Kontinental filosofi
Lågaregradsemne
- Studiepoeng
- 10
- Undervisningssemester Haust
- Emnekode
- FIL246
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Norsk eller engelsk
- Ressursar
- Timeplan
Emnebeskrivelse
Mål og innhold
'Kontinentalfilosofi' er eit samleomgrep for fleire filosofiske tilnærmingar i 1900-talls og samtidsfilosofien som ligger utafor den analytiske tradisjonen, t.d. eksistensialisme, fenomenologi, kritisk teori, poststrukturalisme og postkolonial filosofi. Kurset skal ta føre seg ein eller flere sentrale problemstillingar og forfattere i kontinentalfilosofien, og utvikle studentane sine evner til analytisk lesing av og rasjonal diskusjon om rike og komplekse originaltekster.
Emnet kan enten fokusere på en bestemt tilnærming eller forfatter innafor kontinentalfilosofi og studere den ved hjelp av relevante originaltekstar, eller ta utgangspunkt i ein problemstilling og utforske den gjennom ulike forfattere og tekstar.
Hva handler emnet om høsten 2025?
Høsten 2025 har emnet fokuset på «Kontinentalfilosofi og det globale sør». Emnet undersøker hvordan forfattere som Fanon, Sartre, Glissant og Spivak har behandlet filosofiske problemer knyttet til europeisk kolonialisme og dens ettervirkninger, og hvordan de har tatt i bruk og bidratt til retninger som eksistensialisme, fenomenologi, poststrukturalisme og kritisk teori i tradisjonen fra Hegel og Marx i denne sammenheng. Temaer vi diskuterer inkluderer rasisme, identitet, anerkjennelse, levd erfaring, epistemisk dekolonisering, antikolonial vold, universalitet, humanisme, minne og reparasjon. De fleste tekstene blir gjort tilgjengelige på mitt.uib sammen med bakgrunnsmateriale, men studentene burde kjøpe Fanons Black skin, white masks og The wretched of the Earth (begge hos Penguin).
Læringsutbytte
Kunnskap:
Etter fullført emne skal studenten ha
- kunnskap om nokre sentrale omgrep, problemstillingar og posisjonar i kontinentalfilosofien
- god kjennskap til ein eller fleire kontinentalfilosofiske originaltekstar.
Dugleik:
Etter fullført emne skal studenten kunne
- kjenne att og formidle innsikt i fleire sentrale kontinentalfilosofiske omgrep og posisjonar,
og kunne forklare både styrkar og utfordringar med disse posisjonane
- bruke strategier til tolkning, analyse, kontekstualisering og kritikk av originaltekstar i kontinentalfilosofien
Kompetanse:
Etter fullført emne skal studenten ha kompetanse til:
- vidare studiar i kontinentalfilosofi, t.d. på masternivå.
Emnet kan inngå i ein bachelorgrad med spesialisering i filosofi. I kombinasjon med andre emne og fag kan det inngå i ei utdanning som kvalifiserer for undervisning i filosofi i ungdomsskule eller videregåande skule. Emnet kan òg vere eigna som støtte til fordjuping i grunnlagsspørsmål i samband med studiet av andre fag.
Fulltid/deltid
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Undervisningssted
Krav til forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisninga har form av førelesingar og/eller seminar.
Rettleiing av oppgåve: rettleiing er eit frivillig tilbod og kan skje individuelt eller i grupper.
Om det melder seg færre enn fire studentar kan talet på samlingar bli redusert. Den einskilde student vil i staden bli tilbode individuell rettleiing eller grupperettleiing.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Vurderingsformer
Ei semesteroppgåve på mellom 3000 og 5000 ord (ikkje medrekna innhaldsliste, litteraturliste etc). Emnet for oppgåva skal vere godkjend av faglærar på førehand. Eksamenssvaret skal leverast digitalt.
Eksamen blir arrangert kvart semester.
Karakterskala
Vurderingssemester
Haust/Vår
Eksamen blir arrangert kvart semester.
Dei obligatoriske arbeidskrava må vere godkjende før ein kan gå opp til eksamen i emnet.