Global og anvendt geofysikk

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhold

Mål

Det overordna målet med dette kurset er å gi studentane ei god forståing av global geofysikk, anvendt geofysikk og korleis dei er knytte saman. Eit andre mål med kurset er å gje studentane ei praktisk forståing av korleis kunnskap på desse områda vert skaffa, spesielt korleis tomografiske resultat vert analysert og betydninga av seismiske og seismologiske metodar. Denne praktiske forståinga inkluderer evna til å skrive dataprogram som er viktige i desse faga, inkludert seismisk strålesporing og seismisk inversjon.

Innhald

I dette kurset vil studentane lære om global geofysikk, platetektonikk (særleg midtatlantiske ryggar og subduksjonssoner), struktur og dynamikk i mantelen, struktur og dynamikk i kjernen og interaksjon mellom mantel og kjerne. Spesiell vekt blir lagt på plater- og plummodusar for manteldriv. Aspekt av anvendt geofysikk som blir dekka, inkluderer jordskjelv, vulkanar, hydrotermiske system, malmforekomstar og gasshydrat. Desse temaene vil bli studert ved hjelp av nye oversikts- og forskingsartiklar innan feltet. Studentane vil også lære ein del numeriske programmeringsteknikkar (inkludert interpolasjon, derivasjon, integrasjon, ordinære differensialligningar og inverse problem) og korleis desse blir brukt i geofysikk, med vekt på seismikk og seismologi for å studere Jordas struktur og dynamikk.

Læringsutbytte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten

• har god generell kunnskap om global og anvendt geofysikk og korleis data vert samla inn og analysert på desse områda

• har ein god grunnleggjande forståing av fundamentale numeriske metodar som vert nytta i geofysikk, spesielt seismikk og seismologi, inkludert interpolasjon, integrasjon, differensiering, løysing av differensialligningar og inverse problem

• veit korleis ein skal gjennomføre eit litteraturstudie om eit emne innan global og anvendt geofysikk og kritisk analysere desse artiklane

Ferdigheiter

Studenten

- Kan analysere og kritisere omtalar om platedynamikk, strukturen og dynamikken i mantelen og kjernen.

- Kan analysere og kritisere artiklar innan anvendt geofysikk, inkludert jordskjelv, hydrotermale og geotermale system og gasshydratar.

- Kan skrive eit dataprogram som kan brukast som utgangspunkt for å analysere data i global eller anvendt geofysikk.

- Kan halde ein presentasjon om eit tema i global og anvendt geofysikk.

- Kan forklare forholdet mellom geofysikk og andre område som geologi, geokjemi og oseanografi.

- Kan utføre eit uavhengig litteratursøk om eit emne innan global og anvendt geofysikk og skrive eit kort kritisk arbeid basert på den litteraturstudien.

Generell kompetanse

Studenten

- har kunnskap om global og anvendt geofysikk og korleis desse emna heng saman,

- kan skrive dataprogram som er relevante for global og anvendt geofysikk,

- forstår korleis geofysiske resultat vert skaffa, analysert og nytta for å auke kunnskapen om strukturen av dynamikken til Jorda på ulike skalaer,

- er i stand til å kritisk analysere og reflektere over forsking innan global og anvendt geofysikk.

Studiepoeng, omfang

10 Studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisningssemester

Vår

Emnet har eit avgrensa tall på plassar og inngår i undervisningsopptaket. Meir info: www.uib.no/nt/53575/undervisningsopptaket-ved-nt-fakultetet

Krav til forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Studiepoengsreduksjon
5 ECTS overlapp med GEOV219
Krav til studierett

For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Fakultet for naturvitskap og teknologi.

www.uib.no/matnat/52646/opptak-ved-mn-fakultetet

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeids- og undervisningsformer

Totalt undervisning i 12 veker.

10 veker med aktive læringsteknikkar

10 veker med programmering: 3 timar pr veke

2 veker: prosjektarbeid

Obligatorisk undervisningsaktivitet
Obligatorisk deltaking i alle klassar
Vurderingsformer

Mappevurdering:

Øvingar (30%), quizzar (30%), munnleg presentasjon (20%), skriftleg rapport (20%).

Alle elementa må vere bestått for å få eit samla resultat i emnet.

Karakterskala
Ved vurdering av emnet vert karakterskala A-F nytta.
Vurderingssemester
Vurdering kun i undervisningssemester.
Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 1. juli for haustsemesteret og 1. desember for vårsemesteret.
Emneevaluering
Studieprogrammet vert kontinuerleg evaluert i tråd med retningslinene for for kvalitetssikring ved UiB. Emne og programevalueringar finn ein på kvalitetsbasen.uib.no.
Programansvarlig
Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet.
Emneansvarlig
Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt Studierettleiar@geo.uib.no
Administrativt ansvarlig
Fakultet for naturvitskap og teknologi ved institutt for geovitskap har det administrative ansvaret for emnet.