Gjør forskningen din synlig

Det er disse tekstene mange databaser og søkemotorer bruker for å bestemme relevans mot et søk. Tittelen skal balansere søkbarhet og oppmerksomhet - sentrale begreper i tittelen kan løfte publikasjonen i trefflister ved søk, mens bruk av spesialtegn (som #) og metaforer kan redusere dette. Sammendraget er et godt sted å inkludere de relevante begrepene. Velg nøkkelord strategisk og bruk muligheten til å inkludere aktuelle termer, skrive ut forkortelser, eller legge til synonymer.

Det er lurt å tenke nøye gjennom hvor du vil publisere, både for å nå de leserne du ønsker, og for å unngå useriøse aktører. 

Hva betyr mest for deg der du er nå? Prestisje, rask publisering, utforming, åpen publisering og fagfellevurdering, kostnad, eller noe annet? For eksempel kan du få ut resultater raskt ved å publisere en «preprint» i et arkiv, mens det å ha publisert fagfellevurderte artikler i anerkjente tidsskrift, tar seg godt ut på merittlisten. 

Hvilken fase av karrieren eller prosjektet du er i, kan påvirke hva du legger vekt på i valg av kanal. Vitenskapelige normer som gjelder i ditt fagfelt, og din motivasjon for å publisere, er viktige. 

Tips for vurdering av en kanal:

• Målgruppe og leserkrets
• Fagfellevurderingens kvalitet og hastighet
• Indeksering i Web of Science, Scopus og fagspesifikke databaser
• Policy for åpen tilgang (men husk at åpen arkivering av en artikkel uansett alltid er mulig gjennom UiBs rettighetsordning)
• Nivåplassering i Register over vitenskapelige publiseringskanaler
• Omdømme/status

Flere råd finnes på PhD on Track - Where to publish?

Åpne artikler lastes ned og siteres oftere enn artikler bak betalingsmur. UiBs publiseringsavtaler, publiseringsfondet og rettighetsordningen gir muligheter for at du kan publisere åpent. Se Hva er Åpen tilgang?

Ved å preregistrere et prosjekt eller publisere en preprint eller et datasettt, kan du gjøre arbeidet ditt og foreløpige resultater synlig, og kanskje få tilbakemeldinger du kan ha nytte av underveis. 

Også etter publisering er det grep du kan ta for å øke gjenfinnbarheten:

• Legg nye publikasjoner, datasett og aktiviteter til dine forskerprofiler.
• Sørg for at koblinger mellom arbeider er synlige - for eksempel, legg en datatilgjengelighetserklæring ved artikkelen, eller oppdater datasettet med en henvisning til artikkelen/preprinten hvor det er brukt.
• Del og diskuter arbeidet ditt i akademiske eller sosiale nettverk.

Forskerprofiler gjør det lett for andre å se hva du jobber med og å finne fram til arbeidene dine. Noen kan også brukes til å holde oversikt over og vise fram aktiviteter som ikke er synlige gjennom publisering, som forelesninger, veiledning, verv, og annet. 

Slike profiler inkluderer både din UiB ansattside, NVA, og internasjonale forskerprofiler som ORCID, Web of Science, Google Scholar, og flere. Vår veileder, Profiles and Publishing statistics, gir praktiske råd om valg, oppretting og vedlikehold av forskerprofiler.

ORCID er en forskerprofil, men også en unik 16-sifret identifikator som følger deg gjennom hele karrieren. Den skiller deg fra andre forskere med samme navn, og samler dine publikasjoner, datasett, konferanseinnlegg, fagfellevurderinger, med mer i en profil.

Forskningsrådet, EU og mange tidsskrifter krever ORCID. UiB anbefaler at alle forskere registrerer ORCID. Vår veileder, Profiles and Publishing statistics, viser steg-for-steg hvordan du setter opp ORCID, importerer dine resultater og bidrag, og tilpasser innstillingene.

Alle ansatte har en ansattside, som kommer høyt på trefflisten ved søk på ditt navn i søkemotorer. En oppdatert profil med gode beskrivelser av hva som er viktig for deg om deg (Publikasjoner? Prosjekter? Formidling? Undervisning?), i tillegg til lenker til ORCID/andre profiler, gjør deg synlig for samarbeidspartnere og media. For å oppdatere ansattsiden din, se UiBs webmanual. 

Vitenskapelige ansatte har også en profil i NVA, som kan brukes for bedre synlighet og for å holde oversikt over egne aktiviteter. Du må registrere vitenskapelige publikasjoner i NVA, og noen publikasjonstyper har også krav om arkivering - Les mer om NVA. 

• Sett av tid med 3 til 6 måneders mellomrom til å vedlikeholde profilene dine. Tilhørigheten din må være korrekt, beskrivelsen av forskningsinteressene, publikasjonene og prosjektene dine bør være oppdatert.
• Søk etter deg selv - hva dukker opp? Finner du profiler med utdatert eller gal informasjon? Vurder hvilke profiler du vil bruke tid på å vedlikeholde, og deaktiver de andre. 
• Mange tjenester, som Web of Science og Scopus, bygger automatiske forskerprofiler. Du kan få tilgang til å redigere profilene ved å gjøre krav på dem.
• Delta på et kurs fra oss om du ønsker råd. Sjekk bibliotekets kalender, eller ta kontakt med Bibliometriske tjenester.

Akademiske sosiale nettverk (for eksempel ResearchGate og Academia.edu) kan være nyttige for å vise fram egne, og følge med på andres, prosjekter og resultater, og for å samhandle med andre forskere. De har ulike disiplinprofiler, og noen tilbyr betalte (tilleggs-)tjenester. 

Profilene kan ikke erstatte ORCID, fordi de fungerer ikke like godt verken som oversikt over alle arbeider eller som forfatter-ID - de bør være et supplement. 

Vær oppmerksom på at det kan være begrensninger for hva du kan laste opp lovlig på tjenester som ResearchGate og Academia.edu. Hvis du er i tvil, sjekk lisensen på arbeidet ditt, eller lenk til en versjon i et åpent arkiv.

• Bluesky og Mastodon har voksende forskningsmiljøer
• LinkedIn brukes til faglig nettverksbygging og rekruttering

Konsistent navngivning, lenke til ORCID/UiB-side og jevnlig deling av åpen forskning gir varig synlighet. Kommunikasjonsavdelingen eller din lokale kommunikasjonsrådgiver kan gi råd om sosiale medier og andre måter å øke synlighet på - se arbeidsstøtte for kommunikasjon her.

Forskningsformidling i nasjonale og internasjonale medier er et sterkt tegn på samfunnsrelevans.

Kommunikasjonsavdelingen har kompetanse innen strategisk kommunikasjon, rådgiving, journalistikk, mediehåndtering, samfunnskontakt, sosiale medier, video, foto, web og grafisk design.Se arbeidsstøtte for kommunikasjon her.