Små handlinger kan romme stor omsorg

– En gutt var sint og frustrert. Han plukket opp et ark, brettet det til et papirfly og kastet det ut i rommet. For meg illustrerer dette kjernen i prosjektet: Små, enkle handlinger kan romme store ressurser, sier Wolfgang Schmid. 

Han er professor i musikkterapi ved Griegakademiet, og leder for forskningsprosjektet IMAGINE sammen med postdoktor Maren Metell. 

Fra livets slutt til hverdagslivets floker 

Det startet som forskning på palliativ omsorg og hvordan mennesker bruker musikk når livet går mot slutten. I dag har forskerne utvidet perspektivet for å inkludere flere grupper og flere faser i livet som kan være vanskelige. 

Prosjektet stiller gjennomgående et enkelt spørsmål: Hvilke ressurser bor i hver enkelt av oss?   

Det utforsker hvordan skapende arbeid, kombinert med refleksjon og samtale, kan utvikle nye måter å vise omsorg på.  

Gjennom kunstneriske verksteder inviteres ulike grupper til å uttrykke seg om krevende situasjoner ved hjelp av materialer som tegning, musikk, leire og papir. 

Mat og kjæledyr populært

Under Festspillene i Bergen kunne barn for andre år på rad delta på åpne verksteder, der de lager kunst og fortellinger sammen med forskerne. 

Til sammen har over 400 barn vært innom verkstedet på Torgallmenningen i løpet av festivaldagene og formet, farget, spilt og lekt. 

– Mat, kjæledyr og regnbuer går igjen når barn skal uttrykke omsorg, smiler de to forskerne. 

Ikke gjøre det større enn det er  

– Forandringer trenger ikke å være så store og eksistensielle, det kan være endringer i hverdagen - at du mister noe, må bytte skole, eller gruer deg til noe, sier Schmid. 

Noe av de samme verktøyene brukes i de hverdagslige krisene, som når livet virkelig er vanskelig mener forskerne.  

– Vi snakker ofte om de store krisene i livet bak lukkede dører. Samtidig vet vi at barn får med seg hva som skjer. 

Vår tilnærming er at vi ikke først spør om krisen, for å prøve å ikke å gjøre ting større enn de er.  Det er viktigere å heller anerkjenne det som skjer og snu på det: Hva kan du gjøre, og hva kan dere i dette rommet få til sammen?, forklarer Schmid.  

Kunst som språk 

Kunst gir også mulighet til å uttrykke seg nonverbalt. Det er spesielt viktig for dem ikke kan eller vil sette ord på det de opplever.  

– Kanskje det litt tilbakeholdne barnet som ikke har norsk som morsmål, plutselig reiser seg og danser eller synger en sang. Da får både lærere og elever se hverandre på nye måter, sier postdoktor Maren Metell. 

Erfaringene fra prosjektet tyder på at det å skape noe sammen i en gruppe har egenverdi. Gjennom samarbeidet lærer de og inspirerer hverandre til å finne nye måter å forstå seg selv og andre på.  

Gir nye perspektiver i helseutdanning 

Prosjektet samarbeider også med studenter i tverrfaglig helseprofesjonsutdanning gjennom TVEPS.

Her ser forskerne at studentene ofte har klare forestillinger om omsorg. Gjennom oppgaver der de designer et sykehusrom ved hjelp av kunstig intelligens, får de utforske dette på nye måter. 

– Erfaringene tyder på at selv enkle valg som belysning, farger og møbler kan bidra til en opplevelse av trygghet, handlekraft og eierskap, også i møte med alvorlig sykdom og livets siste fase. 

Studentene fremhevet også behovet for tverrfaglig samarbeid for å se hele mennesket. Samtidig kan refleksjoner over egne ønsker for livets slutt gjøre dem bedre rustet til å møte pasienter med forståelse og omsorg.  

Schmid og Metell tror overføringsverdien for helsefagutdanningene er stor siden metoden er enkel og lite ressurskrevende.  

Omsorg som felles ansvar 

Forskerne mener prosjektet også peker mot en bredere forståelse av omsorg: 

– Hvis vi ikke åpner for at mennesker kan bidra med egne erfaringer og perspektiver, går vi glipp av taus og glemt kunnskap og av viktige ressurser. Dette handler om et demokratisk prinsipp. Omsorg er ikke bare er noe profesjonene tilbyr, men noe vi skaper sammen. 

Prosjektet kobles blant annet til internasjonale initiativer som Compassionate communities (ekstern lenke), der målet er å styrke fellesskapets rolle i omsorg. 

Her undersøkes det hvordan nabolag og fysiske omgivelser kan bidra til helse, tilhørighet og støtte på tvers av generasjoner.  

Forskerne arbeider nå med å utvikle en digital ressursbank, eller et «levende bibliotek». Dette skal være gratis og etterhvert kunne tas i bruk av skoler, familier og lokalsamfunn. 

– Vi har stor tro på at fellesskapet i seg selv aktiverer noe i folk. Plutselig oppstår det ideer, og man ser at man ikke står alene. Prosessen er det viktige, ikke produktet, sier Schmid.