Filosofihistoria frå opplysningstida til 1900-talet
Lågaregradsemne
- Studiepoeng
- 10
- Undervisningssemester Haust
- Emnekode
- FIL121
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Norsk
- Ressursar
- Timeplan
Emnebeskrivelse
Mål og innhold
Emnet introduserer sentrale begreper, teorier og tradisjoner i den moderne filosofihistorien. Vi begynner vanligvis med en innføring i to særlig innflytelsesrike tenkere fra rundt 1800: Immanuel Kant og Georg Wilhelm Friedrich Hegel. Deretter ser vi nærmere på flere viktige forfattere, posisjoner og tradisjoner i 1800- og 1900-talls filosofi.
Emnet utforsker et utvalg av temaer knyttet til disse forfatterne og tradisjonene. Eksempler kan være:
- diskusjoner rundt muligheten for metafysisk kunnskap;
- analyser av individets opplevelser og forhold til andre og til sin egen eksistens (f.eks. i fenomenologi og eksistensialisme)
- debatter om sosiale aspekter ved kunnskap og vitenskap
Det er vanlig for emnet å fokusere på den moderne filosofihistorien i Vesten og særlig i Europa, men det kan også trekkes inn globale og ikke-vestlige perspektiver.
Hva handler kurset om høsten 2026?
I løpet av semesteret skal vi innom:
- Immanuel Kant, og spørsmålet om hvordan metafysisk kunnskap er mulig
- Charles Sanders Peirce, pragmatisisme og den sosiale dimensjon i vitenskapen
- Ludwig Wittgenstein, språk og anti-metafysikk.
- Martin Heidegger, eksistens og ontologi.
- Willard v. O. Quine, pragmatisme, holisme og naturalisme.
- Det vil bli lagt vekt på kontinuiteten fra Fil 120, og særlig med og mot Descartes og Hume.
Pensum er satt sammen av originaltekster og kommenterende artikler, som gjøres tilgjengelig på mitt.uib.
Læringsutbytte
Kunnskap
Etter å ha fullført emnet, skal studenten ha:
- forståelse av sentrale filosofiske temaer, tenkere og tradisjoner i perioden
- innsikt i viktige filosofiske begreper, teorier og argumenter fra perioden
- kjennskap til filosofiske metoder og tolkningsspørsmål relatert til forfatterne på pensum.
Ferdigheter
Etter å ha fullført emnet, skal studenten kunne:
- forklare og anvende sentrale begreper fra filosofene på pensumet
- formidle, analysere og problematisere viktige filosofiske argumenter og teorier fra perioden
- tolke, drøfte og kontekstualisere originaltekstene på pensumet
Kompetanse
Etter å ha fullført emnet, skal studenten kunne:
- bruke strategier til tolkning, analyse, kontekstualisering og kritikk i lesningen av originalverk fra den moderne filosofihistorien
- sette seg inn i annen sekundærlitteratur om periodens filosofihistorie på et nivå av moderat vanskelighetsgrad
- gjenkjenne og anvende ideer fra perioden i andre faglige og praktiske sammenhenger
- ta videre utdanning i moderne filosofihistorie.
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Undervisningssted
Krav til forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisningen består av ukentlige forelesninger og seminarer, med totalt 40 timer i klasserommet og ca. 80 timer til egenarbeid.
I seminarene jobber studentene med gruppearbeid og diskusjoner, med hovedfokus på originaltekster fra perioden.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Ei godkjenning av obligatoriske arbeidskrav er gyldig i tre semester frå og med det semesteret godkjenninga finner stad, jamfør ordinære reglar.
- Deltakelse på minst 7 av 10 forelesninger og minst 7 av 10 seminarer.
- Innlevering og godkjenning av en skriftlig oppgave på 900-1200 ord. Tema og frist fastsettes av underviserne.
- To hverandrevurderinger på 150-300 ord hver. Tema og frist fastsettes av underviserne.
Vurderingsformer
Skoleeksamen på 4 timer
Eksamen blir arrangert kvart semester.
Dei obligatoriske arbeidskrava må vere godkjende før ein kan gå opp til eksamen i emnet.
Obligatoriske arbeidskrav må vere godkjende i eit semester med undervisning for at ein skal kunne melde seg til eksamen i eit semester utan undervisning.
Karakterskala
Vurderingssemester
Haust/Vår
Eksamen blir arrangert kvart semester.
Dei obligatoriske arbeidskrava må vere godkjende før ein kan gå opp til eksamen i emnet.