Avtalerett
Lågaregradsemne
- Studiepoeng
- 12
- Undervisningssemester Haust
- Emnekode
- JUS212-1
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Norsk
- Ressursar
- Timeplan
Emnebeskrivelse
Mål og innhold
Emnet JUS212-1 Avtalerett omhandler de rettsreglene som regulerer inngåelse av avtaler, herunder representasjon og fullmakt, tolkning av avtaler, samt reglene om ugyldighet og lempning av avtaler. Kort og noe upresist kan vi si at temaet for emnet Avtalerett er de rettsreglene som setter oss i stand til å fastlegge om det foreligger en bindende og gyldig avtale mellom to (eller flere) parter, og hva som er det nærmere innholdet i denne avtalen. Det nærmere studiet av innholdet i spesielle kontraktstyper, samt reglene om kontraktsbrudd, er lagt til emnet JUS231 Obligasjonsrett på tredje studieår.
Det er vanskelig å se for seg et fungerende moderne samfunn som vårt eget uten avtalerettslige regler. En utviklet avtalerett er nødvendig for at ulike samfunnsaktører skal kunne forutberegne sin rettslige og økonomiske stilling, og dermed planlegge bruken av sine ressurser på en mest mulig effektiv måte. Hovedproblemet i avtaleretten er om to (eller flere) parter har inngått en rettslig bindende avtale. Adgangen til å binde seg selv avtalerettslig følger av den private selvbestemmelsesretten. Avtalerettslig binding innebærer at de forpliktelsene en part påtar seg, om nødvendig kan håndheves gjennom bruk av rettsapparatet. Dersom man kommer frem til at en rettslig bindende avtale er inngått, oppstår spørsmålet om hva avtalepartene har bundet seg til. Svaret på dette spørsmålet beror på en tolkning av hva partene har avtalt. Avtaleretten oppstiller også enkelte yttergrenser for den enkeltes evne til å binde seg selv. Dersom man overskrider disse grensene, er konsekvensen at avtalen må settes til side som ugyldig. Noen ganger vil en bindende og gyldig avtale, riktig tolket, gi et så urimelig resultat at dette ikke kan opprettholdes. I slike tilfeller kan avtale lempes helt eller delvis, noe som innebærer at hele eller deler av avtalen kan settes til side eller endres.
Ikke sjelden er den ene eller begge partene i en avtale en juridisk person, noe som blant annet kan aktualisere et spørsmål om hvilken fysisk person som kan inngå avtale med bindende virkning for den juridiske personen. JUS212-1 Avtalerett har også som mål å gi grunnleggende kunnskaper om utvalgte juridiske personer, og da særlig aksjeselskaper.
Reglene i avtaleretten er i hovedsak teknologinøytrale. Likevel vil bruk av digitale verktøy basert på kunstig intelligens kunne lede til særlige avtalerettslige spørsmål. JUS212-1 bygger videre på JUS100-1 Juridisk argumentasjon i rettsstaten når det gjelder kunnskaper og ferdigheter knyttet til bruk av KI-verktøy, og vil gi en grunnleggende forståelse av hvilke implikasjoner bruk av slike verktøy kan ha innen avtaleretten.
Når studentene arbeider med avtalerettslige spørsmål vil de i stor grad kunne bygge på de kunnskapene og ferdighetene som de har tilegnet seg om å løse rettsspørsmål gjennom JUS100-1. Dette gjelder også for rettsspørsmål som har en EU/EØS- rettslig dimensjon. Samtidig må studentene på dette emnet, i større grad enn i innføringsemnet, forholde seg til ulovfestede rettskilder, og da særlig rettspraksis. Studentene får dermed en forsmak på det rettskildebildet de møter på det påfølgende emnet JUS213-1 Erstatningsrett.
De materielle kunnskapene og ferdighetene som studentene tilegner seg gjennom emnet Avtalerett vil være særlig verdifulle for det videre studiet av emnene JUS214-1 Tings- og immaterialrett og JUS231 Obligasjonsrett.
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten kan
- gjøre rede for rettsspørsmålene om avtalerettslig binding, tolking, ugyldighet, lemping og representasjon
- gjøre rede for relevante begreper og hensyn innenfor emnene avtalerettslig binding, tolking, ugyldighet, lemping og representasjon på en måte som er presis og i samsvar med fagets tradisjoner
- gjøre rede for innholdet i, og anvendelsen av, anerkjent faglig metode, herunder bruk av lovfestede og ulovfestede avtalerettslige rettskilder
- forklare hvilke særlige regler, hensyn og argumenter som gjør seg gjeldende ved digital avtaleinngåelse
- beskrive relevante internasjonale avtalerettslige rettskilder, og da særlig de som har bakgrunn fra EU/EØS-retten
- gjengi hovedtrekkene i den internasjonale utviklingen innenfor emnene avtalerettslig binding, tolking, ugyldighet, lemping og representasjon, og forklare hvordan denne utviklingen får betydning for norsk rett
- forklare hva en juridisk person er, og gi eksempler på de vanligste formene for juridiske personer som man finner i henholdsvis privat og offentlig sektor
- beskrive hva som kjennetegner selskaper med ubegrenset deltakeransvar (ANS), selskaper med begrenset deltakeransvar (AS og ASA), foreninger og stiftelser
- forklare hvilke fysiske personer som kan representere aksjeselskaper (AS), og rammene som gjelder for slik representasjon.
