Innføring i sedimentologi

Emnet gir ei innføring i sedimentologi og sedimentologiske metodar.

Kurset starter med ei oversikt over forvitringsprosessar og deira betydning for korleis sediment og sedimentære bergartar vert danna. Sedimenttransport- og avsettingsprosessar samt sedimentære teksturar og strukturar vert diskutert. Vidare vert mineralsammensetting, klassifikasjon og danning av dei viktigaste sedimenttypane gjennomgått. Det vert gitt ei oversikt over sedimentære avsettingsmiljø og sedimentære basseng.

I øvingane blir danning av sediment og skildring og tolking av sediment, sedimentære bergartar og strukturar gjennomgått.

I løpet av semesteret blir det eit 6-dagers feltkurs i sør-Spania der ein får ei innføring i sedimentologiske feltmetodar og avsetjingar frå forskjellige sedimentære miljø og deira forhold til klima, havnivåendringar og bassengutvikling.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar
Studenten

• kan forklare kva eit sedimentbasseng er for noko
• kan forklare forskjellen på fysisk og kjemisk vitring
• kan forklare samanhengen mellom vitring, erosjon og sedimentsamansetjing
• skal ha kjennskap til viktige prinsipp i væskedynamikk som er relevant for sedimenttransport og avsetjing
• kan forklare danninga av dei forskjellige sedimentære strukturane
• kan forklare korleis sediment blir til sedimentære bergartar
• kan forklare forskjellane i danning av silisiklastiske sediment og karbonatsediment
• kan forklare forskjellane i diagenesen av silisiklastiske sediment og karbonatsediment
• kan forklare danninga av forskjellige karbonatavsetjinger
• kan forklare danninga av forskjellige evaporittavsetjinger
• kan forklare danninga av leirsteinar, sandsteinar og konglomerat

Ferdigheiter
Studenten

• kan nytte eit presist geologisk fagspråk til å skildre og diskutere sedimentære strukturar, teksturar og prosessar
• kan identifisere hovudtypane av sedimentære bergartar slik som leirsteinar, sandsteinar, konglomerat, kalksteinar, og evaporittar.
• kan tolke prosessane som førte til danning av desse basert på bergarten si samansetting og sedimentære strukturar
• kan identifisere miljøet (kontinentalt, grunnmarint, dypmarint) sedimenta blei avsette i
• kan forklare kva slags sedimentære bergartar som er karakteristiske i forskjellige typar sedimentasjonsbasseng

Generell kompetanse
Studenten

• får eit grunnlag for vidare studiar i sedimentologi og sekvensstratigrafi
• kan gjennomføre feltarbeid i samsvar med GEO/UiB sine HMS-retningsliner

Haust

Emnet har eit avgrensa tall på plassar og inngår i undervisningsopptaket. Meir info: www.uib.no/nt/53575/undervisningsopptaket-ved-nt-fakultetet