Moderne tema i jødedom, kristendom og islam

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhold

Jødedom, kristendom og islam har i nyare tid gjennomgått store endringar. Med døme henta hovudsakleg frå desse tre mangfaldige religiøse tradisjonane og deira møter med skiftande omgivnader i tidleg-moderne, moderne og post-moderne tid, utforskar vi aktuelle problemstillingar knytt til religionar i dag.

Emnet tek mellom anna opp spørsmål om rollene til den moderne staten, sekularisering, kolonialisme, enkeltmenneskets rettar, nye måtar å lese religiøse skrifter på, natur- og humanvitskapane sin påverknad, ny teknologi og nye media, fattigdom og rikdom, globalisering, internasjonal politikk, minoritetar og urfolk, kjønnsroller, klimakrise, og nye religiøse retningar, alliansar og konfliktar.

Læringsutbytte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar:

Studenten

  • har god kunnskap om sentrale spørsmål og aktuelle tema i ulike jødiske, kristne og muslimske kontekstar frå tidleg-moderne, moderne og post-moderne tid.

Ferdigheiter:

Studenten

  • har evne til å presentere og drøfte aktuelt fagstoff om jødedom, kristendom og islam i nyare tid.
  • har evne til å skrive korte resonnerande tekstar om jødedom, kristendom og islam i nyare tid.
  • har evne til å analysere likskapar og skilnader både mellom og internt i ulike jødiske, kristne og islamske retningar frå nyare tid.

Generell kompetanse:

Studenten

  • har innsikt i dagsaktuelle religionshistoriske tema og spørsmål.
  • har røynsle med å formidle religionshistoriske tema og spørsmål frå nyare tid både munnleg og skriftleg.

Studiepoeng, omfang

15 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisningssemester

Vår Emnet vert neste gong gitt vårsemesteret 2027.

Undervisningssted

Bergen
Krav til forkunnskaper
Ingen
Anbefalte forkunnskaper
Pensum er på norsk og engelsk. Studentane bør difor ha gode kunnskapar i engelsk.
Studiepoengsreduksjon

Til og med våren 2025: På grunn av fagleg overlapp vert studiepoenguttellinga for RELV209 redusert med 15 studiepoeng dersom det vert kombinert med RELV102.

Fra og med høsten 2025 vil det ikke være faglig overlapp mellom RELV209 og RELV102.

Krav til studierett
Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen.
Arbeids- og undervisningsformer

12-15 førelesingar (à to timar).

Dersom ressursane tillet det vert det organisert seminar.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Emnet har følgjande obligatoriske undervisningsaktivitetar:

  • Ei oppgåve (omlag 1500 ord) som skal vere levert i midten av semesteret.

Obligatoriske undervisningsaktivitetar vert vurdert til godkjent/ikkje godkjent.

Godkjenninga av obligatoriske undervisningsaktivitetar er gyldig i undervisningssemesteret og to påfølgjande semester.

Vurderingsformer

I emnet nyttar ein følgjande vurderingsform:

  • 6-timers skriftleg skuleeksamen på inntil 3000 ord
Karakterskala
Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk.
Vurderingssemester
Haust og vår
Litteraturliste

Pensumlitteraturen er på omlag 1200 sider.

I tillegg kan studentane få relevante nettsider og anna audiovisuelt materiale tildelt som ein del av "kurslitteraturen"

Undervisninga og eksamen baserer seg på denne litteraturen.

Litteraturlista vil vere tilgjengeleg på uib.no 1. juli for haustsemesteret og 1. desember for vårsemesteret.

Emneevaluering
Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med kvalitetssikringssystemet til UiB.
Hjelpemiddel til eksamen
Ingen
Programansvarlig
Programstyret for religionsvitskap
Emneansvarlig
Programstyret for religionsvitskap
Administrativt ansvarlig
Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap (AHKR)