Organisering for samfunnssikkerhet og krisehåndtering. Ekstremisme og terrorisme
Hvordan kan vi best organisere oss for å sikre samfunnssikkerhet, beredskap og effektiv krisehåndtering? Videreutdanning på deltid våren 2027. Åpent for søknader nå!
Introduksjon
Hvordan samarbeider politi, kommuner, direktorater og andre aktører når samfunnet rammes av kriser? Hva gjør at noen beredskapssystemer fungerer godt, mens andre svikter? Hva gjør vi for å forebygge og håndtere terrorsituasjoner?
Dette videreutdanningsemnet gir deg kunnskap om hvordan offentlig sektor og andre samfunnsaktører organiserer arbeidet med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering og myndighetsutøvelse. Du får innføring i sikkerhet og beredskap for ulike typer menneskeskapte- og naturskapte krisesituasjoner, inkludert situasjoner knyttet til terrorisme og ekstremisme.
Emnet er aktuelt for deg som ønsker mer kompetanse om samfunnssikkerhet og beredskap. Det kan være innenfor offentlig sektor, i norske- eller internasjonale organisasjoner eller bedrifter, innenfor politi, forsvar eller sivilforsvar, eller annet.
Emnet går hvert vårsemester. Du kan ta emnet som en frittstående videreutdanning, eller som ett av de valgfrie emnene i Erfaringsbasert master i demokratibygging.
Les mer om opptakskrav og krav til dokumentasjon av tidligere utdanning og arbeidserfaring lenger ned.
Hva lærer du?
Du får innsikt i hvordan myndigheter og andre samfunnsaktører samarbeider om samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering. Emnet tar for seg hvordan ansvar og beslutninger er fordelt, og hvilke utfordringer som kan oppstå når mange aktører skal samarbeide før, under og etter kriser.
Vi diskuterer blant annet samspillet mellom:
- ulike departementer og direktorater
- staten, statsforvalter, fylkeskommuner og kommuner
- nasjonale myndigheter og internasjonale organisasjoner
- offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner eller andre deler av sivilsamfunnet
Gjennom konkrete case undersøker vi hvordan kriser kan forebygges, håndteres og evalueres i etterkant. Vi diskuterer også hvilke faktorer som påvirker myndighetenes evne til å håndtere kriser og opprettholde tillit i befolkningen.
Du lærer også om ulike former for ekstremisme og terrorisme, årsaker til radikalisering og tiltak for å forebygge terrorhandlinger.
Hvordan er studiet lagt opp?
Tre samlinger våren 2027
Studiet består av tre helgesamlinger i løpet av vårsemesteret:
- 5.–7. februar
- 5.–7. mars
- 9.–11. april
Samlingene foregår på UiBs campus, med undervisning alle tre dager kl. 10.15–17.00.
I tillegg blir det noe nettbasert undervisning via UiBs læringsplattform Mitt UiB.
Du kan velge om du vil delta fysisk eller digitalt via Zoom på de tre helgesamlingene. Forelesningene blir tatt opp og gjort tilgjengelige i etterkant dersom du ikke har anledning til å følge undervisningen direkte.
Det er ikke obligatorisk å delta på samlingene, men vi anbefaler at du følger undervisningen enten fysisk eller digitalt for å få best mulig utbytte av emnet.
Emnet har delvis felles undervisning med søsteremnet SAMPOL611, som inngår i Erfaringsbasert master i operativ ledelse og myndighetsutøvelse. Temaene om samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering er felles for begge emnene, mens undervisningen om ekstremisme og terrorisme er unik for SAMPOL608.
Eksamen
Eksamen består av en semesteroppgave på inntil 4500 ord som leveres mot slutten av semesteret.
Opptakskrav og krav til dokumentasjon
Opptakskrav
Følgende opptakskrav gjelder for alle emnene som inngår i Erfaringsbasert master i demokratibygging:
- Fullført bachelorgrad eller tilsvarende utdanning, som for eksempel cand.mag.-grad eller annen grad, eller høyere yrkes- eller profesjonsutdanning av minst 3 års omfang (180 studiepoeng)
- Minst to års relevant arbeidserfaring, fortrinnsvis fulltids lønnet arbeid
Du må dokumentere at du tilfredsstiller begge kravene. Særlig lang og relevant erfaring utover minstekravet på to år kan etter nærmere vurdering erstatte inntil ett år av utdanningskravet (60 studiepoeng).
Dersom du har arbeidet i deltidsstillinger må antall måneder/år legges sammen slik at dette samlet utgjør minimum to års full tids arbeidserfaring.
Hva regner vi som relevant arbeidserfaring?
Du må dokumentere at du har minimum to års relevant arbeidserfaring, knyttet til arbeid med demokrati eller menneskerettigheter i en organisasjon eller i en offentlig eller privat virksomhet.
Du er også velkommen til å søke dersom du mangler tilstrekkelig lønnet arbeidserfaring, men har lang erfaring med frivillig/ulønnet arbeid knyttet til feltet. Du må da dokumentere dette med CV og attester som viser at du har gjort relevant frivillig arbeid i til sammen om lag to år.
Du må i tillegg dokumentere at du har minimum to års annen arbeidserfaring.
Krav til dokumentasjon
For at vi skal kunne behandle søknaden din, må vi ha dokumentasjon som viser at du oppfyller opptakskravene:
- Vitnemål eller karakterutskrift fra høyere utdanning
- CV
- Attest eller annen bekreftelse som dokumenterer relevant arbeidserfaring
Har du utdanningen din fra UiB eller fra andre offentlige universiteter eller høyskoler i Norge vil vi i de fleste tilfeller ha tilgang til å se eksamensresultatene dine. Du trenger derfor normalt ikke laste opp vitnemål eller karakterutskrifter.
Har du utdanning fra en privat høyskole, fra utlandet, eller du avsluttet utdanningen din før 1995, må du laste opp vitnemål eller karakterutskrifter sammen med søknaden din. Du finner en oversikt over hvilke utdanningsinstitusjoner som deler eksamensresultater automatisk når du logger inn for å registrere søknad.
I tillegg til CV må du også laste opp attest eller annen bekreftelse fra nåværende eller tidligere arbeidsgiver som dokumenterer relevant arbeidserfaring. Det samme gjelder for dokumentasjon av annen relevant erfaring, fra organisasjoner/frivillig arbeid etc. Verken CV eller arbeidsavtale er tilstrekkelig dokumentasjon på arbeidserfaring.
Merk: Når du har levert inn all nødvendig dokumentasjon og fått opptak til ditt første emne er det ikke nødvendig å laste opp dokumentasjon på nytt dersom du søker flere emner som inngår i Master i demokratibygging.
Hva koster studiet?
Studieavgift
Studieavgiften for dette emnet er kr 27 500,-
Studieavgiften dekker alle kostnader til undervisning og eksamen. Utgifter til pensumlitteratur samt reise og opphold i forbindelse med samlinger kommer i tillegg.
Faktura for studieavgiften sendes ut av økonomiavdelingen ved UiB rundt studiestart.
Les mer om vilkår for betaling av studieavgift
Semesteravgift
Alle som har fått opptak til et emne må i tillegg betale lovpålagt semesteravgift til Sammen – Studentsamskipnaden på Vestlandet. Semesteravgiften er for tiden 650 kroner per semester.
Dette er en personlig avgift som dekker velferdsgoder og tjenester for studentene.
Du får nærmere informasjon om hvordan og når du skal betale semesteravgiften når du har fått studieplass.
Vil du vite mer?
Har du spørsmål om faglig innhold, organisering eller undervisning kan du kontakte Institutt for sammenlignende politikk: