vil studere meir. Etter du har fullført bachelorgraden, kan du bygge på med ein master i geografi.
Spørsmål om studiet?
Studieplan
Ein studieplan er eit formelt dokument mellom deg som student og Universitetet i Bergen. Studieplanen skal gi tydelege rammer for studiet, beskrive læringsmåla du skal oppnå og korleis studiet er bygd opp.