Juridisk metode

Emnet bygger på JUS100-1 Juridisk argumentasjon i rettsstaten.

JUS215 Juridisk metode tar for seg rettskildeprinsippene, det vil si de prinsippene, normene og retningslinjene som må anvendes ved besvarelsen av et rettsspørsmål, og de grunnleggende verdiene disse bygger på, som kan betegnes som metodelærens verdimessige fundament. Disse verdiene henger nøye sammen med sentrale egenskaper ved rettssystemet vårt, så som maktfordelingsprinsippet, lovgivningsprosessen, herunder også norsk lovgivningstradisjon, og oppbygningen av domstols- og forvaltningsapparatet.

I emnet studeres altså rettskildeprinsippene og de bakenforliggende verdiene, mens i andre emner anvendes rettskildeprinsippene. Hovedfokuset i emnet er relevans-, slutning- og vekt-/harmoniseringsprinsippene, det vil si hvilke argumentkilder som kvalifiserer som rettskilder, hvordan rettskildene skal håndteres/tolkes og hvilken vekt de enkelte argumentene kan eller skal tillegges.

En sentral målsetting med emnet er å gi studentene forståelse av at rettskildebildet og dermed den juridiske argumentasjonen kan variere mellom ulike rettsområder. Et grunnleggende skille er her rettsspørsmål på og utenfor legalitetsprinsippets område, herunder både det strafferettslige og det forvaltningsrettslige legalitetsprinsippet. Det er imidlertid også ellers variasjon mellom tett lovregulerte områder, så som forbrukerkontraktsretten, på den ene siden, og alminnelig kontraktsrett, erstatningsrett og deler av tingsretten på den andre siden. På områder med lite lovregulering vil det være en vesentlig del av rettsanvendelsesprosessen å identifisere et rettsgrunnlag, mens det for tett lovregulerte områder ofte vil være tolkningen av rettsgrunnlagene som er hovedoppgaven. I emnet vil det altså være fokus på lovtolkning så vel som identifisering og fortolkning av ulovfestet rett som primært rettsgrunnlag.

Gjennom blant annet EØS-avtalen og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon er norsk rett også påvirket av internasjonal rett. Også grunntrekkene i hvordan slik internasjonal rett spiller inn i norsk rett vil tas opp i emnet.

Kunnskaper

Etter at kurset er gjennomført skal studenten ha kunnskaper om:

• metodelærens verdimessige fundament og verdihierarki;
• hva en rettsanvendelsesprosess går ut på;
• prinsippene for lovtolkning, prinsippene for anvendelse av ulovfestet rett og prinsippene for regeldanning på "lovtomt" område; og
• grunntrekkene ved internasjonal retts betydning i norsk rett, med vekt på EØS-avtalen og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.

Ferdigheter

Etter kurset er gjennomført, skal studenten kunne:

• redegjøre for metodelærens verdimessige fundament og sentrale retningslinjer for rettslig argumentasjon;
• redegjøre for hjemmelskrav i norsk metodelære;
• redegjøre for lovtolkningsprosessen og ulike lovtolkningsresultater;
• redegjøre for ulovfestet rett som primært rettsgrunnlag;
• foreta selvstendige drøftelser av sentrale juridisk-metodiske tema og drøfte aktuelle juridisk-metodiske problemstillinger;
• forstå rettslig argumentasjon og analysere juridiske tekster (som dommer og andre rettsavgjørelser) i et rettskildeperspektiv, og
• anvende juridisk metode ved løsning av rettsspørsmål.

Generell kompetanse

Etter at kurset er gjennomført skal studenten kunne:

• presentere analyser av rettskildebildet og rettskildebruken i juridiske tekster;
• gjøre vurderinger av rettskildebruken i juridiske tekste;
• kritisk vurdere egne, medstudenters, samt andre rettsanvenderes og rettsforskeres juridiske resonnementer; og
• arbeide selvstendig og i grupper.