Hva opphavsrett er
Åndsverkloven slår fast at den som skaper et åndsverk har opphavsrett til det. Du får opphavsretten automatisk, det kreves ingen registrering eller merking. Arbeidet må være uttrykt, for eksempel i form av skrift, en illustrasjon eller en figur. Opphavsretten beskytter selve uttrykket, ikke idéen.
Det finnes to typer opphavsrett:
- Ideelle rettigheter – retten til å bli navngitt som forfatter, og rett til å hindre at verket brukes på en måte som krenker ditt navn eller verkets karakter
- Økonomiske rettigheter – rett til å fremstille eksemplar, distribuere, offentlig tilgjengeliggjøre og bearbeide
Ved UiB beholder studenter og ansatte opphavsretten til egne vitenskapelige, litterære og kunstneriske arbeider, så lenge ikke noe annet er eksplisitt avtalt. Dette gjelder for eksempel masteroppgaver, avhandlinger, artikler, kunstneriske produksjoner og undervisningsmateriell.
Hva skjer ved publisering
Når du signerer en publiseringsavtale, kan du overdra noen eller alle de økonomiske rettighetene til forlaget. Du beholder alltid de ideelle rettighetene. Hvilke rettigheter du skriver fra deg og hvilke du beholder vil stå i publiseringsavtalen.
Det vanlige ved åpen publisering er at det brukes en lisens der forfatter beholder opphavsretten selv, og der brukerne kan få utvidede rettigheter til kopiering, deling, bearbeiding og videre tilgjengeliggjøring. Vanligvis brukes en Creative Commons-lisens, som er et standardisert sett med åpne lisenser som gir ulik grad av rett til gjenbruk.
Artikkelversjoner
Ulike versjoner av samme artikkel kan ha ulike rettigheter knyttet til seg.
Manuskriptversjon (preprint)
Versjonen før artikkelen sendes inn til fagfellevurdering. Du eier alle rettigheter fram til eventuell kontraktinngåelse med utgiver. Mange tidsskrifter tillater at du deler manuskriptversjonen på personlige sider og fagspesifikke arkiv (f. eks. arXiv, bioRxiv), noen tillater det først etter publisering og noen tillater det ikke i det hele tatt.
Akseptert versjon (forfatters aksepterte manuskript (AAM)/postprint)
Den fagfellevurderte versjonen som er akseptert av tidsskriftet, men uten forlagets layout, formatering og språkvask. UiBs rettighetsordning sikrer at akseptert versjon kan gjøres åpent tilgjengelig under en Creative Commons-lisens i Nasjonalt vitenarkiv (NVA).
Merk at akseptert versjon ikke er det samme som en korrekturversjon (page proof). Den aksepterte versjonen er den siste versjonen du sender til forlaget. Forlaget sender deretter tilbake en korrekturversjon.
Publisert versjon (Version of Record, VOR)
Den endelige versjonen som publiseres i tidsskriftet, med tidsskriftets layout og formatering. Artikler som er publisert åpent (med en Creative Commons-lisens) kan gjøres tilgjengelig i Nasjonalt vitenarkiv (NVA) i publisert versjon. For andre artikler er det sjelden at forlaget tillater at den publiserte versjonen gjøres tilgjengelig i et åpent arkiv.
Creative Commons-lisenser
Creative Commons-lisenser regulerer hvordan andre kan bruke arbeidet ditt.
Hva Creative Commons er
Creative Commons-lisenser erstatter ikke opphavsretten, men er lisenser som rettighetshaver kan benytte for å gi allmennheten tilgang til å fritt dele og bruke et verk på måter som ellers er begrenset av åndsverksloven. Alle lisensene krever at rettighetshaver blir navngitt ved bruk av et lisensiert verk.
