Klinisk forskning ved Driv

Forskere tilknyttet Driv forsker på flere ulike ting innen fagområdet klinisk forskning. Her kan du gjøre deg kjent med de ulike områdene og finne informasjon om forskningsprosjekter, forskergrupper og andre initiativer knyttet til fagområdet. 

Gjenopprette normal tarm-hjerne-interaksjon ved anorexia nervosa ved hjelp av normal tarmmikrobiota

Kontaktperson: Stein Frostad

Forskningsfokus

Målet med forskningen til Stein Frostad og samarbeidspartnere i Norge, Danmark, Sverige, USA og Italia er å forbedre behandlingen av anorexia nervosa (AN). Mer enn 90% av pasientene med AN er kvinner, og sykdommen debuterer vanligvis rundt 13 års alder. Hovedbehandlingen er poliklinisk psykoterapi, men bare halvparten av pasientene har god effekt av behandlingen, og rundt halvparten av pasientene avslutter psykoterapi og opplever forverring av spiseforstyrrelsen kort tid etter avslutning av behandlingen. I tillegg opplever noen av pasientene som har fullført psykoterapi tilbakefall det første året etter endt behandling. Hovedområdene for forskning er å vurdere effekten av behandling av AN, studier på samspillet mellom tarmen og hjernen ved AN og forbedring av psykoterapi for AN med kunstig intelligens.

Delprosjekter

I samarbeid med verdensledende eksperter på AN er det utført studier på effekten av poliklinisk psykoterapi på moderat, alvorlig og ekstrem AN. Disse studiene indikerer at pasienter med alle grader av alvorlighet av AN kan behandles poliklinisk hvis de er medisinsk stabile. I samarbeid med det nasjonale registeret for spiseforstyrrelser utføres en forskningsstudie på hvordan man kan bruke et nasjonalt register til å vurdere effektiviteten av behandling.

I samarbeid med forskere i København i Danmark, North Carolina, Sverige og flere distriktspsykiatriske sentre i Vest-Norge og Midt-Norge er det utviklet en studieprotokoll for å kombinere psykoterapi og tilskudd med normale tarmbakterier (fecal microbiota transplantation). Denne studien har mottatt finansiering fra Stiftelsen Dam, og inkludering av pasienter vil starte i oktober 2025.

I samarbeid med eksperter på kunstig intelligens-basert analyse av teksttranskripsjoner og verdensledende eksperter på utvikling av psykoterapi er det utviklet en protokoll for forbedring av psykoterapi for anorexia nervosa med kunstig intelligens, og finansieringssøknader er under forberedelse.

Svangerskap, fosterutvikling og fødsel

Kontaktperson: Cathrine Ebbing

Fertilitet, svangerskap og fødsel er unike og svært sentrale kvinnehelsefelt. I vår tid er fallende fertilitet fremhevet som et samfunnsproblem. Svangerskap og fødsel er en stor belastning og en viktig "stresstest" for kvinnens helse.

På verdensbasis er komplikasjoner i svangerskapet, fødselsskader og infeksjoner nemlig tilstander som påfører kvinner langsiktige helseutfordringer.

Forskningsgruppen for svangerskap, fosterutvikling og fødsel ved Klinisk institutt 2 og Haukeland Universitetssjukehus har som mål å finne ny kunnskap om kvinnehelse i livsløpsperspektiv. Dette gjør de gjennom studier av fertilitet, svangerskap, fosterliv og fødsel, alle tilstander som angår kvinners liv i særlig grad.

Forskningen belyser hvordan forhold før og ved befruktningen, i svangerskapet og i perioden rundt fødselen kan ha konsekvenser for kvinnens helse og neste generasjon. Noen av problemstillingene som bli belyst er livsførsel og forhold rundt konsepsjonen (befruktningen), risikosvangerskap, inkludert for tidlig fødsel, fødselsskader, og infeksjoner og hvordan kvinnens helse i et livsløp perspektiv henger sammen med dette.

Forskergruppen ønsker å identifisere målrettede og persontilpassede intervensjoner og råd som kan styrke samfunnets og kvinners egenomsorg med mål om gode kvinneliv.

Forskningsgruppen er ledet professor Cathrine Ebbing. Gruppen har naturlig forankring i Kvinneklinikken ved Haukeland Universitetssjukehus. De fleste i forskergruppen er leger med fødselshjelp og kvinnesykdommer som spesialitet. De har også knyttet til seg jordmødre.

