Femte semester medisinstudiet

Emnet MED5 har tre hovedmålsetninger:

• Studenten skal opparbeide grunnleggjande kunnskapar innan dei parakliniske faga patologi og radiologi.
• Studenten skal opparbeide god forståing av dei vanlegaste symptoma pasientar presenterer med, og utvikle basale kliniske ferdigheiter i anamneseopptak og journalskriving.
• Studenten skal bli introdusert for og starte fordjuping i eit breitt spekter av sentrale kliniske indremedisinske og kirurgiske fag gjennom Grunnkurs klinikk, del 1.
• Parallelt med dei kliniske faga skal studenten opparbeide grunnleggjande kunnskapar innan farmako

Generell kompetanse for emnet

• ha innsikt i organiseringa av helsevesenet, tverrfagleg medisinsk tenking og samhandling mellom primær- og spesialisthelsetenesta
• ha innsikt i og kunne utvikle haldningar som skaper kontakt, tryggleik og tillit i lege-pasient-forholdet
• vise balanse mellom medmenneskeleg forståing og respekt og evne til å handtere pasientar fagleg forsvarleg også når livsstil er direkte eller medverkande årsak til sjukdom
• logi og samfunnsmedisin.

TEMA 1: Radiologi

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har kunnskap om generelle prinsipp for radiografi, ultralyd, CT, MR og nukleærmedisin, inkludert bildedanning, bilettolking, normal anatomi/funksjon, bruksområde og sentrale kontraindikasjonar.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan gjere greie for førebuing, gjennomføring og basal tolking av radiologiske og nukleærmedisinske undersøkingar, og kjenner til digitale verktøy som RIS, PACS, XeroViewer og Oasis.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan handle i tråd med grunnleggjande prinsipp for bildedanning, bilettolking, utgreiingsalgoritmar og vurdering av mogelege biverknader ved radiologiske undersøkingar.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

1. Undertema: Generell radiologi

Studenten kan:

• forklare hovudtrekk ved bildedanning, inkludert mogelege uønskte effektar
• gjere greie for normal anatomi og funksjon slik dette blir framstilt i dei ulike modalitetane
• gjere greie for sentrale bruksområde og kontraindikasjonar
• kjenne til forskingsbaserte retningslinjer for bruk av radiologiske og nukleærmedisinske undersøkingar og vanlege biletstyrte behandlingar

Moment:

• bildedanning og stråle-/ikkje-strålebaserte prinsipp
• morfologi og funksjon i bilettolking
• normal anatomi i fem modalitetar
• indikasjonar og kontraindikasjonar
• iRefer og andre retningslinjer

2. Undertema: Praktisk gjennomføring og verktøy

Studenten kan:

• gjere greie for korleis pasientar blir førebudde til radiologiske og nukleærmedisinske undersøkingar
• beskrive korleis undersøkingane blir gjennomførte
• bruke sentrale elektroniske visnings- og arbeidsverktøy på grunnleggjande nivå

Moment:

• pasientførebuing
• gjennomføring av undersøkingar
• RIS, PACS, XeroViewer og Oasis
• visning og grunnleggjande navigering i bilete

3. Undertema: Spesiell radiologi i 5. semester

Studenten kan:

• velje grunnleggjande utgreiingsalgoritmar ved akutte og alvorlege tilstandar i thorax og kar-/intervensjonsradiologi
• tolke røntgen thorax og CT thorax på begynnernivå ved sentrale kliniske problemstillingar
• gjere greie for sentrale nukleærmedisinske undersøkingar ved organfunksjon og kreftsjukdom

Moment:

• thorax: pneumoni, pleuravæske, pneumothorax, emfysem, cardiomegali, stuvning, traume, tumor, lungeemboli og aortasjukdom
• kar- og intervensjonsradiologi: pyelostomi, abscessdrenasje, aortaaneurisme, angioplastikk og stent
• nukleærmedisin: skjelett, thyreoidea, nyre, hjarte og PET/CT ved lungekreft og annan kreftsjukdom

TEMA 2: Patologi

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har kunnskap om cellulærpatologi, generelle sjukdomsprosessar og sentrale patologiske funn i utvalde organsystem.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan kjenne att makroskopiske og mikroskopiske forandringar ved sjukdom og relatere desse til diagnostisk bruk og klinisk relevans.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan forklare korleis sjukdom oppstår og kjem til uttrykk i celler og vev, og vise forståing for klinisk bruk av patologisk-anatomisk diagnostikk.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

1. Undertema: Cellulærpatologi

Studenten kan:

• gjere greie for celleskade, celledød og cellulær adaptasjon til stress
• forklare samanhengen mellom cellulær skade og morfologiske forandringar

Moment:

• nekrose og apoptose
• reversible og irreversible skadar
• adaptasjon og stressrespons

2. Undertema: Generelle sjukdomsprosessar

Studenten kan:

• gjere greie for inflammasjon, immunpatologi, sirkulasjonsforstyrringar og tumorutvikling
• forklare basale molekylære forandringar ved sentrale sjukdomsprosessar

Moment:

• akutt og kronisk inflammasjon
• immunpatologi
• sirkulasjonsforstyrringar generelt og i placenta
• tumor og kreftsjukdom

3. Undertema: Organsystempatologi

Studenten kan:

• gjere greie for etiologi, patogenese og patologisk-anatomiske funn ved utvalde sjukdommar i sentrale organsystem
• kjenne att diagnostisk viktige makro- og mikrofunn

Moment:

• hjarte- og karsystem
• luftvegar og lunger
• kvinnelege genitalia
• bein- og blautvev
• fordøyingsorgan
• lymfeknutar og beinmarg

TEMA 3: Propedeutikk

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har kunnskap om medisinsk journal, intervjuteknikk og tolking av anamnestiske opplysningar og kliniske funn.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan gjennomføre adekvat anamneseopptak, utføre grunnleggjande klinisk undersøking og skrive fullstendig medisinsk journal.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan opptre profesjonelt i møte med pasientar, kollegaer og andre yrkesgrupper og kommunisere på ein trygg og strukturert måte.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

1. Undertema: Journal og anamnese

Studenten kan:

• kjenne til oppbygginga av medisinsk journal
• forklare intervjuteknikk ved journalopptak
• tolke anamnestiske opplysningar, symptom og funn

Moment:

• struktur i journal
• målretta intervju
• symptomtolking og klinisk relevans

2. Undertema: Grunnleggjande klinisk undersøking

Studenten kan:

• gjennomføre generell undersøkingsteknikk
• måle blodtrykk og puls
• undersøkje lunger, hjarte, abdomen og lymfeknutar på grunnleggjande nivå

Moment:

• inspeksjon, palpasjon, perkusjon og auskultasjon
• vitale parameter
• organretta basisundersøking

3. Undertema: Journalskriving og elektronisk pasientjournal

Studenten kan:

• skrive fullstendig medisinsk journal
• bruke elektronisk pasientjournal på grunnleggjande nivå

Moment:

