Studieplan for 5MAMN-KTEK Integrert masterprogram i kvanteteknologi (sivilingeniør), vår 2026

Omfang og studiepoeng

Integrert masterprogram i kvanteteknologi (sivilingeniør) har eit omfang på 300 studiepoeng og er normert til 5 år.

Namn på grad

Master i kvanteteknologi (Sivilingeniør)

Fulltid/deltid

Fulltid

Undervisningsspråk

Norsk og Engelsk

Studiestart - semester

Haust

Mål og innhald

Mål:

Studiet har som mål å gje kandidatane avanserte kunnskapar og ferdigheiter innan kvanteteknologi. Første del av studiet er et solid fundament av emnar i fysikk, matematikk og informatikk. Basert på denne kunnskapen skal kandidaten være i stand til å fullføre en forskingsbasert masteroppgåve i kvanteteknologi under rettleiing ved Institutt for fysikk og teknologi, Institutt for informatikk, eller en samarbeidsinstitusjon utanfor UiB.

Kandidaten skal både kunne nyttiggjere seg av etablert kunnskap og ta del i ein innovativ og vidare utvikling av fagfeltet.

Ein kandidat som gjennomfører masterprogrammet vil få erfaring i å leggje fram eigne resultat og idéar både munnleg og skriftleg, og trening i å innhente og evaluere relevant vitskapleg litteratur.

Innhald:

Forskingsfelta som kandidaten kan velje masteroppgåva frå spenner over eit bredt område i fysikk og/eller informatikk frå teori og modellering til eksperimentelt arbeid, til dømes kvantesensing, kvantealgoritmar, kvantekryptering, kvantesimulering, kvantekommunikasjon.

Arbeidsformer som nyttast i studieprogrammet er førelesningar, seminar, laboratoriearbeid, praksisopphald i verksemd/ forskingsverksemd, samt eit rettleia forskingsprosjekt i form av ei masteroppgåve.

Læringsutbyte

Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Kandidaten

  • har avanserte kunnskapar innan eit eller fleire av dei faglege områda som er knytt opp mot masteroppgåva kandidaten har valt
  • har betydelege basiskunnskapar i dei matematisk-naturvitskaplege emna matematikk, fysikk, statistikk og informatikk som dannar grunnlaget for dei teknologiske og avanserte emna i kvanteteknologi
  • har vitskapeleg funderte kunnskapar om dei utfordringar og mogelegheiter som finns mellom teknologi og etikk, datatryggleik og samfunn

Ferdigheiter

Kandidaten

  • kan analysere og identifisere problemstillingar innan utvalde områder i kvanteteknologi
  • kan bidra med utviklingsarbeid i teori, teknologi og metodar som vert nytta innan utvalde fagområde innan kvanteteknologi og tilgrensande fagområde
  • kan analysere og kritisk vurdere vitskapelege informasjonskjelder og anvende desse til å strukturere og formulere resonnement og idéar innan kvanteteknologi
  • kan kommunisere og samarbeide med andre yrkesgrupper innan kvanteteknologi og tilgrensande fag
  • kan utføre eit sjølvstendig, avgrensa forskingsprosjekt under rettleiing, men med stor grad av sjølvstende og eige initiativ, og i tråd med forskingsetiske normer

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan arbeide sjølvstendig og i grupper med avanserte vitskapelege og/eller teknologiske prosjekter i samsvar med gjeldande normer for forskingsetikk
  • har eit kritisk og analytisk syn både på eiga og andre sitt arbeid
  • kan kommunisere skriftleg og munnleg om faglege problemstillingar, analyser og konklusjonar med både fagspesialistar og i popularisert form
  • kan bidra til nytenking og innovasjon i utviklinga av kvanteteknologi
  • viser forståing og respekt for vitskapelege verdiar som etikk, openheit, presisjon og pålitelegskap

Opptakskrav

Generell studiekompetanse samt Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og R2 og Fysikk 1. Opptakskode: SIVING

Tilrådde forkunnskapar

Gode forkunnskaper i matematikk er ein føremon. Vi tilrår matematikk og fysikk på 3. klasse nivå frå vidaregåande skule

Obligatoriske emne

Studiet har to komponentar: emnedel og mastergradsoppgåve. Emne: Emna MAT111, INF100, KVANTE101, MAT112, INF101, PHYS111, INNOV201, INF102, PHYS113, STAT110, MAT131, MAT121, EXPHIL, MAT212, PHYS112, INF241, PHYS118, KVANTE201, PHYS201 og KVANTE301 er obligatoriske. I tillegg kjem 40 studiepoeng med valfrie emne. Masteroppgåva: KVANTE399 Masteroppgåve i kvanteknologi er på 60 studiepoeng.