Hjertesykdom hos kvinner

Kontaktperson: Eva Gerdts

Hjerte- og karsykdommer er en av hovedårsakene til tidlig død eller dårligere livskvalitet hos kvinner i hele verden. I 2022 var 23 prosent av dødsfall blant norske kvinner forårsaket av hjertekarsykdom. I Norge er de vanligste hjertesykdommene hjerteflimmer og hjertesvikt, mens hjerteinfarkt er den tredje vanligst hjertesykdommen. Flere kvinner enn menn døde av hjertesykdom forårsaket av høyt blodtrykk eller av hjertesvikt, mens færre kvinner døde av hjerteinfarkt.

Mange tror at hjerte- og karsykdommer helst rammer menn. Faktisk er det like mange kvinner som menn som lever med hjerteflimmer i Norge, og flere kvinner enn menn lever med hjertesvikt. Dagens behandling er først og fremst forsket fram på menn, og virker ofte dårligere på kvinner. Hjertesykdom er derfor en viktig årsak til nedsatt kvinnehelse i dag, både fordi dette er svært vanlige sykdommer, og fordi vi har forsket for lite på kvinner med hjertesykdom.

Vi vet at risikofaktorer for hjertekarsykdom er forskjellige for kvinner og menn. Selv om høyt blodtrykk, fedme, røyking, diabetes og høyt kolesterol gir økt risiko for hjertekarsykdom hos begge kjønn, så har høyt blodtrykk, fedme, diabetes og røyking en særlig sterk innvirkning på kvinners risiko for hjertekarsykdom. I tillegg er det godt dokumentert at svangerskapskomplikasjoner og en rekke faktorer relatert til fruktbarhet disponerer kvinner for hjertekarsykdom i ung alder.

I vår forskning har vi sett på hvorfor høyt blodtrykk er mer skadelig for kvinners hjerte og pulsårer. Sammen med internasjonale forskningspartnere har vi studert hjertet hos kvinner og menn med høyt blodtrykk i kliniske studier og i befolkningsstudier med ultralydundersøkelse.

Forskningen til Eva Gerdts viser at kvinner lettere utvikler forandringer i hjertet ved høyt blodtrykk enn menn, og at dette særlig fører til fortykket hjertemuskel i venstre hjertekammer og forstørret venstre forkammer. Senere har vi vist at behandling av høyt blodtrykk i mindre grad får slike hjerteforandringer til å gå tilbake hos kvinner enn hos menn.

Ester Kringeland sin forskning har også vist at den skadelige effekten av blodtrykket starter på et lavere blodtrykksnivå hos kvinner enn hos menn og at høyt blodtrykk er en sterkere risikofaktor for hjerteinfarkt hos kvinner. Dette bidrar til at høyt blodtrykk er mer skadelig for kvinnehjertet og en hovedårsak til hjertekarsykdom og død hos kvinner.

Helga Midtbøs forskning har også vist at det å samtidig ha betennelsessykdommer eller fedme øker sjansen for hjertesykdom ytterligere.

Dana Cramariucs forskning viste nylig at kvinner oftere har vedvarende nedsatt hjertefunksjon etter fedmekirurgi sammenlignet med menn.

I vår forskning fokuserer nå på å identifisere nye underliggende mekanismer som forklarer hvorfor kvinner lettere utvikler skade i hjertekarsystemet ved høyt blodtrykk. I samarbeid med vårt internasjonale nettverk analyserer vi ulike molekylære markører i biobankprøver fra store pasientmaterialer og befolkningsstudier for å forstå bedre de underliggende årsakene som ligger bak den forskjellige effekten av blodtrykk og fedme på hjertekarsystemet som vi ser hos kvinner i forhold til hos menn.

Til dette brukes både metabolomikk, proteomikk og genomiske analyser. For eksempel fant Hilde Halland nylig at proteinmønsteret i blodet endres forskjellig ved fedme hos kvinner og menn.

Vårt mål er å sette sammen informasjon om biomarkører, bildemarkører og kliniske faktorer i et system som bedre identifiserer kvinner med høyt blodtrykk som har særlig risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom. Disse markørene vil reflektere mekanismer som igjen kan være angrepspunkter for utvikling av ny behandling.  Videre ser vi på hvordan blodtrykksutviklingen gjennom livet påvirker risiko for hjerte- og karsykdom i høy alder.  Vår forskning vil kunne bidra til å avgjøre om det er riktig å bruke samme blodtrykksgrense for påvisning av høyt blodtrykk hos kvinner som hos menn.