• journalføring
• EPJ
• profesjonell kommunikasjon og dokumentasjon

TEMA 4: Farmakologi

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten

1. har inngåande kunnskap om kjernekonsepta i farmakologi, som inkluderer verknaden legemiddel har på kroppens celler og vev (farmakodynamikk), og om korleis kroppen tar opp, fordeler, bryt ned og skil ut legemiddel (farmakokinetikk)
2. ha spesifikk kunnskap om eit utval nøkkellegemiddel som skal kunne bli forskrivne sjølvstendig og trygt
3. forstår kva betydning kunnskap om riktig bruk av legemiddel har både på individ- og samfunnsnivå
4. har kunnskap om dei seks stega (WHO) for trygg og rasjonell legemiddelbruk

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten

1. kan bruke relevante kjelder for å hente inn informasjon om bruksområde (indikasjon), verknad, biverknader og interaksjonar for legemiddel, som har betydning for forskriving/dosering og oppfølging av behandlinga
2. kan bruke kjelder og verktøy for å belyse legemiddelbruk og legemiddelrelaterte problemstillingar innanfor kliniske emne og eksempelkasus som blir underviste
3. kan nytte dei seks stega (WHO) for trygg og rasjonell legemiddelbruk (trygg forskrivingspraksis)

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten

1. kan bruke sin kunnskap og ferdigheiter om kjernekonsept, nøkkellegemiddel og trygg forskrivingspraksis i kliniske scenario
2. kan bruke og vurdere legemiddelinformasjon og faglitteratur kritisk i møte med nye legemiddel og kliniske scenario
3. kan kommunisere om legemiddelrelaterte problem med kollegaer og pasientar, som del av prosessen med trygg forskriving og oppfølging av legemiddelbehandling

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

1. Undertema: Farmakologiske kjernekonsept

Studenten kan:

• forklare det 24 farmakologiske kjernekonsepta

Moment:

• Farmakodynamiske kjernekonsept
1. Legemiddelmål
2. Samvirket mellom legemiddel og mål
3. Samanhengen mellom legemiddelstruktur og aktivitet
4. Mekanismar for korleis legemiddel verker
5. Samanhengen mellom dose og respons
6. Affinitet
7. Effektivitet
8. Potens
9. Selektivitet
• Farmakokinetiske kjernekonsept
1. Absorpsjon
2. Biotilgjengeligheit
3. Distribusjon
4. Distribusjonsvolum
5. Legemiddelmetabolisme
6. Første- og nullte ordens kinetikk
7. Eliminasjon
8. Halveringstid
9. Clearance
10. Likevektskonsentrasjon
• Kjernekonsept knytt til oppfølging av legemiddelbehandling
1. Toleranseutvikling
2. Biverknader
3. Terapeutisk indeks
4. Legemiddelinteraksjonar
5. Individuell variasjon

2. Undertema: Nøkkellegemiddel

Studenten kan:

• kan gjere greie for bruksområde og eigenskaper for om lag 60 nøkkellegemiddel
• kan beskrive korleis ein kan forskrive legemidla sjølvstendig på ein trygg måte
• skal for kvart enkelt av legemidla (eller legemiddelklassene) kjenne til momenta under

Moment:

• Indikasjonar
• Legemiddelgruppe, legemiddelmål og verkemekanisme
• Effekten av legemiddel i kroppen
• Biverknader (dei vanlegaste og dei mest alvorlege) og kontraindikasjoner
• Interaksjonar
• Administrasjonsformer og initial dosering

3. Undertema: Kjelder, vurdering og trygg legemiddelbruk

Studenten kan:

• kan bruke relevante kjelder for informasjon om legemiddel og legemiddelrelaterte problem, som grunnlag for trygg forskriving og oppfølging av legemiddelbehandling

Moment (Ikkje uttømmande)

• Felleskatalogen
• Legemiddelhandboka
• Interaksjonssøk
• WHOs seks steg for trygg og rasjonell legemiddelbruk

TEMA 5: Epidemiologi

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Etter fullført emne kjenner studenten til:

• grunnleggande epidemiologisk metode
• metodegrunnlag relevant for førebygging av sjukdom og helsefremmande arbeid

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Etter fullført emne kan studenten:

• diskutere hovudtypane av studiedesign og deira styrke og ulemper
• forstå mål på førekomst av sjukdom, mål på assosiasjonar mellom eksposisjon og sjukdom/helse, effektmodifikasjon/interaksjon, og prinsipp for screening
• vurdere moglege feilkjelder og kausalitet i publiserte studiar

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Etter fullført emne har studenten

• nødvendig faktakunnskap for sjølvstendig å kunne vurdere publiserte studiar knytt til medisinsk årsaksforsking
• evne til å reflektere kritisk over vitskapleg litteratur og kunne delta i diskusjonar

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

1. Undertema: Introduksjon: Kva er epidemiologi?

Studenten kan:

• beskrive hovudtypane av epidemiologiske metodar
• beskrive dei viktigaste datakjeldene til epidemiologiske studiar i Noreg
• beskrive nokre viktige medisinsk-historiske oppdagingar der epidemiologisk metode har vore brukt

Moment (til dømes):

• deskriptiv og analytisk epidemiologi
• sentrale helseregister, helseundersøkingar og tilknytte biobankar, sosiodemografiske data (SSB), medisinske kvalitetsregister
• røyking og lungekreft, humant papillomavirus (HPV) og livmorhalskreft, sovestilling og krybbedød

2. Undertema: Årsaker til sjukdom

Studenten kan:

• forstå forskjellen på årsak og assosiasjon
• beskrive ulike årsaksmodellar og styrkar og svakheiter ved desse
• vurdere modifiserte Bradford-Hill-kriteria og vite korleis desse kriteria (tidssekvens, biologisk sannsynleg, konsistens, alternative forklaring, dose-respons, styrken på samanheng, effekt av tiltak kan nyttast til å vurdere om ein assosiasjon mellom eksponering og sjukdom er kausal

Moment:

• Herpes zoster vaksine reduserer risiko av herpes zoster utbrot (kausal samanheng)
  Herpes zoster vaksine er assosiert med lite redusert risiko for demens (ikkje-kausal samanheng)
• Mageleie hos spedbarn er assosiert med økt risiko for krybbedød. Denne samanhengen vart først beskrive som ein assosiasjon, men ble etter kvart vurdert til å være kausal på bakgrunn av kriteria nemnt over (tidssekvens, biologisk sannsynleg, konsistens, alternative forklaring, dose-respons, styrken på samanheng, effekt av tiltak).

