Dette havdyret får forskere til å tenke nytt om hjernens opprinnelse
En ny studie fra Michael Sars-senteret viser at urgamle ribbemaneter har et overraskende avansert sanseorgan som kan sammenlignes med en elementær hjerne.
Av: Linn Therese Nicolaysen Hauan og Marion Lebouvier
Published: (Oppdatert: )
Nye 3D-bilder av et sanseorgan hos ribbemaneter tyder på at en form for hjerne kan ha oppstått langt tidligere enn antatt her på jorden.
Et superorgan
Ribbemaneter er gelatinøse dyr som dukket opp i havet for rundt 550 millioner år siden. Disse skjøre, geléaktige dyrene har et spesialisert sanseorgan kalt aboralt organ (AO). Organet hjelper dem å registrere tyngdekraft, trykk og lys.
– AO er et unikt sensorisk system som er langt mer komplekst enn tidligere antatt, sier forsker Pawel Burkhardt. Han er gruppeleder ved Michael Sars-senteret ved UiB og medforfatter av studien.
– Studien vår gir oss en betydelig bedre forståelse av utviklingen av samordning av atferd hos dyr.
– Det er så unikt
For å undersøke hvordan det aborale organet er bygd opp, brukte forskerne et avansert mikroskop for å lage detaljerte 3D-modeller. Bildene avslørte hele 17 ulike celletyper, hvorav 11 har vært ukjente hittil.
Denne store variasjonen i celletyper viser at sanseorganet til ribbemaneten kan registrere flere typer signaler.
– Jeg ble umiddelbart overrasket over mangfoldet av celler i det aborale organet. Det er en utrolig spennende oppdagelse, sier Anna Ferraioli, postdoktor ved Michael Sars-senteret og leder av studien.
– AO har en slående kompleksitet sammenlignet med lignende organer hos andre dyregrupper som nesledyr og bilaterier. Det er så unikt, sier hun.
Har enkelte likhetstrekk med nåtidens hjerner
Resultatene viser at det aborale organet er tett koblet til ribbemanetens nervesystem. Det tette nettverket av nerveceller og AO-celler kan både kommunisere ved å sende raske elektriske signaler og langsommere kjemiske signaler.
Til sammen har ribbemaneten et blandet system som kombinerer flere måter å overføre signaler på.
– AO er definitivt ikke som vår hjerne, men det kan sies å være det organet som ribbemaneter bruker som hjerne. AO registrerer jo sannsynligvis lys og trykk, og hjelper dyrene med å orientere kroppen sin i havet, sier Ferraioli.
Hjernen kan ha flere evolusjonære røtter
En stor del av den evolusjonære diskusjonen handler om hvilket dyr som var det første som utviklet nerveceller på jorden. Det er fortsatt uenighet om dette blant forskere. Men denne studien gir ny tyngde til ideen om at nervesystemer har oppstått mer enn én gang i evolusjonen.
Forskerne undersøkte nemlig også ribbemanetenes gener. Mange av genene som styrer hvordan kroppen er bygd opp hos andre dyr finnes også hos ribbemaneten, men mønstrene for genuttrykk er svært ulike. Dette kan bety at det aborale organet ikke er i slekt med hjernen hos andre dyr, men at det har utviklet seg selvstendig, på en helt egen måte.
Det tyder på at hjernen kanskje har flere evolusjonære røtter enn tidligere antatt.
– Det ser ut til at evolusjonen har oppfunnet en form for hjerne, et nervesystem med et sentralt kontrollpanel, mer enn én gang, sier Burkhardt.
Mer forskning må til for å oppnå enda bedre forståelse av det aboralet organet.
– Neste steg blir å forstå rollen til de nyoppdagede cellene og å undersøke nærmere hvordan AO påvirker ribbemanetens atferd, sier Ferraioli.
Referanse:
Ferraioli, A., Digel, L., Sturm, D., Colgren, J., Le Goff, C., Jan, A., Soto-Angel, J. J., Naumann, B., Kittelmann, M., & Burkhardt, P. (2026). The 3D architecture of the ctenophore aboral organ and the evolution of complex integrative centers in animals. Science Advances, 12(10), eaea8399. https://doi.org/10.1126/sciadv.aea8399 (ekstern lenke)