Fem SFF-finalister fra Universitetet i Bergen
Forskningsrådet har invitert fem fagmiljøer fra UiB videre til andre trinn i konkurransen om å bli Senter for fremragende forskning (SFF).
Publisert: (Oppdatert: )
– Jeg er veldig stolt av søknadene som har kommet gjennom dette første nåløyet, og ønsker dem lykke til i den videre prosessen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.
Vi har sett en imponerende mobilisering og innsats fra svært mange fagmiljøer i SFF-arbeidet. Jeg vil også rette en stor takk til miljøene som ikke gikk videre, sier hun.
Trangt nåløye
Av 176 søknader på landsbasis er 36 invitert videre til siste runde av SFF-utlysningen, melder Forskningsrådet (ekstern lenke) på sine nettsider. 34 av søknadene kom fra miljøer ved UiB.
Finalistene skal nå utvikle en mer omfattende sentersøknad frem til søknadsfristen i november 2026.
Her er de fem forskningsmiljøene som er i finalen:
- Multidisciplinary Understanding of Sound, Interaction, and Cognition - MUSIC
Søknaden ledes av Stefan Koelsch ved Det psykologiske fakultet - Centre for Reciprocal Rhythms in Immunology, Somnology and Endocrinology - RRISE
Ledes av Eystein Husebye og Anette Wolff ved Det medisinske fakultet - Centre for Thundercloud Electrodynamics.
Ledes av Martino Marisaldi ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi - Norwegian Centre for Cellular Physics - CellPhy
Ledes av Sushma Grellscheid og Justas Zalieckas, Fakultet for naturvitenskap og teknologi. - Center for Early-Life Diabetes Mechanisms (iDIA): From Molecules to Models, from Transcription to Translation.
Ledes av Pål Rasmus Njølstad og Marc Vaudel, Det medisinske fakultet
Mot slutten av 2027 vil Forskningsrådet fordele 1,76 milliarder kroner til rundt 11 nye SFF. De nye sentrene skal starte opp i 2028 og skal virke i ti år.
Hva er musikk?
Det foreslåtte senteret MUSIC skal undersøke hva musikk er ved å kombinere innsikt fra fagfelt som nevrovitenskap, museikkterapi og evolusjonsbiologi. Målet er å forstå musikkens universelle trekk, hvordan den virker i hjernen, hva som er unikt menneskelig og hvordan musikk bidrar til sosial tiknytning og terapi.
Kobler vår biologiske klokke til autoimmun sykdom
Det foreslåtte forskningssenteret RRISE skal avdekke hvordan biologiske klokker regulerer samspillet mellom hormonsystemet og immunforsvaret – og hvordan forstyrrelser i disse rytmene utløst av skiftarbeid, stress og søvnforstyrrelser kan føre til autoimmune sykdommer. Ved å kombinere kontinuerlige hormonmåling, immunanalyser og data fra hverdagsliv vil senteret identifisere sykdomsmekanismer med mål om å forebygge sykdom.
Elektrisk energi i tordenskyer
Et annet senter skal forske på tordenskyer.
– Vår visjon er å forstå hvordan elektrisk energi frigjøres og omdannes i tordenskyer.
Dette skal vi oppnå gjennom en samordnet innsats på alle relevante romlige og tidsmessige skalaer, ved å kombinere eksisterende datasett, nye data fra feltkampanjer, laboratoriemålinger og modeller, forklarer professor Martino Marisaldi ved Institutt for fysikk og teknologi.
Et nytt fagmiljø innen kvantesensing
UiB har allerede et etablert forskningsmiljø innen kvantefysikk, men den nye «kvanterevolusjonen» skaper nye samarbeid og prosjekter på tvers av instituttene. Professorene Sushma Grellscheid (informatikk) og Justas Zalieckas (fysikk) står bak det tverrfaglige senterinitiativet CellPhy. Senteret skal bruke kvantesensing til å forske på levende celler som systemer, og kartlegge elektromagnetiske, termiske og kjemiske felt inne i cellene.
– Vi må utnytte moderne datakraft til å studere systemer som en helhet, og denne tilnærmingen skaper et nytt fagfelt: Systemcellefysikk, sier Grellscheid
Vil knekke diabetes-koden
Diabetes er en av verdens raskest voksende helseutfordringer og er fortsatt en ledende årsak til sykdom og for tidlig død.
Hvordan kan vi identifisere de biologiske mekanismene som fører til diabetes på et tidlig stadium – og handle før sykdommen utvikler seg? Søknaden fra iDIA har som mål å endre hvordan vi forstår diabetes ved å løfte personlig diagnostikk og behandling til et nytt nivå.
– Et av våre hovedmål er å avdekke mekanismene som fører til diabetes og komplikasjoner hos unge mennesker, sier professor Pål Rasmus Njølstad ved Klinisk institutt 2.
Om SFF-ordningen
Ordningen Sentre for fremragende forskning (SFF) gir Norges fremste vitenskapelige miljøer muligheten til å organisere seg i sentre for å nå ambisiøse vitenskapelige mål gjennom samarbeid og med langsiktig grunnfinansiering. Forskningen ved sentrene skal være nyskapende og ha stort potensial for grensesprengende resultater som flytter den internasjonale forskningsfronten. Sentrene skal arbeide med ambisiøse ideer og komplekse problemer der samordnet og langsiktig forskningsinnsats innenfor, eller på tvers av, fagområder, er viktig for å nå målene.
RRISE skal avdekke hvordan biologiske klokker regulerer samspillet mellom hormonsystemet og immunforsvaret – og hvordan forstyrrelser i disse rytmene utløst av skiftarbeid, stress og søvnforstyrrelser kan føre til autoimmune sykdommer. Ved å kombinere kontinuerlige hormonmåling, immunanalyser og data fra hverdagsliv vil senteret identifisere sykdomsmekanismer med mål om å forebygge sykdom.