Rettergang

Kunnskap

Etter at kurset er gjennomført skal studenten kunne redegjøre for sentrale og aktuelle prosessuelle problemstillinger, prosessrettens plass i rettssystemet, prosessrettens kilder og innholdet i og rekkevidden av de prosessuelle hovedprinsippene for så vel sivile saker som straffesaker.

På et overordnet plan skal studenten ha kunnskap om og forståelse av

• retten til domstolsbehandling, herunder ved uavhengige og upartiske domstoler og dommere
• kravet om en forsvarlig saksbehandling, herunder om kontradiksjon
• prinsippene for rettens styring av sakens behandling
• regelverket om rettens forhold til partenes prosesshandlinger, herunder disposisjons-, forhandlings- og anklageprinsippet
• regelverket om bevisførsel, beviskrav og bevisbedømmelse, og om muntlig, umiddelbar og offentlig behandling.
• hvordan de norske rettergangsreglene påvirkes og suppleres av internasjonale rettssystemer og Grunnloven, særlig av menneskerettighetene samt EU- og EØS-retten
• juristrollen til dommere, advokater (herunder forsvarere og bistandsadvokater) og tilsatte i påtalemyndigheten og etiske forpliktelser knyttet til denne»

Med utgangspunkt i tvisteloven av 2005, skal studenten kunne anvende reglene om allmennprosess og småkravsprosess i tingretten, med særlig vekt på

• vilkår for å reise sak, slik som kravene til søksmålsgjenstand, søksmålssituasjon og tilknytning, partsevne og prosessdyktighet, forutgående forliksrådsbehandling
• reglene om saksforberedelse og hovedforhandling/avsluttende rettsmøte
• partenes rådighet over saken og de prosessuelle virkninger av at partenes rådighet eventuelt er begrenset
• reglene for valg av rettsspor (allmennprosess eller småkravsprosess)
• reglene om bevisføring og de enkelte bevismidler, i første rekke knyttet til vitne- og dokumentbevis
• innhold, form og virkning av rettslige avgjørelser
• reglene om rettskraft

Studenten skal dessuten kunne redegjøre for hovedtrekkene i reglene for verneting, objektiv og subjektiv kumulasjon, reglene om prosessuell preklusjon og bevisavskjæring, fraværsdom, rettsmekling, saksomkostninger og anke. Studenten skal også kunne redegjøre for hvilken betydning Luganokonvensjonen har i norsk sivilprosess.

I straffeprosessen skal studenten kunne redegjøre for:

• hvilke saker som behandles etter straffeprosessloven
• reglene om partene i straffesaken og deres rettigheter og plikter, herunder oppbygging og kompetansespørsmål innen påtalemyndigheten
• reglene om pågripelse og varetektsfengsling
• allmenne regler om tingrettens avgjørelsesgrunnlag, bevisførselen i tingretten og bevisavskjæring
• reglene om tiltalebeslutninger og om forholdet mellom tiltalebeslutning og dom
• reglene om bevisføring under hovedforhandlinger, i første rekke knyttet til vitne- og dokumentbevis
• behandlingen av tilståelsessaker, herunder sondringen mellom skyld- og straffespørsmålet

Studenten skal dessuten kunne redegjøre for hovedtrekkene i regelverket om etterforskning og bevissikring, bruk av tvangsmidler, påtaleavgjørelsen, forberedelse og gjennomføring av hovedforhandlinger, anke, rettslige avgjørelser, gjenåpning og skranker for gjentatt straffeforfølgning, samt om rettsstillingen til fornærmede og etterlatte.

