Filosofihistoria frå opplysningstida til 1900-talet

Emnet introduserer sentrale begreper, teorier og tradisjoner i den moderne filosofihistorien. Vi begynner vanligvis med en innføring i to særlig innflytelsesrike tenkere fra rundt 1800: Immanuel Kant og Georg Wilhelm Friedrich Hegel. Deretter ser vi nærmere på flere viktige forfattere, posisjoner og tradisjoner i 1800- og 1900-talls filosofi, som f.eks. eksistensialisme, Marx, Nietzsche, fenomenologi, poststrukturalisme, og/eller tidlig analytisk filosofi.

Emnet utforsker et utvalg av temaer knyttet til disse forfatterne og tradisjonene. Eksempler kan være:

• filosofenes diagnoser av modernitetens fornyelser (f.eks. opplysningstenkning, frigjøring, moderne økonomi) og fallgruver (f.eks. «fremmedgjøring» hos Hegel og Marx)
• diskusjoner rundt muligheten for metafysisk kunnskap (f.eks. hos Kant, Hegel, i Wienerkretsen);
• analyser av individets opplevelser og forhold til andre og til sin egen eksistens (f.eks. i fenomenologi og eksistensialisme)
• debatter om sosiale aspekter ved kunnskap og vitenskap (f.eks. «ideologi» hos Marx, «makt/kunnskap» hos Foucault)
• de mørke sidene ved den moderne filosofihistorien, f.eks. rasistiske, pro-kolonialistiske og sexistiske posisjoner

Det er vanlig for emnet å fokusere på den moderne filosofihistorien i Vesten og særlig i Europa, men det kan også trekkes inn globale og ikke-vestlige perspektiver.

Hva handler kurset om høsten 2025?

I løpet av semesteret skal vi innom:

• Immanuel Kant, og spørsmålet om hvordan metafysisk kunnskap er mulig
• Georg Wilhelm Friedrich Hegel, om dialektikk, anerkjennelse og historie – sammen med Angela Davis' bruk av Hegel i forbindelse med slaveri og frigjøring
• Karl Marx, om arbeid, samfunn og ideologi – og feministisk kunnskapsteori i hans forlengelse (Dorothy Smith)
• Jean-Paul Sartre og Simone de Beauvoir, om frihet, ansvar og etikk
• Michel Foucault, om makt, språk og seksualitet
• Rudolf Carnap, som gransker metafysikk og språk i den såkalte logiske empirismen
• Zhang Dongsun, som utfordrer vestlig kunnskapsforståelse og gir oss innblikk i ikke-vestlige filosofiske tradisjoner

Pensum er satt sammen av kommenterte utdrag, som gjøres tilgjengelig på mitt.uib.

Kunnskap

Etter å ha fullført emnet, skal studenten ha:

• forståelse av sentrale filosofiske temaer, tenkere og tradisjoner i perioden
• innsikt i viktige filosofiske begreper, teorier og argumenter fra perioden
• kjennskap til filosofiske metoder og tolkningsspørsmål relatert til forfatterne på pensum.

Ferdigheter

Etter å ha fullført emnet, skal studenten kunne:

• forklare og anvende sentrale begreper fra filosofene på pensumet
• formidle, analysere og problematisere viktige filosofiske argumenter og teorier fra perioden
• tolke, drøfte og kontekstualisere originaltekstene på pensumet

Kompetanse

Etter å ha fullført emnet, skal studenten kunne:

• bruke strategier til tolkning, analyse, kontekstualisering og kritikk i lesningen av originalverk fra den moderne filosofihistorien
• sette seg inn i annen sekundærlitteratur om periodens filosofihistorie på et nivå av moderat vanskelighetsgrad
• gjenkjenne og anvende ideer fra perioden i andre faglige og praktiske sammenhenger
• ta videre utdanning i moderne filosofihistorie.