10. semester

KVANTE399

KVANTE399

KVANTE399

9. semester

KVANTE399

KVANTE399

KVANTE399

8. semester

KVANTE301/Valemne, Valemne, PHYS201/INF241

7. semester

Valemne, Valemne, Valemne/KVANTE301

6. semester

PHYS201/INF241, STAT110, KVANTE201

5. semester

EXPHIL, MAT212, PHYS112

4. semester

PHYS118, MAT131, MAT121

3. semester

INNOV201, INF102, PHYS113

2. semester

MAT112, INF101, PHYS111

1. semester

MAT111, INF100, KVANTE101

Tilrådde valemne

40 studiepoeng i mastergraden er valfrie og skal veljast i samrå med rettleiar.

Liste med tilrådde valemne:

Informatikk-rettet masteroppgåve

INF141, INF170, INF234, INF235, INF264, INF270, INF236, INF240A

Fysikk-rettet masteroppgåve

MAT160, PHYS205, PHYS261, GEOF211, PHYS208, PHYS241, PHYS244

Rekkefølgje for emne i studiet

Tilrådd rekkefølgje for emna finn du under overskrifta «Obligatoriske emne».

Delstudium i utlandet

Det er lagt til rette for utveksling i 4. semester. Opphald ved lærestadar i utlandet avtalast med rettleiar, og skal vere ein del av masteravtalen.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning for emna i masterstudiet skjer i form av førelesningar, laboratoriearbeid og seminar. Detaljar om emna finn du i emnebeskrivinga. Masteroppgåva er et sjølvstendig vitskapleg arbeid, som vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar.

Vurderingsformer

Vurderinga på emna i masterstudiet skjer i form av rapportar, skriftleg og munnleg eksamen. Vurderingsform for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga.

Studiet avsluttast med ein munnleg mastergradseksamen etter at masteroppgåva er levert inn, vurdert og blitt godkjent.

Vitnemål og vitnemålstillegg

Vitnemål på norsk med vitnemålstillegg (Diploma supplement) på engelsk vert utstedt når krava til graden er oppfylte.

Karakterskala

Ved UiB er det to typar karakterskalaer: «bestått/ikkje bestått» og bokstavkarakterar på skalaen A-F. For masteroppgåva nyttas bokstavkarakter. Karakterskala for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga.

Grunnlag for vidare studium

Masterstudiet gir grunnlag for opptak til forskarutdanninga (ph.d.-grad). For å vere kvalifisert for opptak til forskarutdanninga må gjennomsnittskarakterane på emna i mastergraden samt masteroppgåva vere C eller betre. Ein må normalt vere tilsett i ei stilling som stipendiat for å få opptak.

Relevans for arbeidsliv

Kvanteteknologi er på full innmarsj i ei rekkje område og kandidatar med master i Kvanteteknologi vil få solid kompetanse med tanke på å dekke arbeidsoppgåver innan stadig nye nytteområde av Kvanteteknologi i industri og næringsliv. Avhengig av spesialiseringa di vil du vere kvalifisert for jobb i teknologisk industri som til dømes arbeider med moderne høgfunksjonelle material og avanserte måleteknikkar (sensing), eller i sjukehussektoren, farmasøytisk industri, bioteknologisk industri, eller liknande. Du vil også kunne ta arbeid innan offentleg forvaltning, i skuleverket (fast tilsetjing føreset pedagogisk basisutdanning) og innan naturvitskapleg forsking. Ein mastergrad i Kvanteteknologi vil kvalifisere deg til eit ph.d.-studium i Kvanteteknologi, som vil opne for arbeid som naturvitskapleg forskar.

Evaluering

Masterprogrammet vert kontinuerleg evaluert i tråd med retningslinene for kvalitetssikring ved UiB. Emne- og

programevalueringar finn ein på kvalitetsbasen.uib.no

Programansvarleg

Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet.

Administrativt ansvarleg

Fakultet for naturvitskap og teknologi ved Institutt for fysikk og teknologi har det administrative ansvaret for studieprogrammet.

Kontaktinformasjon

Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: studie.fysikk@uib.no