Ferdigheter

Etter at kurset er gjennomført skal studenten kunne anvende juridisk metode til selvstendig å analysere, drøfte og ta standpunkt til prosessrettslige spørsmål. Dette innebærer at studenten skal kunne

• identifisere, systematisere og formulere prosessrettslige problemstillinger ut fra et omfattende og komplekst faktum
• finne frem til og systematisere relevante rettskilder og foreta en selvstendig rettslig analyse av prosessuelle problemstillinger på en grundig, helhetlig, kritisk og balansert måte
• resonnere seg frem til et faglig forsvarlig standpunkt gjennom avklaring av spenninger mellom ulike typer gyldige prosessrettslige argumenter
• drøfte prosessrettslige problemstillinger rettspolitisk på en grundig og balansert måte
• drøfte etiske spørsmål som oppstår hos aktører i rettspleien på en balansert måte

Studenten skal også kunne formidle og evaluere prosessrettslige analyser og standpunkter gjennom

• systematisk å utarbeide selvstendige skriftlige analyser
• muntlig å fremføre prosessrettslig argumentasjon
• å kommentere og vurdere andre studenters analyser og selv motta og gjøre bruk av slike kommentarer
• å arbeide med andre i grupper for å analysere prosessrettslige problemstillinger

Studenten skal dessuten kunne se emnet JUS346 Rettergang i sammenheng med emner tidligere på studiet. Studenten skal kunne bygge videre på kunnskap og innsikt fra tidligere emner, da særlig:

• Menneskerettighetene er en sentral rettskilde og et aktuelt rettsgrunnlag i prosessretten, ikke minst i straffeprosessen. Videre gir EU/EØS-rett aktuelle rettskilder og mulige rettsgrunnlag i prosessretten, ikke minst i sivilprosessen. I tillegg er domstolene en statsmakt. I JUS346 Rettergang må studenten derfor ha kunnskap og innsikt fra emnet JUS221 Rettsstaten: statsrett, europarett og folkerett, og evne å bygge videre på kunnskapen og innsikten.
• Saksbehandlingen i domstolene og i forvaltningen reiser på et overordnet plan mange av de samme problemstillinger. Videre er påtalemyndigheten et forvaltningsorgan, som driver myndighetsutøvelse overfor borgerne. En av domstolenes kjerneoppgaver er også å overprøve forvaltningens avgjørelser, og generelle trekk i maktfordelingen mellom forvaltningen og domstolene er relevant for når noen har rettslig interesse i å et vedtak prøvd for domstolene. JUS346 Rettergang forutsetter derfor at studenten har kunnskap og innsikt fra emnet JUS222 Forvaltningsrett, og evner å bygge videre på denne kunnskapen og innsikten.
• Både en tvist utenfor domstolene og en sak for domstolene handler om et underliggende materielt rettsforhold, enten et sivilrettslig eller et strafferettslig. Det kan også være en sammenheng mellom materielle og prosessuelle regler. Studenten må derfor evne å se JUS346 Rettergang i sammenheng med både JUS345 Strafferett og ulike sivilrettslige emner tidligere på studiet.
• Prosessuelle rettsspørsmål må løses ved bruk av juridiske metode. Prosessretten domineres av tre omfattende lover. En viktig ferdighet er derfor tolking av lovtekster, ikke minst språklig tolking av lovens ordlyd. Emnet JUS346 Rettergang må derfor både ses i sammenheng med tidligere metodeemner på studie og EXPHIL - Examen philosophicum

Generell kompetanse

Etter at kurset er gjennomført skal studenten

• ha innsikt i skillet mellom materielle og prosessuelle regler
• ha innsikt i samspillet mellom materielle og prosessuelle regler, herunder i hvordan prosessuelle regler kan bidra til å realisere formålet med de materielle regler eller hindre at formålet til de materielle regler realiseres
• metodisk kunne beherske omfattende og komplekse lover og lovbestemmelser
• metodisk kunne beherske et samspill mellom flere relevante normsystemer når et rettslig spørsmål skal løses, særlig samspillet mellom internasjonale menneskerettigheter og nasjonal lovgivning
• kunne presentere og argumentere for egne vurderinger og konklusjoner for større og mindre grupper av tilhørere

Studenten skal etter å ha gjennomført kurset ha evne til å ta ansvar for egen læring, faglig utvikling og faglig refleksjon.