Alle CC-lisenser krever navngivelse (BY) av forfatteren. I tillegg kan du legge til andre vilkår:
- Del på samme vilkår (SA) – bearbeidelser må publiseres med samme lisens
- Ikke kommersiell (NC) – kan ikke brukes til kommersielle formål
- Ingen bearbeidelser (ND) – bearbeidelser er ikke tillatt
De seks standardlisensene
- CC BY (Navngivelse) – Lisensen tillater brukere å distribuere, endre og bygge videre på materialet i et hvilket som helst medium eller format, så lenge rettighetshaver blir navngitt. Lisensen tillater kommersiell bruk.
- CC BY-SA (Navngivelse-Del på samme vilkår) - Lisensen tillater brukere å distribuere, endre og bygge videre på materialet i et hvilket som helst medium eller format, så lenge rettighetshaver blir navngitt. Lisensen tillater kommersiell bruk. Dersom du endrer eller bygger videre på materialet, må det bearbeidede materialet lisensieres under samme lisens.
- CC BY-ND (Navngivelse-Ingen bearbeidelse) - Lisensen tillater brukere å distribuere materialet i et hvilket som helst medium eller format i sin originale form, så lenge rettighetshaver blir navngitt. Lisensen tillater kommersiell bruk.
- CC BY-NC (Navngivelse-Ikkekommersiell) - Lisensen tillater brukere å distribuere, endre og bygge videre på materialet i et hvilket som helst medium eller format for ikke-kommersielle formål, så lenge rettighetshaver blir navngitt.
- CC BY-NC-SA (Navngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår) - Lisensen tillater brukere å distribuere, endre og bygge videre på materialet i et hvilket som helst medium eller format for ikke-kommersielle formål, så lenge rettighetshaver blir navngitt. Dersom du endrer eller bygger videre på materialet, må det bearbeidede materialet lisensieres under samme lisens.
- CC BY-NC-ND (Navngivelse-Ikkekommersiell-Ingen bearbeidelse) - Lisensen tillater brukere å distribuere materialet i et hvilket som helst medium eller format i sin originale form og for ikke-kommersielle formål, så lenge rettighetshaver blir navngitt.
Creative Commons og åpen tilgang
CC BY er den lisensen som oftest brukes ved åpen publisering. CC BY er den mest liberale Creative Commons-lisensen og tillater deling, kommersiell bruk og bearbeidelser av en publikasjon, så lenge rettighetshaver blir navngitt og det indikeres om endringer er blitt gjort.
CC BY er standardlisensen i mange åpne tidsskrift. Det er også mange finansiører som krever at publikasjoner som de finansierer blir gjort åpent tilgjengelige med en CC BY-lisens.
Forskere ved UiB står i utgangspunktet fritt til å velge den lisensen de måtte ønske ved publisering eller tilgjengeliggjøring av sine publikasjoner. Enkelte publikasjoner kan likevel være underlagt krav om en CC BY-lisens fra finansiører eller bli publisert i tidsskrift som bare tilbyr denne lisensen. Ved valg av mer restriktive CC-lisenser er det viktig å tenke over hvilke bruk man ønsker å tillate og hvilke bruk man ønsker å forhindre. Vær oppmerksom på at begrensninger som legges på bruk av publikasjonen også kan hindre bruk som man oppfatter som legitim.
Bruk av andres arbeid
Hovedregelen er at du må få samtykke fra rettighetshaveren før du bruker andres arbeid. Dersom materialet er publisert vil det ofte være utgiveren som er rettighetshaver.
Unntak:
- Privat bruk (ekstern lenke) – kopiering for egen bruk, eller til familie- eller vennekrets.
- Sitatretten (ekstern lenke) – du kan sitere offentliggjorte verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet krever.
- Falt i det fri – verker som ikke lenger er beskyttet av opphavsrett. I de fleste land faller verk i det fri 70 år etter siste forfatter/skapers dødsår. Navngivelse- og respektretten gjelder selv om verket har falt i det fri.
- Åpen lisens – materiale publisert med en Creative Commons (eller tilsvarende) kan gjenbrukes etter vilkårene i lisensen.
- Avtalelisens – det finnes rettighetsorganisasjoner som håndterer kollektive lisenser på vegne av sine medlemmer. Eksempler er Kopinor for tekst, TONO for musikk og BONO for kunst.