Senter for forskning på hjertesykdom - folder 2025 (ekstern lenke)

Oral helse i et kvinneperspektiv

Kontaktperson: Sivakami Rethnam Haug

Oral helserelatert livskvalitet kan forklares med hvordan en persons munnhelse påvirker livskvaliteten. Det inkluderer både fysiske, psykiske og sosiale aspekter av munnhelsen. Det handler ikke bare om fravær av sykdom, men også om velvære og funksjonsevne knyttet til munnhulen. Til tross for et godt tannhelseprogram, behandlere bestående av allmenntannleger og spesial- og topp moderne utstyr, er det en høyere andel kvinner enn menn som lider av lav oral helserelatert livskvalitet i Norge.

Kvinner har spesielle behov og hensyn når det gjelder munnhelse. Hormonelle svingninger har en overraskende sterk innvirkning på munnhulen. Pubertet, menstruasjon, graviditet, overgangsalder og bruk av prevensjonsmedisiner – alt dette påvirker kvinners munnhelse.

Kvinner med smerter, spesielt tannsmerter, er et felt som ikke har vært i fokus eller godt forsket på i Norge. Smerte er en subjektiv følelse. Men når det gjelder tannpine, gir kvinner en høyere vurdering for smerten de opplever enn menn. En høyere andel kvinner enn menn har ubehag, plager eller problemer knyttet til tenner og munnhule enn menn. Problemer fra tenner, smerter, proteser og andre tilstander i munnen er knyttet til kjønn, slik at flere kvinner enn menn har ett eller flere plager. Særlig kvinner opplevde følelser og usikkerhet og stress på grunn av tilstander i munnen.

Forskning på kjønnsforskjeller og kvinners munnhelse har tradisjonelt fått lite fokus. Kvinner er mer påvirket av temporomandibulære lidelser, osteoporose, brennende munnsyndrom, spyttdysfunksjon, Sjögrens syndrom og andre autoimmune sykdommer som kan også påvirker munnhulen.

Ved institutt for klinisk odontologi er vi opptatt av disse kjønnsforskjellene, ikke minst i klinisk og pasientnær forskning og forskning på tannlegeutdanning. Målet er å kunne tilby mer kjønnspesifikke behandlingstilbud.

Kvinner og migrene

Kontaktperson: Marthe-Helene Bjørk

Mange kvinner får livet ødelagt av migrene. Det er lite kunnskap om hvorfor sykdommen rammer noen så hardt, og hvordan den kan forebygges

18 prosent av kvinner og 6 prosent av menn har migrene. Unge jenter har fem ganger så høy risiko som gutter for å få den verste versjonen av sykdommen: kronisk migrene.  Samfunnet bruker over en milliard kroner per år på migrene, mer enn 80 prosent av summen skyldes problemer i arbeidslivet grunnet migrene hos kvinner. Likevel er det lite forskning som målrettet forsøker å finne årsakene til dette eller behandling som hjelper kvinner.

Professor i nevrologi, Marte-Helene Bjørk, leder satsningen "Female task force" i Norsk senter for hodepineforskning (NorHead). Dette er et Forskningssenter for Klinisk Behandling (FKB) finansiert av Norges forskingsråd.

Forskerne har samlet inn store mengder data på genetikk, miljøeksponeringer, diagnoser, legemiddelbruk, skoleresultater og arbeidslivstall. Målet er å forstå hvilke faktorer i kvinners barndom, ungdom og voksenliv som er relatert til utvikling av alvorlig migrene, og hvilken behandling som har størst effektivitet. Det brukes blant annet maskinlæringsalgoritmer for å analysere dataene. Bjørk og teamet kjører også kliniske utprøvingsstudier på legemidler og medisinsk behandlingsteknologi med et spesielt søkelys på å finne god behandling for kvinner.

Les mer om Norhead hos NTNU (ekstern lenke)

Lipødem

Kontaktperson: Hildur Skulardottir

Lipødem er en kronisk sykdom som nesten utelukkende rammer kvinner, og som kjennetegnes av smertefullt subkutant fettvev i områdene rundt hofter, lår, legger og i noen tilfeller armer. Sykdommen oppstår normalt i forbindelse med pubertet, svangerskap eller overgangsalder. Pasientene har en symmetrisk fettfordeling, med slank overkropp og disproporsjonalt store lår og legger. Pasientgruppen rapporterer om tyngdefornemmelse i bena og at de lett får blåmerker i berørte områder. Studier viser at pasienter med lipødem har redusert livskvalitet, økt forekomst av psykiske plager og redusert funksjonsnivå. Hovedsymptom ved lipødem er smerter i fettvev, men årsaken til smertene hos pasientgruppen er ukjent.