3. Undertema: Studiedesign

Studenten kan:

• beskrive dei viktigaste epidemiologiske studiedesigna, og deira styrkar og svakheiter
• føreslå det best eigna studiedesignet til eit gitt forskingsspørsmål
• vurdere og diskutere bruken av valde studiedesign i epidemiologiske artiklar ut frå forskingsspørsmål/føremål

Moment:

• makrostudier i tid og/eller stad (geografi) / naturlig eksperiment
• tverrsnittstudier
• case-kontroll design
• kohort-design
• randomisert design

4. undertema: Sjukdomsmål

Studenten kan:

• gjere greie for korleis ein kan måle sjukdom innanfor epidemiologien
• definere ulike former for ratar
• forstå forskjellen på prevalens og insidens
• forstå betydninga av sårbar populasjon og tid under risiko
• forstå forskjellen på insidensrate og kumulativ insidens
• beskrive fordelar og ulemper med dei vanlegaste sjukdomsmåla
• vurdere og diskutere bruken av valde sjukdomsmål i epidemiologiske artiklar

Moment:

• førekomst og hyppigheit av sjukdom
• prevalens (punktprevalens, periodeprevalens)
• insidens (kumulativ insidens og insidensrate)
• mortalitet og dødelegheitsratar
• overleving
• teljar og nemnar i sjukdomsmål (populasjon i risiko/sårbar populasjon)
• tolking av vanlege sjukdomsmål (fordelar og ulemper)
• val av sjukdomsmål ut frå forskingsspørsmål og studiedesign
• sjukdomsmål i deskriptive og analytiske studiar
• vurdering av sjukdomsmål i epidemiologiske artiklar

5. undertema: Assosiasjonsmål

Studenten kan:

• beskrive dei mest brukte absolutte og relative assosiasjonsmåla
• forstå forskjellen på relative og absolutte assosiasjonsmål, og når dei blir brukte
• gjere greie for korleis usikkerheit rundt assosiasjonsmål blir målt/oppgitt
• beskrive kva assosiasjonsmål som blir brukte ved dei ulike studiedesigna

Moment:

• absolutte og relative assosiasjonsmål
• risikodifferanse, relativ risiko og oddsratio
• forskjellen mellom absolutte og relative mål
• tolking av assosiasjonsmål
• uvisse og konfidensintervall
• presisjon og p-verdi
• assosiasjonsmål i ulike studiedesign
• val av mål ut frå studiedesign

6. undertema: Seleksjon og seleksjonsbias

Studenten kan:

• forstå forskjellen på kjeldepopulasjon, studiepopulasjon og målpopulasjon
• forklare kva seleksjonsbias er, inkludert ulike typar seleksjonsbias, og korleis den/dei kan oppstå
• gjere greie for kva ein kan gjere for å vurdere/evaluere seleksjonsbias
• gjere greie for kva ein kan gjere for å redusere/unngå seleksjonsbias
• forstå forskjellen på bias og confounding
• vurdere og diskutere moglegheita for og konsekvensen av seleksjonsbias i epidemiologiske artiklar

Moment:

• låg eller ulik deltaking i epidemiologiske studier
• bortfall av deltakarar i kohort studier
• feil val av kontrollar i case-kontroll studier

7. undertema: Informasjon og informasjonsbias

Studenten kan:

• forstå forskjellen på tilfeldige og systematiske feil
• forklare omgrepa presisjon og validitet
• forklare kva informasjonsbias er, og korleis den kan oppstå
• forstå forskjellen på differensiell og ikkje-differensiell misklassifisering, og konsekvensane av desse
• gjere greie for kva ein kan gjere for å redusere/unngå informasjonsbias
• vurdere og diskutere moglegheita for og konsekvensen av informasjonsbias i epidemiologiske artiklar

Moment:

• underrapportering av risikofaktorar/eksponering
• underrapportering av sjukdom
• ulik rapportering av risikofaktorar/eksponering i grupper

8. undertema: Confounding og effektmodifikasjon

Studenten kan:

• beskrive kvifor det er viktig å evaluere confounding når ein skal lese ein epidemiologisk artikkel/gjennomføre ein epidemiologisk studie
• gjere greie for kriteria som definerer ein faktor som mogleg confounder
• gjere greie for korleis ein kan kontrollere for confounding i planleggingsfasen og i analysefasen
• forstå forskjellen på confounding og effektmodifikasjon
• vurdere confounderar som er identifiserte og kontrollerte for i epidemiologiske artiklar, med tanke på «residual confounding», val av kontrollstrategi og implikasjonar for eventuelle kausale slutningar
• gjere greie for korleis ein kan evaluere mogleg effektmodifikasjon, og kva ein skal gjere når effektmodifikasjon ligg føre
• forstå forskjellen på effektmodifikasjon på absolutt og multiplikativ skala
• identifisere og vurdere mogleg effektmodifikasjon i epidemiologiske artiklar

Moment:

• feilvurdering av samanhengar (confounding)
• ein confounder er ein uavhengig risikofaktor for utfallet, er assosiert med eksponeringa, og skal ikkje vere påverka av eksponering eller utfall (skal ikkje vere ein intermediær faktor)
• DAGs (retta asykliske grafar)
• redusere confounding (designfasen; randomisering, restriksjon, matching), kontrollere for counfounding (analysefasen; stratifisering, standardisering, matching, statistiske modeller - multivariable)
• effekt av ei eksponering på eit utfall varierer med nivået av ein tredje faktor (interaksjon); relative effektmål (multiplikativ skala), absolutte effektmål (additiv skala)
• rapportering (stratum-spesifikke estimat, statistiske testar)

9. undertema: Screening

Studenten kan:

• analysere ulike former for screening
• gjere greie for kriteria for vellukka screening
• beskrive føremålet med screening, samt fordelar, ulemper og etiske vurderingar knytte til screening
• beskrive kva sjukdommar som eignar seg for screening og kvifor
• beskrive eigenskapar ved screeningtesten som må vere oppfylte for å setje i gang screening
• beskrive betydninga av ei god organisering av eit screeningprogram
• beskrive nokre av Noregs nasjonale screeningprogram

Moment:

• organisert, selektiv og opportunistisk screening
• prinsipp for screening
• redusert dødelegheit vs. overdiagnostikk og overbehandling
• sensitivitet, spesifisitet, positiv prediktiv verdi (PPV), negativ prediktiv verdi (NPV)
• Livmorhalsprogrammet, Mammografiprogrammet, Tarmscreeningprogrammet, Nyfødtscreeningen

TEMA 6: Samfunnsmedisin

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har kunnskap om korleis helse og sjukdom blir påverka av samfunnsmessige, sosiale, miljømessige, juridiske og organisatoriske forhold, og om korleis helsetenesta er bygd opp, styrt og finansiert.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan analysere samfunnsmedisinske problemstillingar knytte til folkehelse, organisering, samhandling, beredskap, digitalisering og profesjonsutøving.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan reflektere over legen si rolle som behandlar, profesjonsutøvar og forvaltar av fellesgode, og drøfte etiske og juridiske dilemma i møtet mellom pasient, helseteneste og samfunn.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

1. Undertema: Helse, folkehelse og velferdsstat

Studenten kan:

• gjere greie for sentrale samfunnsmessige faktorar som påverkar helse og uhelse
• forklare samanhengen mellom folkehelse, levekår og velferdsstat
• drøfte korleis prioritering, rettferd og berekraft påverkar helse- og velferdstenester

Moment:

• sosiale helsedeterminantar
• førebygging og folkehelsetiltak
• velferdsstaten
• prioritering og trade-offs

2. Undertema: Den norske helsetenesta og kommunehelsetenesta

Studenten kan:

• gjere greie for organiseringa av helsetenesta på statleg, kommunalt og spesialisthelsetenestenivå
• forklare sentrale styrings- og finansieringsordningar
• beskrive kommunen sitt ansvar, fastlegeordninga, legevakt og kommunelegen si rolle

Moment:

• HOD, Helsedirektoratet, Helfo, FHI, Helsetilsynet og Statsforvaltaren
• kommunehelseteneste og spesialisthelseteneste
• fastlege, legevakt og ØHD
• kommunelegen

3. Undertema: Samhandling, beredskap og digitalisering

Studenten kan:

