Trykkplater – digitaliseringsprosjekt

Gammelnorsk Homiliebok i AM 619 4to fra ca. 1200-1225, i alt 100 plater. Manuskriptene ble laget i sammenheng med den trykte utgaven i Corpus codicum Norvegicorum medii aevi; utgaven ble utgitt av Trygve Knudsen i 1952. Disse platene er ikke montert på treblokk.

Oslos bylov i AM 309 fol. (hånd. h) og AM 305 fol. (hånd. c)/Sth. kgl. bibl. II fol. (hånd. c) fra ca. 1300-1450, i alt 77 plater. Utgaven ble utgitt av Didrik Arup Seip i 1950, også i serien Corpus codicum Norvegicorum medii aevi. Heller ikke disse er montert på treblokk.

52 klisjéer, alle montert på treblokker, fra 1225 (DN 1:8) til 1383 (DN 1:481). En god del ble laget i sammenheng med arbeidet til Finn Hødnebø (Norske diplomer til og med år 1300, 1960), også trykt i serien Corpus codicum Norvegicorum medii aevi.

I tillegg finnes et kart av Solum Herred (trykt i Lydverket i Solumsmålet. I: Skrifter frå Norsk Målførearkiv (III) av Halvor Dalene, 1953), et lut-brev fra 1804 laget til 17. mai, to gradualer-plater og en plan over et skip.

Avfotografering av trykkplater med halvtonenyanser er ikke en lett oppgave. Det er nesten umulig å fange opp alle detaljer på platen, og gjenstående blekk, korrosjon eller generell slitasje på noen plater gjør det i tillegg vanskelig å se hva som er etset inn i platene. Det er nok best å se selve inntrykket når man holder platene i hendene og roterer dem litt slik at lyset kan treffe platen fra forskjellige vinkler. Det blir også mulig å fange opp flere detaljer hvis man justerer kontrast og farge i etterkant, men for prosjektet har vi bestemt oss å dokumentere platene som de er. Dvs. å fotografere dem slik man ser dem når de ligger flatt på et bord og det ikke er mulig å endre vinkelen hele tiden. Dette gir et autentisk syn på hvordan disse gjenstandene faktisk ser ut. Vi kunne fange inn mye av det platene viser, men til stor hjelp for brukerne av den digitale katalogen er også at de fleste platene var pakket inn i papir med et trykk av selve bildet limt på den.

Ved digitaliseringen har vi tatt hensyn til å få med alt som hører til den enkelte gjenstanden. Etter avklaring med arkivaren Kristin Kjos, har vi derfor fotografert platene i pakningen (front/bak) og har så tatt ut platen for avfotografering av selve platen (front/bak). Avfotografering ble gjennomført av Morten Heiselberg ved bruk av et lystelt og med blitzlampe (ISO 80, lukketid 1/60 sek, blender 17).

For å sikre mest mulig informasjon om platene for andre forskere og interesserte har prosjektlederen utarbeidet et skjema over definerte relevante metadata til dokumentasjon av denne samlingen. Dette brukes ved innhenting av informasjon om hver enkel plate og legger til rette for en detaljert beskrivelse av materialet. Innhentet informasjon inneholder:

• a) Informasjon om gjenstanden: ID, dimensjoner, vekt, tilstand, metaltype, produsent, matriksteknikk, produksjonsår
• b) Informasjon om det originale objektet: objekttype, signatur, produksjonsår, innholdsinformasjon, lenke til digital publikasjon, kommentar.

Det var ikke mulig å hente inn all informasjon til alle platene (for eksempel nøyaktig produksjonsår).

Registrering av metadata ble gjort i etterkant av digitaliseringsprosessen og samtidig som pakking av platene i syrefrie bokser, gjennomført av Juliane Tiemann. For å identifisere metaltype fikk hun hjelp av Odd Erlend Lundsbakken og Hannah Young, arkeologiske konservatorer ved Universitetsmuseet. For å fastslå hvilke materialer som har blitt brukt til å produsere platene, ble en røntgenfluorescensspektroskopi (XRF) utført. XRF-spektroskopi er en ikke-destruktiv metode for å måle elementær sammensetning av materialer med høy presisjon og nøyaktighet. For analysen av platesamlingen ble 12 prøver valgt ut (AM 305 fol.-1, AM 619 4to-1, DN 2:103, DN 13:2-1, DN 13:2-7, DN 16:1, DN 2:19, DN 2:40, DN 3:41, plan, kart, graduale-2) og målt ved hjelp av en Niton™ XL3t GOLDD+ bærbar XRF-analysator. Instrumentets innstilling var satt til edelmetaller, med hver måling som varte i 30 sekunder.

Alle resultater av dette dokumentasjons- og digitaliseringsprosjektet vil etter hvert bli tilgjengelig på Spesialsamlingenes portal Marcus. Vi er i ferd med å laste opp en del bilder i høy kvalitet samt tilhørende metadata for hver plate. Dette blir en hel ny samling i portalen. Informasjonen skal også registreres i ASTA og på Arkivportalen, noe som Kristin Kjos vil ta seg av.

Samtidig som samlingen ble opprettet, har Juliane Tiemann samlet informasjon om historie og produksjonsmetoder av platene. Artikkelen om samlingen er lenket til denne siden.

Platene i samlingen ble oppbevart på hyllene i Spesialsamlingenes depot etter flyttingen fra Universitetet i Oslo til Universitetet i Bergen. Flytteprosessen innebar imidlertid ikke ompakking av denne samlingen, slik at platene fortsatt var eksponert for syreholdig papirpakking som de opprinnelig hadde blitt pakket inn i, eller hvis de ikke hadde noe pakking fra før av så ble de videre lagret uten noen beskyttende emballasje. Gjennom prosjektet fikk hver enkelt plate en syrefri boks. Den syreholdige pakkingen til platene som tidligere hadde vært pakket inn blir oppbevart sammen med platene, men med et skille av syrefritt papir slik at videre korrosjon kan forhindres. Alle pakkene fikk løpenummer for samlingen og blir så lagret hensiktsmessig i Spesialsamlingenes depot.