Det finnes ingen kurativ behandling for lipødem i dag, og vi mangler et godt evidensgrunnlag for å kunne gi kunnskapsbaserte råd om ulike behandlingsalternativer både knyttet til konservativ og kirurgisk behandling. Det er publisert studier som viser at kirurgisk behandling i form av fettsuging gir redusert smertetrykk og økt livskvalitet, men disse studiene holder ikke god nok vitenskapelig kvalitet til å kunne danne grunnlaget for evidensbaserte anbefalinger for videre behandling.

Studien Kirurgisk behandling av lipødem i Norge, er en nasjonal multisenter-studie som gjennomføres på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Studien ledes fra Haraldsplass Diakonale Sykehus, samarbeidende sykehus er Sykehuset Telemark (Helse Sør-øst), St. Olavs Hospital (Helse Midt) og UNN (Helse Nord).  

Formålet med lipødemstudien er å undersøke effekten av fettsuging på smerter og livskvalitet hos kvinner med lipødem. Vi ønsker også å evaluere bruken av pulsator ved ikke-kirurgisk behandling av lipødem, samt gjøre en grundig kartlegging av pasientpopulasjonen. I tillegg håper vi studien vil gi oss mer informasjon om behovet for konservativ behandling og hensiktsmessig varighet av denne. 

Kunnskapsgrunnlaget rundt lipødem er i dag svært mangelfullt, og resultatene av studien vil derfor være av stor betydning, ikke bare for pasienter i Norge, men også internasjonalt. Vårt mål er at resultatene fra studien kan bidra til økt kunnskap og bedre behandling for kvinner med lipødem.

BEETBOOST: Rødbetjuice: En naturlig boost for hjerte- og karhelsen til kvinner i overgangsalderen?

Kontaktperson: Ann-Katrin Grotle (ekstern lenke)

Kvinnehelseutvalget sin rapport (NOU 2023:5) understreker behovet for mer forskning på overgangsalderen og nye strategier for å forebygge og behandle overgangsrelaterte endringer i helse. BEETBOOST-prosjektet bidrar til denne kunnskapsutviklingen gjennom å undersøke om rødbetjuice og trening kan bedre hjerte- og karhelsen og den generelle fysiske kapasiteten til kvinner etter overgangsalderen. 

Bakgrunn

Hjarte- og karsykdommer er den ledende dødsårsaken blant kvinner globalt, og risikoen øker betydelig etter overgangsalderen. Dette skyldes blant annet endringer i hormonbalansen som påvirker blodtrykk og regulering av hjerte- og karsystemet. Forskning har vist at kosttilskudd med høyt innhold av nitrater, som rødbetjuice, og trening kan begge ha positive effekter på hjerte- og karhelse og fysisk funksjon. Likevel er denne effekten lite studert hos postmenopausale kvinner. BEETBOOST-prosjektet tar sikte på å fylle dette kunnskapsgapet gjennom to delprosjekter.

To delprosjekt

Delprosjekt 1: Kortidseffekter av rødbetjuice

Det første delprosjektet, som er i gang, har hovedmål å undersøke de kortsiktige effektene av rødbetjuice på blodtrykksregulering og fysisk form hos kvinner etter overgangsalderen. Studien er en dobbeltblindet, randomisert, placebokontrollert crossover-studie, der kvinner under 65 år som har gjennomgått overgangsalderen blir rekrutterte. 

Delprosjekt 2: Samspill mellom røbetjuice og trening

Det andre delprosjektet er et planlagt stipendiatprosjekt med tittelen Beetroot juice: A natural aid for boosting the health and function effects of exercise post-menopause?. Prosjektet vil undersøke om kombinasjonen av rødbetjuice og trening kan gi en forsterket effekt på helse og fysisk funksjon hos kvinner etter overgangsalderen. Tap av østrogen i overgangsalderen fører til en reduksjon i nitrogenoksid-produksjonen, noe som svekker vaskulær helse og metabolisme. Sidan både trening og rødbetjuice øker nitrogenoksidnivå, men gjennom ulike mekanismer, vil dette prosjektet evaluere om deres kombinerte effekt gir ein synergetisk fordel. Stipendiaten vil gjennomføre en randomisert, kontrollert studie for å vurdere disse effektene.

Formål

Formålet med BEETBOOST-prosjektet er å bidra med ny kunnskap om hvordan enkle, naturlige tiltak som rødbetjuice og fysisk trening kan bedre helse og funksjon for kvinner etter overgangsalderen. Funn fra prosjektet vil kunne gi viktig innsikt for framtidige kliniske studier og bidra til å utvikle mer presise anbefalinger for denne gruppen.

