Biomedisinsk forskning hos Driv

Forskere tilknyttet Driv forsker på flere ulike ting innen fagområdet biomedisinsk forskning. Her kan du gjøre deg kjent med de ulike områdene og finne informasjon om forskningsprosjekter, forskergrupper og andre initiativer knyttet til fagområdet. 

Kronisk utmattelsessyndrom (ME)

Kontaktperson: Karl Johan Tronstad

Forskningsgruppen holder til ved Institutt for biomedisin (IBM) ved Universitetet i Bergen. Der utfører de biomedisinske laboratoriestudier og avanserte analyser i pasientprøver for å forske på molekylære og cellulære sykdomsmekanismer. Særlig er de opptatt av den viktige rollen som energimetabolismen har for å holde en sunn balanse i cellen.

Et viktig forskningsområde for gruppen er myalgisk encefalomyelitt/kronisk utmattelsessyndrom (ME). ME er en invalidiserende sykdom som rammer betydelig flere kvinner enn menn. Sykdomsmekanismen er fortsatt ukjent, og vi mangler biomarkører og effektiv behandling.

Gruppen har et nært samarbeid med forskningsgruppen til Øystein Fluge og Olav Mella på kreftavdeling ved Haukeland Universitetssykehus, som utfører kliniske studier for å finne behandling for ME. 

ME oppstår som oftest som en senvirkning av en infeksjonssykdom. Flere typer infeksjoner har blitt koblet til ME, og typiske eksempler er kyssesyken og COVID19. En av hovedteoriene er at en slik infeksjon fører til et vedvarende avvik i immunforsvaret, og at dette påvirker ulike organer og systemer i kroppen. Det finnes flere eksempler på kroniske sykdommer som har denne type mekanisme, og noen rammer flest kvinner. Det er ikke usannsynlig at forskjeller mellom kjønn i immunforsvaret og/eller energimetabolismen kan forklare hvorfor 70-80 prosent av ME-syke er kvinner.

Målet med forskningen er å få mer kunnskap om mekanismen til ME sykdommen. Slik kunnskap vil forhåpentligvis avdekke nye muligheter for utvikling av biomarkører og behandling for ME.

Sjögrens sykdom

Kontaktperson: Silke Appel

I laboratoriet har vi undersøkt hvordan man kan påvirke visse immunceller, såkalte dendrittiske celler, til å virke hemmende på sykelige blodceller. Dette kan være en mulig ny behandlingsmetode for Sjögrens sykdom. Mange av våre studier har dreiet seg om analyser av spyttkjertelbiopsier, som er viktige både for å stille diagnosen Sjögrens sykdom og klassifisere pasientene.

Uttalt betennelse i spyttkjertlene er vist å henge sammen med en mer aktiv sykdomstype. Den første studien som beskrev lokal dannelse av auto-antistoffer i spyttkjertlene, ble utført i Bergen. Senere har vi undersøkt fettvev i spyttkjertlene og vist at dette kan påvirke den lokale betennelsen.

Hos ca. en fjerdedel av alle pasienter med Sjögrens sykdom kan man se en organisering av betennelsesceller i spyttkjertlene. Når vi linket dette opp mot en spesifikk undergruppe Sjögren pasienter, fant vi en sammenheng med økt risiko for lymfekreft, en av de mer alvorlige følgene av Sjögrens sykdom. Disse pasientene følges nå opp med hyppigere kontroller i klinikken for å oppdage lymfekreft så tidlig som mulig, og begynne tilpasset behandling.

I samarbeid med grupper i Frankrike, Sverige og Italia har vi utforsket spyttkjertelultralyd. Bildeteknikken brukes nå i klinikken som hjelpemiddel ved diagnostikk, og til å følge betennelsesforandringer i spyttkjertlene over tid, uten å ta ny vevsprøve.

I løpet av de siste 30 årene har vi gjort viktige funn ved å bruke blod, spytt og vev fra våre pasienter. Dette har inspirert oss til å følge pasientene over flere år, blant annet med buksyttkjertelultralyd. Vi har et utstrakt samarbeid i Norge, i Skandinavia, i Europa og i verden ellers, spesielt i USA. Sammen har vi gjort mange viktige funn, som vil ha bbetydning for fremtidig, målrettet behandling av sykdommen.

Vår forskning har fått finansiering fra Broegelmanns Legat, Helse Vest, Norges Forskningsråd, Den europeiske union (EU), Trond Mohn, og andre bidragsytere. I 2015 organiserte Sjögren miljøet i Bergen den internasjonale Sjögrens kongressen, med ca. 300 Sjögren forskere fra hele verden.

Takk til alle dere som ved deltakelsen i våre forskningsprosjekt har vært med å bidra til ny kunnskap om Sjögrens sykdom!

• Silke Appel
• Kathrine Skarstein
• Malin Jonsson
• Daniel Hammenfors
• Roland Jonsson
• Johan G. Brun