• forklare kvifor gode pasientforløp krev samhandling innan og mellom nivå i helsetenesta
• gjere greie for sentrale prinsipp i helseberedskap og smittevern
• drøfte korleis digitalisering, helsejus og profesjonsansvar påverkar pasientforløp og profesjonsutøving

Moment:

• samhandlingsreforma og helsefellesskap
• beredskapsprinsipp og akuttmedisinsk kjede
• journal, teieplikt og forsvarleg yrkesutøving
• KI, personvern og pasienttryggleik

TEMA 7: Grunnkurs klinikk del 1 - Gastrokirurgi

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har kunnskap om grunnleggjande prinsipp i gastrokirurgi, inkludert kirurgisk traume, risikofaktorar, kirurgiske tilnærmingar, komplikasjonar og akutte abdominale tilstandar.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan nytte kliniske opplysningar, undersøkjingsfunn, blodprøver og grunnleggjande radiologiske vurderingar i diagnostisk og initial kirurgisk handtering.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan kommunisere presist om gastrokirurgiske problemstillingar og reflektere over trygg og forsvarleg pasienthandtering ved akutte kirurgiske tilstandar.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

1. Undertema: Det kirurgiske traumet, prinsipp og risiko

Studenten kan:

• gjere greie for det kirurgiske traumet og fysiologiske konsekvensar
• forklare risikofaktorar ved kirurgi og samanlikne open, mini-invasiv og skopisk kirurgi
• forklare vanlege kirurgiske komplikasjonar og prinsipp for førebygging og handtering

Moment:

• stressrespons
• risikofaktorar
• kirurgisk metodeval
• infeksjon, bløding, anastomoselekkasje, trombose og sårkomplikasjonar

2. Undertema: Akutt abdomen

Studenten kan:

• forklare mekanismar ved inflammasjon og infeksjon i abdomen
• skilje mellom visceral og parietal smerte
• gjere greie for vanlege årsaker til akutt abdomen og identifisere behov for rask kirurgisk vurdering

Moment:

• appendisitt
• ileus
• perforasjon
• kolecystitt
• vurdering av hastegrad

3. Undertema: Nomenklatur, utgreiing og supplerande undersøkingar

Studenten kan:

• bruke sentral gastrokirurgisk nomenklatur korrekt
• tolke relevante blodprøver og radiologi ved akutte abdominale tilstandar
• integrere kliniske funn, laboratorieprøver og radiologiske opplysningar i ei samla vurdering

Moment:

• fagomgrep
• symptombasert diagnostikk
• infeksjonsprøver og syre-base
• røntgen, ultralyd og CT abdomen

TEMA 8: Klinisk undersøking av abdomen

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har kunnskap om systematisk klinisk undersøking av abdomen og korleis anamnese og funn kan knytast til gastrokirurgiske tilstandar.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan gjennomføre strukturert klinisk undersøking av abdomen og bruke funn i vidare diagnostisk og klinisk resonnering.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan møte pasienten på ein trygg, respektfull og profesjonell måte og formidle funn presist og systematisk.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

1. Undertema: Systematisk undersøking av abdomen

Studenten kan:

• gjennomføre strukturert undersøking av abdomen med inspeksjon, auskultasjon, perkusjon og palpasjon
• identifisere normale og avvikande funn
• tilpasse undersøkinga til pasienten si problemstilling og formidle funn presist

Moment:

• rekkjefølgje og teknikk
• ømheit og peritonitteikn
• tarmlydar og perkusjonsfunn
• presentasjon av kliniske funn

2. Undertema: Klinisk resonnering ved abdominale symptom og funn

Studenten kan:

• knyte anamnestiske opplysningar og kliniske funn til moglege gastrokirurgiske tilstandar
• vurdere korleis funn påverkar vidare diagnostisk plan
• formulere enkle og grunngjevne differensialdiagnosar

Moment:

• smertekarakter og lokalisasjon
• ileus, inflammasjon, perforasjon og bløding
• alvorlegheitsgrad og hastegrad

TEMA 9: Urologi

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har grunnleggjande kunnskap om urologi som fagområde og sentrale sjukdomspresentasjonar i urinvegar og mannlege genitalia.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan innhente relevant anamnese, identifisere sentrale symptom og gjere greie for grunnleggjande undersøkingar ved vanlege urologiske problemstillingar.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan drøfte urologiske symptom og funn på ein strukturert måte og vurdere når vidare vurdering eller tilvising er nødvendig.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

1. Undertema: Urologi som fagområde og klinisk tilnærming

Studenten kan:

• beskrive urologi som fagområde og vanlege kontaktårsaker
• forklare betydninga av systematisk anamnesetaking og klinisk vurdering
• identifisere skilnaden mellom akutte, subakutte og kroniske presentasjonar

Moment:

• sentrale organ og funksjonar
• symptomorientert tenking
• pasientforløp og henvisningsårsaker

2. Undertema: Vanlege urologiske symptom

Studenten kan:

• beskrive dysuri, hematuri, pollakisuri, urgency, urinretensjon, inkontinens og flankesmerter
• drøfte korleis symptomkombinasjonar peikar mot ulike tilstandar
• forklare alarmsymptom og når vidare utgreiing er nødvendig

Moment:

• nedre urinvegssymptom
• infeksjonsteikn
• stein, infeksjon, malignitet og avløpshinder

3. Undertema: Relevante undersøkingar i urologi

Studenten kan:

• gjere greie for grunnleggjande undersøkingar ved urologiske problemstillingar
• forklare formålet med urinundersøkingar, blodprøver, klinisk undersøking og biletdiagnostikk
• vurdere relevante undersøkingar ved ulike symptom

Moment:

• urinstrimmel og urinsediment
• blodprøver
• ultralyd, CT og cystoskopi

TEMA 10: Bryst- og endokrinkirurgi

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har grunnleggjande kunnskap om det endokrine systemet, sentrale hormonelle reguleringsmekanismar og vanlege endokrine sjukdomstilstandar.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan forklare samanhengen mellom hormonproduksjon, regulering og kliniske symptom, og nytte grunnleggjande endokrinologisk forståing i enkle kliniske problemstillingar.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan kommunisere om sentrale endokrinologiske problemstillingar på ein fagleg presis måte.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

1. Undertema: Grunnleggjande endokrinologi

Studenten kan:

• beskrive hovudfunksjonen til dei viktigaste endokrine organa
• forklare korleis hormon verkar og blir regulerte gjennom feedback-mekanismar
• gjere greie for sentrale hormonaksar og kjenne att symptom ved vanlege forstyrringar

Moment:

• hypotalamus, hypofyse, thyreoidea, binyrer, pankreas og gonadar
• hormon og reseptorar
• hypotyreose, hypertyreose og diabetes mellitus

TEMA 11: Chirurgia minor

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har kunnskap om vurdering og initial behandling av akutte sår, framandlekamar, hud- og blautdelsinfeksjonar og vanlege skadar i fingrar, hand og negler.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan undersøkje, dokumentere og setje i verk grunnleggjande småkirurgisk behandling på ein strukturert og fagleg forsvarleg måte.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan identifisere tilstandar som krev særleg oppfølging eller tilvising og kommunisere vidare plan trygt og profesjonelt.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