Aldring og kognitiv funksjon

Kontaktperson: Ragnhild Eide Skogseth

Demens, inkludert Alzheimers sykdom, påvirker både menn og kvinner, men kvinner har en høyere prevalens. Flere faktorer bidrar til dette, inkludert hormonelle endringer relatert til overgangsalderen. Redusert østrogenproduksjon etter overgangsalderen har blitt assosiert med en økt risiko for kognitiv svikt, da østrogen har en nevrobeskyttende effekt på hjernen. Dette hormonet spiller en viktig rolle i synaptisk plastisitet og nevroprogresjon, og en reduksjon i østrogennivåene kan dermed bidra til utviklingen av demens hos kvinner.

Kvinner utvikler ofte Alzheimers sykdom senere enn menn, men sykdomsforløpet har en tendens til å være mer alvorlig. Kvinner har også høyere sannsynlighet for å være hovedomsorgspersoner, noe som kan føre til kronisk stress, som har blitt vist å ha en negativ innvirkning på kognitiv helse. Videre søker kvinner ofte medisinsk hjelp tidligere enn menn, noe som kan føre til en raskere diagnose, men også økt angst og bekymring.

Selv om det per i dag ikke finnes noen kur for demens, har tidlig diagnose, livsstilsintervensjoner som fysisk aktivitet, kosthold og mental stimulering, vist seg å ha en positiv innvirkning på kognitiv helse. Økt forskning på kjønnsspesifikke faktorer i demens er nødvendig for å utvikle mer presise behandlings- og forebyggingsstrategier for kvinner.

Haraldsplass diakonale sykehus, i samarbeid med NeuroSysmed, forsker på demens og rekruttere pasienter til både kliniske utprøvingsstudier og oberservasjonsstudier for å få bedre behandling og økt insikt i sykdomsmekanismene. 

Multippel Sklerose

Kontaktperson: Øivind Grytten Torkildsen

Multippel sklerose (MS) er en kronisk, immunmediert sykdom i sentralnervesystemet som ofte rammer unge voksne i etableringsfasen av livet. Kvinner rammes omtrent dobbelt så hyppig som menn. Mange som rammes av sykdommen er i etableringsfasen. Sykdommen kan påvirke arbeidsevne, familieliv og livskvalitet, og har derfor stor samfunnsmessig betydning, ikke minst for kvinnehelse.

MS-forskningsgruppen ved UiB og Haukeland Univrsitetssykehus ledes av professor Øivind Torkildsen og er en del av Neuro-SysMed. Gruppen arbeider med kliniske studier, biomarkører og utvikling av nye behandlingsstrategier ved MS. Gruppen leder flere nasjonale og internasjonale, forskerinitierte studier og leder og deltar i EU-prosjekter med mål om å forbedre behandling og langtidsprognose for pasienter med MS.

Gjennom Driv ønsker vi å synliggjøre hvordan klinisk forskning i nevrologi kan bidra til innovasjon, bedre pasientforløp og styrket kvinnehelse. Forskningen vår er forankret i pasientnær klinikk, men med internasjonal rekkevidde.

Et viktig eksempel på pasientnær og kvinnehelserettet forskning i gruppen er studier av amming under behandling med rituksimab. Mange kvinner med MS står overfor vanskelige valg i barselperioden: Skal man gjenoppta høyeffektiv behandling raskt for å redusere risiko for sykdomsaktivitet, eller avstå fra behandling for å kunne amme? Tradisjonelt har datagrunnlaget vært begrenset, og anbefalingene konservative. I vår prospektive studie målte vi konsentrasjonen av rituksimab i morsmelk hos kvinner med MS som fikk behandling i ammeperioden. Vi fant svært lave nivåer i brystmelk, med en estimert relativ spedbarnsdose langt under etablerte sikkerhetsgrenser, og rituksimab var ikke målbart i serum hos de undersøkte barna. B-celletall hos spedbarna var innenfor normale referanseområder. Funnene bidrar med konkret, klinisk relevant dokumentasjon som kan gi tryggere og mer kunnskapsbaserte råd til kvinner med MS i en sårbar livsfase, og illustrerer hvordan målrettet klinisk forskning kan styrke kvinnehelse og forbedre pasientforløp.

EBV-MS (Epstein- Barr Virus MS)

MS og kliniske studiar (ekstern lenke)

Se filmen for en kort presentasjon av miljøet og forskningen vår.