Politiske institusjonar i etablerte demokrati

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Emnet omhandlar korleis statsmakta er organisert i etablerte demokrati, med vekt på variasjon og ulike løysingar når det gjeld politiske institusjonar, val- og partisystem og velferdsregimer i etablerte demokrati. Det vert lagt særlig vekt på dei europeiske og nordiske landa. Studentane får innføring i korleis statsmaktene er innretta og korleis dei fungerer i høve til kvarandre, med vekt på konstitusjonar, parlament, regjering og regjeringsdanning, og statens territorial-administrative struktur. Undervisninga dekker vidare tema som partisystem og partifamiliar, val og valsystem med folkeavstemmingar, samt korleis korporatisme og velferdsløysingar fungerer mellom ulike land. I emnet vert desse tema illustrert med empiri henta frå etablerte demokrati.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte:  

Kunnskap

Studenten kan

  • gjere greie for korleis statsmakta er organisert i etablerte demokrati med vekt på variasjon og ulike løysingar når det gjeld politiske institusjonar
  • gi oversyn over partisystem og partifamiliar, val og valsystem med folkeavstemmingar
  • gjere greie for korleis velferdsregimer og korporatisme fungerer mellom ulike land

Ferdigheiter

Studenten kan

  • drøfte korleis statsmaktene i etablerte demokrati er innretta, korleis dei fungerer i høve til kvarandre, og drøfte korleis konstitusjonar, parlament, regjering og regjeringsdanning og statens territoriale-administrative struktur varierer
  • diskutere og samanlikne politiske system i ulike land med utgangspunkt i omgrep, teoriar og modellar om politiske institusjonar, val- og partisystem og velferdsregimer

Generell kompetanse

Studenten kan

  • skrive faglege tekstar basert på prinsippa for akademisk skriving og god kjeldebruk
  • halde empiriske døme opp mot modellar, teoriar og kategoriar

Studiepoeng, omfang

10 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisningssemester

Vår
Krav til forkunnskapar
Generell studiekompetanse eller opptak på bakgrunn av realkompetanse.
Tilrådde forkunnskapar
SAMPOL100 Innføring i samanliknande politikk
Studiepoengsreduksjon
  • SAMPOL110 (10 sp)
  • SAMPOL105, SAMPOL106 og SAMPOL107 har 10 studiepoeng overlapp med SAMPOL120
  • Krav til studierett
    Emnet er ope for studentar ved UiB
    Arbeids- og undervisningsformer

    Form: Førelesingar og seminar

    Timer per veke: rundt 4

    Mengd veker: rundt 14 veker

    Obligatorisk undervisningsaktivitet

    Deltaking på seminar (minimum 70 %) og to godkjende arbeidsoppgåver, kvar på maksimalt 1500 ord.

    Arbeidsoppgåvene må være godkjende før ein kan gå opp til eksamen.

    Godkjenninga av obligatoriske arbeidskrav har inga tidsavgrensing.

    Vurderingsformer

    Ti timars skriftleg heimeeksamen.

    Eksamensoppgåva vil bli gitt på emnets undervisningsspråk.
    Eksamenssvaret kan leverast på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

    Karakterskala
    Karakterskala frå A til F vert nytta.
    Vurderingssemester

    Eksamen vert tilbydd i undervisningssemesteret.

    Det arrangeres kontinuasjonseksamen for studenter med gyldig fravær etter § 5-5 i Studieforskriften ved UiB. Dersom det arrangeres kontinuasjonseksamen for studenter med gyldig fravær kan også studenter med følgende reslutat melde seg:

    • Avbrudd under eksamen
    • Stryk/ikke bestått

    Dersom du har rett til å ta kontinuasjonseksamen og det vert arrangert kontinuasjonseksamen for studentar med gyldig fravær, kan du etter 1. august melde deg opp sjølv i Studentweb.

    Litteraturliste
    Litteraturlista vil vere klar innan 01.07. for haustsemesteret og  01.12. for vårsemesteret.
    Emneevaluering
    Alle emne blir evaluert i tråd med UiBs kvalitetssystem for utdanning.
    Programansvarleg
    Programrådet har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.  
    Administrativt ansvarleg
    Det samfunnsvitskaplege fakultet ved Institutt for samanliknande politikk har det administrative ansvaret for emnet