1. Undertema: Sårvurdering og sårbehandling

Studenten kan:

• vurdere akutte sår med omsyn til skademekanisme, forureining, djupn og infeksjonsrisiko
• gjere greie for prinsipp for sårrens, debridement og val av metoder for sårlukking
• dokumentere sårskader og eventuelle tilleggsskader på medisinsk og juridisk objektiv måte
• vurdere hvilke sårskader som treng tilvising eller behandling på sjukehus

Moment:

• sårjournal
• akutte sår med og utan tilleggsskade
• bittskadar
• sutur, strips, vevslim og sekundærtilheling
• tetanusprofylakse og antibiotikavurdering

2. Undertema: Smertebehandling og lokal anestesi

Studenten kan:

• gjere greie for ulike administrasjonsformer for lokal anestesi og prosedyresmertebehandling
• anvende prinsipp for trygg og minst mogleg smertefull injeksjonsteknikk
• tilpasse smertehandtering til barn og sårbare pasientgrupper

Moment:

• EMLA, lidokain og dosegrenser
• buffering og injeksjonsteknikk
• informasjon og avleiing

3. Undertema: Framandlekamar, infeksjonar og handskadar

Studenten kan:

• prinsipp for å identifisere og fjerne framandlekamar i hud og blautvev
• skilje mellom vanlege hud-/blautdelsinfeksjonar og alvorleg infeksjon
• gjere greie for initial vurdering og behandling av vanlege negle- og fingertuppskadar

Moment:

• abscess, erysipelas, cellulitt og lymfangitt
• nekrotiserande fasciitt og purulent tendovaginitt
• subungualt hematom, neglesengsskade, malletfinger og sprøytepistolskade

TEMA 12: Plastikkirurgi

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har grunnleggjande kunnskap om plastikkirurgiens rolle ved hud- og blautdelsskadar, brannskadar, hudtumorar og rekonstruktive problemstillingar.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan gjere grunnleggjande klinisk vurdering av vanlege plastikkirurgiske problemstillingar og gjere greie for initial handtering og behov for vidare tilvising.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan forklare plastikkirurgiens rolle i tverrfagleg samarbeid ved skade og rekonstruksjon.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

1. Undertema: Hud- og blautdelsskadar

Studenten kan:

• gjere greie for prinsipp for vurdering og behandling av hud- og blautdelsskadar
• forklare enkle prinsipp for rekonstruksjon
• gjere greie for arrdanning og arrbehandling

Moment:

• sårvurdering
• rekonstruksjonsprinsipp
• arr og arrbehandling

2. Undertema: Brannskadar og infeksjonar

Studenten kan:

• vurdere og klassifisere brannskadar ut frå djupn og omfang
• gjere greie for initial behandling og indikasjon for innleggelse eller tilvising
• gjere greie for diagnostikk og behandling av alvorlege hud- og blautdelsinfeksjonar

Moment:

• dybdevurdering
• initial behandling
• henvisningsvurdering

3. Undertema: Rekonstruksjon og tverrfagleg samarbeid

Studenten kan:

• gjere greie for plastikkirurgisk behandling av hudtumorar
• kjenne til prinsipp for rekonstruksjon etter brystkreft
• forklare plastikkirurgiens rolle i tverrfaglege pasientforløp

Moment:

• hudtumorar
• rekonstruksjon etter sjukdom og skade
• tverrfagleg samarbeid

TEMA 13: Ortopedi - akutte skadar og frakturar

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har kunnskap om prioritering, klassifikasjon, utgreiing og behandling av vanlege akutte ortopediske skadar og frakturar.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan identifisere livs-, ekstremitets- og funksjonstrugande ortopediske tilstandar og grunngi initial handtering.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan kommunisere presist om ortopediske traume og forstå korleis prioritering og behandling påverkar prognose og funksjon.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

1. Undertema: Prioritering ved ortopediske traume

Studenten kan:

• forklare prinsippa redde liv, redde ekstremitet og redde funksjon
• identifisere tilstandar som krev akutt handling
• gjere greie for distal nevrovaskulær status ved skade

Moment:

• bekkenfraktur
• multiple lange røyrknokkelbrot
• kompartmentsyndrom
• kar-/nervepåverknad

2. Undertema: Frakturlære og behandling

Studenten kan:

• beskrive frakturar ut frå lokalisasjon, morfologi og feilstilling
• gjere greie for AO-klassifikasjon på hovudtrekk
• grunngi val mellom konservativ og operativ behandling

Moment:

• primær og sekundær brottilheling
• gips, ortose, plate/skruer, margnagle og ekstern fiksasjon
• malunion, nonunion, infeksjon og CRPS

TEMA 14: Klinisk ortopedisk undersøking

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har kunnskap om medisinsk metode og systematisk ortopedisk undersøking.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan ta målretta anamnese, gjennomføre klinisk undersøking og bruke supplerande undersøkingar føremålstenleg.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan møte pasienten profesjonelt, dokumentere funn presist og gjere kloke val i utgreiinga.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

1. Undertema: Medisinsk metode og generell undersøking

Studenten kan:

• gjennomføre strukturert anamnese med vekt på smerter, funksjon, tidsforløp og traume
• undersøkje pasienten systematisk med inspeksjon, palpasjon, rørslevurdering og perifer status
• grunngi når røntgen, CT eller MR er relevante

Moment:

• samanlikning med frisk side
• gange og funksjon
• målretta bruk av supplerande undersøkingar

2. Undertema: Regional ortopedisk undersøking

Studenten kan:

• undersøkje hofte, kne og ankel/fot systematisk
• gjennomføre sentrale ortopediske testar
• kjenne att vanlege kliniske funn ved skulder-, rygg- og underekstremitetslidingar

Moment:

• Trendelenburg, Thomas, Lachman, skuffetest, McMurray og Thompson
• hydrops/hemartros
• Lasègue og nevrologiske utfall

TEMA 15: Degenerative ortopediske lidingar

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har kunnskap om artrose, degenerative rygglidingar, tendinopati og vanlege årsaker til hoftesmerter.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan tolke smerteanamnese, kliniske funn og enkel biletdiagnostikk og grunngi behandling.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan formidle realistiske behandlingsmål ved degenerative lidingar.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

1. Undertema: Artrose og degenerative lidingar

Studenten kan:

• gjere greie for artrose som degenerativ leddliding
• forklare hovudprinsippa i konservativ behandling
• gjere greie for når kirurgi kan vere aktuelt

Moment:

• smerter, stivheit og funksjonstap
• røntgenfunn
• trening, vektreduksjon, analgetika/NSAID og kirurgi

2. Undertema: Hoftesmerter og differensialdiagnosar

Studenten kan:

• analysere smerteanamnese ved hoftesmerter
• kjenne att typiske funn ved idiopatisk artrose i hofte
• gjere greie for sentrale differensialdiagnosar

Moment:

• lyskesmerter
• redusert og smertefull innadrotasjon
• rygglidelse, trochanterplager, avaskulær nekrose og FAI

TEMA 16: Fysikalsk medisin og rehabilitering

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har kunnskap om fagområdet fysikalsk og rehabiliteringsmedisin, sentrale mål, arbeidsmåtar og plass i helsetenesta.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan gjere greie for grunnleggjande prinsipp for vurdering av funksjon, aktivitet og deltaking.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan reflektere over betydninga av tverrfagleg samarbeid og pasientsentrert tilnærming i rehabiliteringsmedisinsk arbeid.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