Ferdigheter
Studenten kan bruke kunnskapene nevnt ovenfor, og
- formulere avtalerettslige spørsmål innenfor emnene avtalerettslig binding, tolking, ugyldighet, lemping og representasjon på en presis og problematiserende måte
- identifisere og systematisere relevante avtalerettslige argumenter innenfor emnene avtalerettslig binding, tolking, ugyldighet, lemping og representasjon.
- foreta en selvstendig analyse av avtalerettslige spørsmål innenfor emnene avtalerettslig binding, tolking, ugyldighet, lemping og representasjon, basert på relevante rettskilder
- anvende anerkjent faglig metode til å drøfte, og resonnere seg frem til et faglig forsvarlig standpunkt på, avtalerettslige spørsmål innenfor emnene avtalerettslig binding, tolking, ugyldighet, lemping og representasjon.
Generell kompetanse
Studenten kan
- formulere, drøfte og ta stilling til rettslige spørsmål på en selvstendig, poengtert, ryddig, konsis og presis måte, både skriftlig og muntlig
- gi tilbakemeldinger på andres arbeid, og selv motta og gjøre bruk av slike tilbakemeldinger
- forklare hvordan norsk rett på enkelte områder blir påvirket av internasjonale kilder
- sondre mellom argumenter som er rettslig relevante og argumenter som ikke er rettslig relevante
- identifisere relevante rettskilder, og aktivt og selvstendig undersøke disse for å finne argumenter til bruk for å løse konkrete rettsspørsmål
- gi eksempler på hvordan den teknologiske utviklingen påvirker rettsreglene
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Undervisningssted
Krav til forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Forelesninger: 12*2 timer
Arbeidsgrupper: 5*2 timer
Storgrupper: 4*2 timer
I tillegg: egenstudier.
Undervisningen i emnet legger opp til stor studentaktivitet, både i form av arbeids- og storgruppesamlinger, og i form av forelesninger basert på interaksjon mellom studenter og forelesere. Det arbeides i tillegg med en rekke praktiske og teoretiske oppgaver i løpet av de ukene kurset pågår, og det forventes en del selvstudium av både faglitteratur og digitale elementer.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
- Gruppemøte, oppgåveskriving og kommentering er obligatorisk. Utrekninga av deltakinga blir gjort som fastsett i Retningslinjer for utrekning av obligatorisk deltaking.
- For alle skriftlege arbeid som skal reknast med i obligatoriske arbeidskrav, gjeld at heile oppgåva skal svarast på og må fylle dei kvalitative og kvantitative minstekrava som er fastsett i Krav til skriftlige arbeider på masterprogrammet i rettsvitenskap ved UiB.
- Ordgrensen for arbeidsgruppeoppgaver er 1000 ord inkludert fotnoter og sluttnoter. Grensen er absolutt.
- I løpet av kurset skal en obligatorisk oppgave besvares og leveres inn. Tidsrammen er fire dager. Ordgrensen er 2750 ord, og den må være godkjent før studenten kan framstille seg til avsluttende vurdering (eksamen). Studenter som ikke får godkjent den obligatoriske oppgaven får tilbud om å gjennomføre en muntlig prøve med utgangspunkt i oppgaven. Godkjent muntlig prøve er tilstrekkelig for å oppfylle kravet om godkjent obligatorisk oppgave.
- Underkjente elementer i de obligatoriske arbeidskravene kan ikke gjentas før ved neste kurs.
- Godkjent obligatorisk undervisningsaktivitet er gyldig for semesteret den gjennomføres og semesteret etter, til og med gjennomført kontinuasjonseksamen
Vurderingsformer
Obligatoriske undervisningsaktiviteter er vilkår for å gå opp til eksamen, og inngår følgelig i sertifiseringsgrunnlaget.
Mappevurdering med fire skriftlige arbeider:
- Kursoppgave 1 (ordgrense 2750 ord)
- Kursoppgave 2 (ordgrense 2750 ord)
- en arbeidsgruppeoppgave (ordgrense 1000 ord)
- Refleksjonsnotat (ordgrense 500 ord) der du redegjør for hvordan du har forholdt deg til de tilbakemeldingene du mottok fra sensor og medstudenter på første innlevering av henholdsvis Kursoppgave 1 og arbeidsgruppeoppgaven
I tillegg gjøres studentens første innlevering av Kursoppgave 1 tilgjengelig for sensor.
Ved kursstart gjør de emneansvarlige kjent hvilken av arbeidsgruppeoppgavene som skal inngå i mappen. De fire arbeidene kan bearbeides frem til innlevering av mappen, og leveres digitalt samlet i ett dokument. Den oppgitte ordgrensen for hvert enkelt arbeid gjelder for dette arbeidet, og kan ikke overføres mellom de ulike arbeidene. Det følger av ordgrensen for de ulike arbeidene at vurderingsmappen totalt sett ikke kan overstige 7000 ord.
Til kontinuasjonseksamen leveres besvarelsene av de 3 oppgavene i omarbeidet form, sammen med opprinnelig refleksjonsnotat. I tillegg skal det skrives et nytt refleksjonsnotat hvor det skal framgå både hvilke endringer du har gjort sammenlignet med den versjonen av besvarelsene som ble levert til ordinær vurdering, og hvordan du mener at disse endringene hever kvaliteten på besvarelsene. Ordgrensen for dette refleksjonsnotatet er 1000 ord. For de øvrige arbeidene er ordgrensene de samme som for ordinær vurdering. Til kontinuasjonseksamen kan vurderingsmappen totalt sett ikke overstige 8000 ord.
Mappen leveres i Inspera innen innleveringsdatoen.