Juridisk argumentasjon i rettsstaten

JUS100-1 Juridisk argumentasjon i rettsstaten er det første emnet i masterstudiet i rettsvitenskap. Emnet gir en innføring i hvordan jurister argumenterer for å løse rettsspørsmål ved hjelp av juridisk metode. Emnet gir både kunnskap om hva grunnleggende juridisk metode går ut på og forståelse av hvorfor jurister skal bruke juridisk metode i en rettsstat. Emnet gir også en innføring i juridisk profesjonsetikk og en introduksjon til juridiske perspektiver på rettens legitimitet, bærekraftig utvikling og bruk av kunstig intelligens i juss.

Emnet har tre deler:

Første del gir en introduksjon til hva jurister jobber med, hvordan lover og rettsregler blir til, og hvordan en rettsregel er bygget opp. Denne delen dreier seg også om hvordan det norske rettssystemet generelt sett er bygd opp og om hvilke funksjoner rettsregler har i et samfunn som stadig utvikler seg. Her forklares dessuten sentrale juridiske begreper, krav og forventninger til rettsstaten og hvordan internasjonale rettsregler som menneskerettigheter blir del av norsk rett. En innføring i EU/EØS-rett er med i denne delen av emnet.

Andre del gir nærmere kunnskap om hva juridisk metode går ut på, ved å forklare hvilke kilder (rettskilder) jurister henter argumenter fra og hvordan jurister bruker disse. Her belyses også hvilke sentrale rettsstatlige hensyn som spiller inn når jurister fastsetter rettsregler og løser rettsspørsmål gjennom rettslig argumentasjon, og hvordan konflikter mellom rettsregler kan løses.

Tredje del belyser at juristers arbeid kan involvere samfunnsutfordringer knyttet til for eksempel klima eller teknologi. EUs forordning om kunstig intelligens (KI-loven) brukes til å illustrere hvordan de rettsstatlige rammene for juridisk argumentasjon påvirkes av ny teknologi. Avslutningsvis trekkes linjer mellom kravene til rettsstaten, rammene for rettslig argumentasjon, profesjonsetiske normer og rettens legitimitet.

Oppgaveløsning gjennom hele emnet gir praktisk erfaring med å bruke juridisk metode. Emnet gir også en innføring i normene for akademisk skriving som gjelder for juridiske tekster.

Etter denne innføringen i juridisk argumentasjon i rettsstaten, er du rustet til å studere andre emner på jusstudiet som JUS212-1 Avtalerett, JUS213-1 Erstatningsrett og JUS214-1 Tings- og immaterialrett og fordype deg i juridisk metode i JUS215 Juridisk metode.

Kunnskaper

Studenten kan redegjøre grundig for

• hvordan lovregler blir til
• sentrale trekk ved det norske rettssystemets oppbygging og funksjon
• krav og forventninger til en rettsstat
• rettsreglers funksjoner i rettssystemet
• grunntrekk ved juridisk metode

Studenten kan redegjøre for

• hvordan retten oppnår legitimitet i samfunnet
• juristrollen og etiske forpliktelser knyttet til denne

Studenten kan forklare

• hva en rettsregel er
• hvordan internasjonal rett blir del av norsk rett
• utfordringer og muligheter for bruk av kunstig intelligens i juridisk argumentasjon

Studenten kan finne frem til og gjenkjenne akademiske krav til kildebruk og juridisk henvisningsteknikk

Ferdigheter

Studenten kan

• kjenne igjen en rettslig problemstilling
• søke etter og innhente relevante rettskilder fra digitale kilder
• anvende grunntrekkene i juridisk metode på rettslige problemstillinger:
• anvende sentrale tolkningsprinsipper på rettskilder for å utlede argumenter
• avveie argumenter og ta standpunkt til rettsspørsmål
• diskutere juridisk argumentasjon i lys av sentrale krav og forventninger i rettsstaten
• utarbeide en tekst i tråd med rettsvitenskapens krav til kildebruk
• identifisere og vurdere etiske aspekter ved juridisk argumentasjon og standpunkt

Generell kompetanse

Studenten kan

• planlegge og gjennomføre selvstendige arbeid, skriftlig og muntlig, innenfor ordgrenser og tidsrammer
• løse og presentere oppgaver for og i grupper
• tilegne seg rettslig kunnskap og tilnærme seg nye rettslige spørsmål
• formidle synspunkt om rettens utvikling og samspill med samfunnet, skriftlig og muntlig
• presentere og begrunne egne vurderinger og konklusjoner for større og mindre grupper
• vurdere rettsstatlige kvaliteter ved argumenter og standpunkt