1. Undertema: Fagområdet fysikalsk og rehabiliteringsmedisin

Studenten kan:

• beskrive kva fagområdet omfattar
• gjere greie for sentrale mål med rehabilitering
• forklare korleis fagområdet samspelar med andre medisinske fag

Moment:

• funksjon, aktivitet og deltaking
• rehabilitering som prosess
• pasientgrupper og kliniske problemstillingar

2. Undertema: Grunnleggjande rehabiliteringsmedisinsk tenking

Studenten kan:

• forklare betydninga av funksjonsvurdering i klinisk praksis
• beskrive prinsipp for målretta og pasientsentrert rehabilitering
• gjere greie for kvifor tverrfagleg samarbeid er sentralt

Moment:

• funksjonsperspektiv
• pasientmedverknad
• tverrfaglege team
• kvardagsfunksjon

TEMA 17: Gastromedisin - klinisk vurdering av ikterus og diaré

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har kunnskap om patofysiologiske mekanismar, kliniske presentasjonar og differensialdiagnosar ved ikterus og diaré.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan innhente og strukturere relevante kliniske opplysningar og bruke desse i diagnostisk vurdering og prioritering av vidare utgreiing.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan kommunisere presist om gastrointestinale symptom og identifisere funn som krev raskare avklaring eller behandling.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

1. Undertema: Ikterus

Studenten kan:

• hovedprinsipper ved bilirubinmetabolismen
• gjere greie for prehepatisk, hepatisk og posthepatisk ikterus
• vurdere anamnestiske opplysningar og vanlege/alvorlege årsaker til ikterus

Moment:

• ukonjugert og konjugert hyperbilirubinemi
• mørk urin og avfarga avføring
• hemolyse, hepatitt, cirrhose, gallestein og malignitet

2. Undertema: Diaré

Studenten kan:

• definere diaré ut frå frekvens og konsistens
• forklare sentrale mekanismar
• identifisere alarmsymptom og viktige årsaker til akutt og kronisk diaré

Moment:

• infeksiøse, funksjonelle, inflammatoriske og malabsorptive årsaker
• vekttap, feber og familiehistorie

3. Undertema: Anamnese og klinisk dokumentasjon

Studenten kan:

• innhente målretta anamnese ved ikterus og diaré
• vurdere korleis eksponeringar og risikofaktorar påverkar etiologisk vurdering
• skrive presise journalnotat

Moment:

• reise, smitteeksponering, kost, medikament og alkohol
• tidlegare sjukdom og hereditet

TEMA 18: Gastromedisin - akutt gastrointestinal blødning

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har kunnskap om kliniske presentasjonar, årsaker og risikofaktorar ved gastrointestinal blødning.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan vurdere alvorlegheitsgrad, skissere initial handtering og gjere greie for vidare diagnostikk.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan identifisere tidskritiske situasjonar og forstå behovet for rask og koordinert handtering.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

1. Undertema: Presentasjon og lokalisasjon

Studenten kan:

• definere hematemese, melena og hematochezi
• forklare kva desse symptoma vanlegvis seier om blødningslokalisasjon
• bruke symptombeskriving i akutt klinisk vurdering

Moment:

• øvre versus nedre GI-blødning
• kaffigrut-liknande oppkast
• massiv øvre GI-blødning

2. Undertema: Årsaker, risikofaktorar og alvorlegheitsvurdering

Studenten kan:

• gjere greie for vanlege årsaker til øvre GI-blødning
• identifisere risikofaktorar for alvorleg eller residiverande blødning
• gjennomføre innleiande klinisk vurdering av sirkulatorisk påverknad

Moment:

• peptisk ulcus, varicer, Mallory-Weiss-lesjon og tumor
• BT, puls, medvit og perifer sirkulasjon

3. Undertema: Initial handtering og vidare diagnostikk

Studenten kan:

• skissere initial behandling ved alvorleg GI-blødning
• gjere greie for gastroskopi som sentral diagnostisk og terapeutisk undersøking
• beskrive hovudprinsippa for endoskopisk, radiologisk og kirurgisk behandling

Moment:

• venetilgang, væske/blod, faste og PPI
• gastroskopi, koloskopi, kapselendoskopi og CT-angio
• coiling og kirurgi

TEMA 19: Gastromedisin - intestinal mikrobiota i normalfysiologi og sjukdom

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har kunnskap om intestinal mikrobiota som del av normal human fysiologi og om samanhengen mellom tarmflora og sjukdom.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan forklare korleis miljøfaktorar, medikament og kostval påverkar mikrobiota og drøfte kliniske konsekvensar av dysbiose.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan reflektere over klinisk bruk av mikrobiotaretta behandling og betydninga av å verne normal tarmflora.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

1. Undertema: Normal mikrobiota

Studenten kan:

• beskrive kva intestinal mikrobiota er
• gjere greie for sentrale funksjonar ved normal tarmflora
• forklare korleis tidlege livsfaktorar, kost og antibiotika påverkar mikrobiota

Moment:

• immunregulering
• permeabilitet
• motilitet

2. Undertema: Dysbiose og sjukdom

Studenten kan:

• forklare omgrepet dysbiose
• gjere greie for korleis dysbiose kan vere knytt til gastrointestinale og systemiske sjukdomar
• forklare korleis antibiotika og motilitetsforstyrringar kan fremje sjukdom

Moment:

• IBS
• Clostridioides difficile
• bakteriell overvekst i tynntarm
• inflammasjon og kolorektal kreft

3. Undertema: Klinisk manipulasjon av mikrobiota

Studenten kan:

• gjere greie for prinsippa bak pro- og prebiotika
• forklare prinsippet for fekal mikrobiota-transplantasjon

Moment:

• administrasjonsmåtar ved FMT
• klinisk nytte og dokumentasjon

TEMA 20: Nyremedisin

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har kunnskap om sentrale prinsipp for utgreiing av nyresjukdom og om styrkar og avgrensingar ved laboratorieprøver, urinundersøkingar, biletdiagnostikk og invasiv diagnostikk.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan vurdere og tolke sentrale funn ved basal nefrologisk utgreiing og bruke desse i diagnostisk resonnement.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan kommunisere nefrologiske problemstillingar systematisk og vurdere når funn krev vidare utgreiing eller tilvising.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

1. Undertema: Basal nefrologisk utgreiing

Studenten kan:

• gjere greie for hovudprinsippa i utgreiing av mistenkt nyresjukdom
• forklare diagnostisk verdi av S-kreatinin og eGFR
• tolke urin-stix, U-AKR, urinmikroskopi og ultralyd av nyrer

Moment:

• redusert nyrefunksjon, albuminuri/proteinuri og hematuri
• kreatininbasert vurdering
• sylindrar og erytrocyttar
• obstruksjon og hydronefrose

2. Undertema: Tolkning og prioritering av nefrologiske funn

Studenten kan:

• analysere korleis kombinasjonar av blod- og urinfunn peikar mot ulike typar nyresjukdom
• vurdere kva funn som tilseier rask vidare utgreiing
• strukturere enkelt klinisk resonnement ved glomerulær, tubulointerstitiell eller postrenal årsak

