Grotter og landskapsutvikling

Tørre grotter, der det i dag ikke renner vann, former naturlige hulrom hvor dryppstein, sedimenter, knokler og planterester kan bevares over lang tid fordi det er beskyttet mot nedbrytningsprosesser på jordoverflaten. I grotteforskning (speleologi) søker vi å finne ut når og hvordan grottene og landskapet omkring ble dannet, og utnytter arkivene i grottene til å rekonstruere tidligere tiders klima- og miljøendringer. 

I Norge er vannstrømningen som danner grotter, nært knyttet til avrenning og hydrologiske forhold på terrengoverflaten, mens dannelse av relikte grotter ofte kan spores tilbake til smeltevannsdrenering under istidene. Grottegangenes form og mønster, samt oppløsningsformer i veggene og avsetninger inne i grottene forteller om de hydrauliske forholdene grottene er dannet under og om endringer i dreneringsmiljøet. Spor etter drenening under varierende isdekker fra istidene finnes mange steder. Grotter har derfor stort potensiale i studier av landskapsutviklingen.

Lauritzen, S.E. & Skoglund, R. Ø., 2013. Glacier Ice-Contact Speleogenesis in Marble Stripe Karst. In: Shroder (Ed. In Chief), Frumkin (ed.) Treatise on Geomorphology. Academic Press, San Diego, CA, vol. 6, Karst Geomorphology, 363-396.