Tings- og immaterialrett

Emnet Tings- og immaterialrett omhandler retten til å råde over bestemte formuesgoder, nærmere bestemt retten til fysiske ting (fast eiendom og løsøre) og immaterielle rettigheter (opphavsrettigheter, varemerkerettigheter og patentrettigheter). Disse rettighetene gir innehaver eksklusive rettigheter til å råde over disse formuesgodene og til å disponere rettslig over dem, for eksempel ved å overdra rettighetene til andre.

Eiendomsretten og immaterialrettighetene utgjør sentrale privatrettslige rettigheter, og har med dette en sentral samfunnsmessig funksjon i og bidra til rasjonell ressursutnyttelse, forvaltningen av naturressurser og som et incitament for frembringelse av tekniske og kunstneriske frembringelser.

Emnet omfatter spørsmålet om hvordan rettigheter til fysiske ting og immaterialrettigheter oppstår, hvilket innhold de har, og hvilke begrensninger som gjelder for utøvelsen av rettighetene i henhold til privatrettslige og offentligrettslige regler.

Emnet gir studentene det første møtet med rettsspørsmål knyttet til innholdet i rettigheter til formuesgoder. Fra JUS212-1 Avtalerett er studentene allerede kjent med reglene om inngåelse av avtaler om formuesgoder samt reglene om ugyldighet og lemping av slike avtaler. Dette er kunnskap de vil kunne bygge videre på der stiftelsen av formuesgoder bygger på avtale (eks. for servituttet og sameier).

Det statiske innholdet av rettigheter til formuesgoder utgjør videre viktig bakgrunnskunnskap i fagene JUS231 Obligasjonsrett og JUS347 Allmenn formuerett.

Immaterialrettsdelen av emnet har et tungt innslag av EØS-rettslige kilder. Dette gir studentene en ytterligere fordypning i hvordan EØS-retten virker som en del av norsk rett, noe de vil lære mer om i fagene JUS215 Juridisk metode og JUS221 Rettsstaten: statsrett, europarett og folkerett

Kunnskap

Studentene skal tilegne seg god kunnskap og forståelse om hva eiendomsrett og immaterialrett er, hvordan rettighetene oppstår og innholdet i rettighetene og kunne drøfte eiendomsrettens funksjon i rettssystemet og samfunnet. De skal også kunne beskrive hvordan offentlige reguleringer griper inn i private rettigheter. Studentene skal videre kunne gjøre greie for hvordan bruk av kunstig intelligens påvirker innholdet i og utnyttelsen av immaterialrettighetene.

Mer konkret skal studentene kunne:

• beskrive eiendomsrettsbegrepet og hvordan enerettene til immaterielle rettigheter forholder seg til dette;
• beskrive det menneskerettslige vernet av eiendomsretten og de immaterielle rettighetene etter nasjonale og internasjonale regler;
• beskrive reglene om registrering av fast eiendom og immaterialrettigheter;

Tingsrett

• beskrive reglene om offentlig regulering av eiendomsretten
• gjøre greie for reglene om grenser for fast eiendom, både mot andre eiendommer og mot områder som ikke er underlagt privat eiendomsrett (for eksempel sjøområder, midtstykket i innsjøer og undergrunnen)
• gjøre greie for reglene om servitutter og bruksrett til fast eiendom
• gjøre greie for reglene om sameie i ting og immaterialrettigheter
• gjøre greie for reglene om begrensninger i eiendomsretten i forhold til naboeiendom (naborett)
• beskrive reglene om allemannsrett;

Immaterialrett

• beskrive hvilke frembringelser de forskjellige immaterialrettighetene beskytter og forholdet mellom disse;
• gjøre greie for de sentrale materielle vilkårene for etablering av patentrettigheter
• beskrive vernet patentrettigheter har mot andres utnyttelse (inngrepsspørsmålet);
• beskrive vilkårene for etablering av varemerkerett ved innarbeidelse;
• gjøre greie for kravene til at et varemerke ikke må være beskrivende og ha særpreg;
• gjøre greie for vernet varemerker har mot andres utnyttelse (inngrepsspørsmålet);
• gjøre greie for åndsverklovens krav til originalitet og det vernet vernede åndsverk har mot andres utnyttelse (inngrepsspørsmålet).
• gjøre greie for hvordan bruk av kunstig intelligens som ledd i frembringelsen av åndsprodukter påvirker muligheten til å få opphavsretts- og patentrettsbeskyttelse for slike frembringelser.
• gjøre greie for lovligheten av bruk av åndsprodukter ved opptrening av kunstig intelligens.

Ferdigheter

Studenten skal kunne bruke juridisk metode og lovfestede og ulovfestede regler til å foreta selvstendige drøftelser av de spørsmålene som kan reise seg innenfor faget, både med hensyn til hva som er gjeldende rett og til sentrale rettspolitiske spørsmål. Dette innebærer at studentene skal kunne:

• innhente og systematisere rettslig relevant materiale, og på grunnlag av dette kunne identifisere relevante problemstillinger og sammenhenger;
• foreta en selvstendig analyse av tingsrettslige og immaterialrettslige problemstillinger basert på et sammensatt rettskildebilde;
• redegjøre for eiendomsrettens og immaterialrettens samfunnsmessige funksjon og kunne avveie hensynet til privat eiendomsrett og etablering av immaterialrettigheter mot andre hensyn;
• resonnere seg frem til et faglig forsvarlig standpunkt gjennom avklaring av underliggende rettslige og samfunnsmessige hensyn og verdisynspunkter, og spenninger mellom ulike typer gyldige argumenter.

Generell kompetanse

Gjennom emnet oppnår studenten generell kompetanse til å:

• tilegne seg ny kunnskap om fagene tingsrett og immaterialrett og i tilgrensende fag;
• systematisere og veie argumentasjon, formidle juridiske analyser og konklusjoner og gi råd og treffe valg;
• identifisere og ta konsekvenser av etiske aspekter ved juridisk argumentasjon og juridiske standpunkter;
• presentere og argumentere for egne vurderinger og konklusjoner i større og mindre grupper;
• arbeide selvstendig og i grupper.