Moment:

• fall i nyrefunksjon
• uttalt proteinuri
• aktivt urinsediment
• indikasjon for immunologisk utgreiing og biopsi

TEMA 21: Endokrinologi - diabetes mellitus

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har kunnskap om diabetes mellitus som sjukdomsgruppe, inkludert diagnostiske kriterium, patofysiologi, kliniske presentasjonar, behandling og komplikasjonar ved type 1- og type 2-diabetes.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan bruke anamnese, kliniske funn, HbA1c, glukosemålingar og relevante tilleggsundersøkingar til å vurdere mistanke om diabetes og foreslå utgreiing, behandling og oppfølging.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan formidle sentrale problemstillingar ved diabetes på ein strukturert måte og vurdere betydninga av pasientopplæring og komplikasjonsførebygging.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

1. Undertema: Introduksjon til diabetes

Studenten kan:

• beskrive diagnostiske kriterium for diabetes mellitus
• gjere greie for forskjellar mellom type 1- og type 2-diabetes
• forklare samanhengen mellom insulinmangel, insulinresistens og hyperglykemi

Moment:

• HbA1c, fastande glukose, glukosebelastning og tilfeldig glukose
• polyuri, polydipsi, vekttap og infeksjonstendens

2. Undertema: DM1 og insulin

Studenten kan:

• gjere greie for kvifor insulin er nødvendig ved type 1-diabetes
• forklare hovudprinsipp for basal-bolus-behandling og insulinpumpe
• kjenne att og handtere vanlege problemstillingar ved hypoglykemi og hyperglykemi

Moment:

• flerinjeksjonsregime
• glukosemåling og CGM
• trening, alkohol og interkurrent sjukdom

3. Undertema: Diabeteskomplikasjonar og oppfølging

Studenten kan:

• beskrive mikro- og makrovaskulære komplikasjonar
• forklare akutte komplikasjonar ved type 1-diabetes og insulinbehandling
• gjere greie for relevante undersøkingar og behandlingsmål ved oppfølging

Moment:

• retinopati, nefropati og nevropati
• ketoacidose og hypoglykemi
• albuminuri, retinal fotografering og fotundersøking

TEMA 22: Kardiologi - normal sirkulasjon, klinisk vurdering og grunnleggande undersøkingar

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har brei kunnskap om normal sirkulasjonsfysiologi og patofysiologiske mekanismar ved vanlege hjarte- og sirkulasjonssjukdommar.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan gjennomføre målretta anamnese og klinisk undersøking ved mistenkt hjartesjukdom og bruke EKG, laboratorieprøver og enkel ultralyd i initial vurdering.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan vurdere pasientar med hjarte- og sirkulasjonssjukdom på ein fagleg forsvarleg måte og kjenne eigne grenser for vidare diagnostikk og tilvising.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

1. Undertema: Normal sirkulasjon og kardiovaskulær fysiologi

Studenten kan:

• beskrive hovudtrekka i hjartets anatomi og sirkulasjonssystemet
• forklare preload, afterload, kontraktilitet og minuttvolum
• relatere normal fysiologi til kliniske problemstillingar ved sirkulasjonssvikt

Moment:

• hemodynamikk
• regulering av blodtrykk
• væskebalanse og ødem

2. Undertema: Klinisk vurdering av pasient med hjartesjukdom

Studenten kan:

• ta opp adekvat journal hos pasient med mistenkt hjartesjukdom
• gjennomføre grunnleggjande hjarteundersøking
• kjenne att kliniske teikn på klaffefeil, hjartesvikt og hypovolemi/blødningssjokk

Moment:

• brystsmerter, dyspné, palpitasjonar og synkope
• bilydar og væskeretensjon
• hastegrad og vidare oppfølging

3. Undertema: EKG og grunnleggande kardiologiske undersøkingar

Studenten kan:

• forklare elektrofysiologiske prinsipp bak EKG
• utføre og tolke standard 12-avleiings-EKG på grunnleggjande nivå
• kjenne til rolla til troponin, BNP/NT-proBNP og ekkokardiografi

Moment:

• iskemi, infarkt, arytmiar og leiingsforstyrringar
• atrieflimmer og AV-blokk
• perikardvæske med handhalden ultralyd

TEMA 23: Kardiologi - vanlege hjartesjukdommar, akutte tilstandar og førebygging

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har kunnskap om patofysiologi, diagnostikk, behandling og førebygging ved vanlege hjartesjukdommar, inkludert koronarsjukdom, hypertensjon, klaffefeil, hjartesvikt og arytmiar.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan kjenne att og initialt handtere akutte kardiologiske tilstandar og bidra i hjarte-lungeredning og vidare akuttmedisinsk behandlingskjede.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan bruke kunnskapsbasert medisin i møte med hjartepasientar, gi råd om risikofaktorar og førebygging og samarbeide om vidare oppfølging.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

1. Undertema: Koronarsjukdom og akutte iskemiske tilstandar

Studenten kan:

• forklare patofysiologi ved stabil og ustabil angina og hjarteinfarkt
• kjenne att symptom ved akutt koronarsyndrom
• initiere grunnleggjande behandling ved akutt hjartesjukdom

Moment:

• aterosklerose og trombose
• STEMI/NSTEMI-prinsipp
• behandlingskjeda ved infarkt

2. Undertema: Hjartesvikt, klaffefeil og sirkulasjonssvikt

Studenten kan:

• forklare patofysiologi og kompensasjonsmekanismar ved hjartesvikt
• kjenne att symptom ved venstre- og høgresidig hjartesvikt
• initiere grunnleggjande vurdering og behandling ved akutt forverring

Moment:

• systolisk og diastolisk svikt
• aortastenose og mitrallidingar
• oksygen, diuretika og væske

3. Undertema: Arytmiar, antikoagulasjon, HLR og førebygging

Studenten kan:

• kjenne att vanlege arytmiar og leiingsforstyrringar
• gjere greie for prinsipp ved antikoagulasjon
• utføre basal HLR og gi råd om primær- og sekundærprofylakse

Moment:

• atrieflimmer og SVT
• tromboembolirisiko
• defibrillering
• livsstilsråd og rehabilitering

TEMA 24: Hematologi

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har grunnleggjande kunnskap om sentrale problemstillingar innan hematologi, med vekt på cytopeniar, cytosar, med spesiell fokus på anemi.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan bruke blodprøver som grunnlag for å beskrive og drøfte årsaker til anemi.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan kommunisere om årsaker til anemi og forstå betydninga av laboratoriefunn i klinisk vurdering.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

1. Undertema: Cytopeniar/ Cytosar

Studenten kan:

• forklare kva som meinast med cytopeni/cytose
• drøfte klinisk betydning av anemi
• redusert produksjon, auka destruksjon og tap

2. Undertema: Anemi

Studenten kan:

• forklare kva anemi er og korleis anemi blir klassifisert
• gjere greie for sentrale årsaker til anemi
• beskrive prinsipp for diagnostisk vurdering av anemi Moment:
• klassifisering i mikro-, normo, og makrocytære anemier og dei viktigaste årsaken til desse

