Politiske institusjonar i etablerte demokrati

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhold

Emnet omhandlar korleis statsmakta er organisert i etablerte demokrati, med vekt på variasjon og ulike løysingar når det gjeld politiske institusjonar, val- og partisystem og velferdsregimer i etablerte demokrati. Det vert lagt særlig vekt på dei europeiske og nordiske landa. Studentane får innføring i korleis statsmaktene er innretta og korleis dei fungerer i høve til kvarandre, med vekt på konstitusjonar, parlament, regjering og regjeringsdanning, og statens territorial-administrative struktur. Undervisninga dekker vidare tema som partisystem og partifamiliar, val og valsystem med folkeavstemmingar, samt korleis korporatisme og velferdsløysingar fungerer mellom ulike land. I emnet vert desse tema illustrert med empiri henta frå etablerte demokrati.

Læringsutbytte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte:  

Kunnskap

Studenten kan

  • gjere greie for korleis statsmakta er organisert i etablerte demokrati med vekt på variasjon og ulike løysingar når det gjeld politiske institusjonar
  • gi oversyn over partisystem og partifamiliar, val og valsystem med folkeavstemmingar
  • gjere greie for korleis velferdsregimer og korporatisme fungerer mellom ulike land

Ferdigheiter

Studenten kan

  • drøfte korleis statsmaktene i etablerte demokrati er innretta, korleis dei fungerer i høve til kvarandre, og drøfte korleis konstitusjonar, parlament, regjering og regjeringsdanning og statens territoriale-administrative struktur varierer
  • diskutere og samanlikne politiske system i ulike land med utgangspunkt i omgrep, teoriar og modellar om politiske institusjonar, val- og partisystem og velferdsregimer

Generell kompetanse

Studenten kan

  • skrive faglege tekstar basert på prinsippa for akademisk skriving og god kjeldebruk
  • halde empiriske døme opp mot modellar, teoriar og kategoriar

Studiepoeng, omfang

10 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisningssemester

Vår
Krav til forkunnskaper
Generell studiekompetanse eller opptak på bakgrunn av realkompetanse.
Anbefalte forkunnskaper
SAMPOL100 Innføring i samanliknande politikk
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Emnet er ope for studentar ved UiB
Arbeids- og undervisningsformer

Form: Førelesingar og seminar

Timer per veke: rundt 4

Mengd veker: rundt 14 veker

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Deltaking på seminar (minimum 70 %)

Ei obligatorisk oppgåve, maksimalt 2000 ord.

Dei obligatoriske arbeidskrava må vere godkjende før ein kan gå opp til eksamen.

Godkjenninga av obligatoriske arbeidskrav har inga tidsavgrensing.

Vurderingsformer

Seks timar skriftleg skuleeksamen.

Eksamensoppgåvene blir gjevne på undervisningsspråket i emnet. Eksamenssvaret kan leverast på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala
Karakterskala frå A til F vert nytta.
Vurderingssemester

Eksamen vert tilbydd i undervisningssemesteret.

Det vert arrangert kontinuasjonseksamen for studentar med gyldig fravær etter UiBs studieforskrift § 5-5.

Dersom det vert arrangert kontinuasjonseksamen for studentar med gyldig fråvær, kan studentar med følgjande resultat/fravær og melde seg:

  • Avbrot under eksamen
  • Stryk/ikkje bestått

Studentar kan etter 1. august melde seg opp sjølv i studentweb.

Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 1. desember for vårsemesteret.
Emneevaluering
Alle emne blir evaluert i tråd med UiBs kvalitetssystem for utdanning.
Hjelpemiddel til eksamen
Alle ikke-digitale hjelpemidler er tillatt. 
Programansvarlig
Programrådet har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.  
Administrativt ansvarlig
Det samfunnsvitskaplege fakultet ved Institutt for samanliknande politikk har det administrative ansvaret for emnet