TEMA 25: Infeksjon

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har kunnskap om korleis infeksjonar blir identifiserte, lokaliserte, alvorlegheitsvurderte og behandla i klinisk praksis, og om samanhengen mellom infeksjonsfokus, mikrobiologisk etiologi og antibiotikaval.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan bruke anamnese, kliniske funn, laboratoriedata, mikrobiologiske prøvar og skåringsverktøy til å vurdere infeksjonspasientar og grunngi empirisk behandling.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan reflektere over ansvarleg antibiotikabruk og korleis antibiotika påverkar pasient, mikrobiota og resistensutvikling.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

1. Undertema: Vurdering av den akutte infeksjonspasienten

Studenten kan:

• identifisere symptom og funn som gir mistanke om infeksjon
• gjennomføre systematisk vurdering av mogleg infeksjonsfokus
• vurdere alvorlegheitsgrad og grunngi når antibiotika må startast raskt

Moment:

• feber og frostanfall
• qSOFA, SOFA og CRB-65
• sepsis og septisk sjokk

2. Undertema: Urinveisinfeksjonar og mikrobiologisk diagnostikk

Studenten kan:

• skilje mellom asymptomatisk bakteriuri, cystitt, pyelonefritt, prostatitt og urosepsis
• velje eigna mikrobiologisk prøvemateriale
• tolke mikrobiologiske svar i lys av klinikk og prøvemateriale

Moment:

• urinprøve og blodkultur
• dyrking, mikroskopi, PCR, antigenpåvising og serologi

3. Undertema: Antibiotikaval, mikrobiota og resistens

Studenten kan:

• grunngi empirisk antibiotikaval ut frå fokus, alvorlegheitsgrad og sannsynleg etiologi
• vurdere pasienttilpassingar ved allergi, graviditet og nyrefunksjon
• forklare samanhengen mellom antibiotikabruk, mikrobiota og resistens

Moment:

• smalspektra og breispektra antibiotika
• aminoglykosid
• Clostridioides difficile
• antibiotikastyring

TEMA 26: Lunge

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har integrert kunnskap om anatomi, fysiologi og sjukdomslære i respirasjonsorgana og om vanlege lungesjukdommar og sentrale pleurale tilstandar.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan gjennomføre grunnleggjande klinisk undersøking av lungene og tolke auskultasjonsfunn, spirometri, blodgass og røntgen thorax på begynnernivå.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan møte pasientar med akutte og kroniske lungesjukdommar med fagleg ansvar, respekt og tydeleg kommunikasjon.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

1. Undertema: Dyspné og klinisk lungeundersøking

Studenten kan:

• ta opp målretta anamnese ved dyspné, hoste og brystsmerter
• gjennomføre systematisk klinisk undersøking av lungene
• kjenne att kliniske teikn på alvorleg lungesjukdom og respirasjonssvikt

Moment:

• perkusjon, auskultasjon og standard terminologi
• respirasjonsarbeid og thoraxsymmetri

2. Undertema: Obstruktive lungesjukdommar og pneumoni

Studenten kan:

• gjere greie for hovudtrekk ved astma og KOLS
• tolke enkelspirometri på grunnleggjande nivå
• kjenne att symptom, funn og initial handtering ved pneumoni

Moment:

• FEV1, FVC og FEV1/FVC
• allergi og triggarar
• samfunnserverva og sjukehuserverva pneumoni

3. Undertema: Respirasjonssvikt, interstitielle og pleurale tilstandar

Studenten kan:

• forklare skilnaden mellom hypoksisk og hyperkapnisk respirasjonssvikt
• gjere greie for hovudtrekk ved interstitielle lungesjukdommar og sarkoidose
• kjenne att pleuraeffusjon, empyem og pneumothorax

Moment:

• arteriell blodgass
• sarkoidose
• Light sine kriterium
• trykkpneumothorax og malign pleurasjukdom

TEMA 27: Geriatri

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har kunnskap om særtrekk ved sjukdom, funksjonssvikt og klinisk presentasjon hos eldre pasientar.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan undersøkje eldre pasientar systematisk, vurdere funksjon og kognisjon og foreslå innleiande utgreiing og tiltak ved vanlege geriatriske problemstillingar.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan vurdere eldre pasientar heilskapleg og bidra til tverrfagleg oppfølging og vidare planlegging.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

1. Undertema: Den gamle pasienten og geriatrisk arbeidsmetode

Studenten kan:

• gjere greie for sentrale kjenneteikn ved den gamle pasienten
• forklare korleis aldring og funksjonsnivå påverkar sjukdomspresentasjon
• beskrive hovudprinsipp i geriatrisk arbeidsmetode

Moment:

• multimorbiditet
• polyfarmasi
• premorbid funksjon og komparentopplysningar

2. Undertema: Akutt funksjonssvikt, delirium og fall

Studenten kan:

• gjere greie for akutt funksjonssvikt hos eldre
• bruke og tolke 4AT ved mistanke om delirium
• gjennomføre og tolke standardisert ortostatisk blodtrykksmåling

Moment:

• SPPB og Barthel ADL
• hyperaktivt og hypoaktivt delirium
• fallanamnese og legemiddelgjennomgang

3. Undertema: Tverrfagleg oppfølging og kommunikasjon

Studenten kan:

• beskrive behovet for tverrfagleg oppfølging ved geriatrisk sjukdom og funksjonssvikt
• formidle relevante opplysningar om funksjon, funn, tiltak og vidare plan
• foreslå sentrale moment i epikrise og vidare oppfølging

Moment:

• funksjonsnivå før og etter innlegging
• legemiddelliste
• samarbeid med pårørande, fastlege og kommune

TEMA 28: Intro til mottaksmedisin

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten kan gjere greie for mottaksmedisin som klinisk og organisatorisk praksisfelt og analysere korleis triagering, pasientflyt og initial utgreiing verkar saman i akuttmottaket.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan gjennomføre ei strukturert førstevurdering, prioritere pasientar ut frå hastegrad og grunngi val av vidare initial utgreiing.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan reflektere over korleis kommunikasjon, samarbeid og forsvarleg prioritering påverkar pasienttryggleik og kvalitet i akuttmottaket.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

1. Undertema: Kva er mottaksmedisin

Studenten kan:

• forklare kva som kjenneteiknar mottaksmedisin som klinisk arbeidsfelt
• gjere greie for akuttmottaket si rolle i pasientforløpet
• drøfte sentrale krav til struktur, prioritering og samhandling

Moment:

• definisjon og avgrensing
• inngangsport til vidare helsehjelp
• pasienttryggleik som overordna ramme

2. Undertema: Triagering og flyt i akuttmottak

Studenten kan:

• forklare formålet med triagering
• beskrive korleis triage blir brukt for å vurdere hastegrad og prioritere pasientar
• analysere korleis logistikk, kapasitet og prioritering påverkar pasientforløpet

Moment:

• vitale parameter og alarmsymptom
• re-triagering
• ventetid, kapasitet og flaskehalsar

3. Undertema: Initial utgreiing i mottak

Studenten kan:

• strukturere ei innleiande klinisk utgreiing av pasient i akuttmottak
• identifisere kva opplysningar og funn som bør prioriterast tidleg
• grunngi val av relevante initiale undersøkingar

Moment:

• målretta anamnese
• initial klinisk undersøking
• basisprøver og enkle supplerande undersøkingar
• fortløpande revurdering og dokumentasjon