Forskningsdatahåndtering og -deling

Forskningsrådet og EU krever DMP for prosjekter de finansierer. UiB sin politikk for åpen forskning krever en DMP for alle prosjekter som ledes av forskere tilknyttet universitetet, også uten ekstern finansiering. Planen er et levende dokument som oppdateres gjennom prosjektløpet.

Innholdet i denne veiledningen er basert på rammeverket for håndtering og behandling av forskningsdata (engelsk) utarbeidet av Science Europe.

1. Beskrivelse av data og datainnsamling og gjenbruk av eksisterende data

- Hvordan vil nye data bli generert/samlet inn og/eller hvordan vil eksisterende data bli gjenbrukt? 
- Hvilke data (type data, format og volum) vil bli generert eller samlet inn?

2. Dokumentasjon og datakvalitet

- Hvilke metadata og dokumentasjon (for eksempel metodebeskrivelse eller organisering av data) vil følge med dataene?
- Hvilke tiltak for kvalitetskontroll av dataene vil bli brukt? 

3. Lagring og backup i forskningsprosessen

- Hvordan vil data og metadata bli lagret og sikkerhetskopiert underveis i forskningsprosessen? 
- Hvordan vil datasikkerhet og beskyttelse av eventuelle sensitive data bli ivaretatt i løpet av forskningsprosessen?

4. Juridiske og etiske krav og retningslinjer 

- Dersom persondata behandles, hvordan vil man sikre at lovgivning om personopplysninger og datasikkerhet overholdes? 
- Hvordan vil andre juridiske spørsmål, som for eksempel immaterielle rettigheter og eierskap, bli håndtert? Hvilken lovgivning gjelder?
- Hvordan vil mulige etiske spørsmål bli tatt i betraktning, og hvilke etiske retningslinjer følges?

5. Deling av data og langtidsbevaring

- Hvordan og når vil dataene deles? Er det potensielle begrensninger for datadeling eller grunner til å sette en embargo på dataene?
- Hvordan vil data for bevaring velges ut, og hvor vil data bli bevart på lang sikt (for eksempel et dataarkiv)?
- Hvilke metoder eller programvare vil være nødvendige for å få tilgang til og bruke dataene?
- Hvordan vil anvendelsen av en unik og permanent identifikator (som for eksempel en Digital Object Identifier (DOI)) for hvert datasett bli sikret?

6. Ansvar for datahåndtering og ressurser

- Hvem (for eksempel rolle, stilling og institusjon) vil være ansvarlig for datahåndteringen?
- Hvilke ressurser (for eksempel økonomi og tid) vil bli viet til datahåndtering og for å sikre at data vil være FAIR (Findable, Accessible, Interoperable, Reusable)?

Se også ressursen plan.research-data.no for mer detaljert informasjon om flere aspekter ved datahåndtering.

FAIR er det internasjonale rammeverket for god forskningsdatahåndtering som skal sikre at dataene i størst mulig grad er gjenfinnbare, forståelige, og gjenbrukbare. Forskningsrådet, EU og UiB krever at offentlig finansiert forskning følger prinsippene så langt som mulig:

• Findable (gjenfinnbare) – data har varig identifikator, beskrivende metadata og er registrert i en søkbar katalog
• Accessible (tilgjengelige) – data kan hentes via standardiserte protokoller, med klar beskrivelse av eventuelle tilgangsbegrensninger
• Interoperable (samvirkende) – data og metadata bruker felles standarder og åpne formater
• Reusable (gjenbrukbare) – data har klar lisens og fyldig dokumentasjon som muliggjør gjenbruk

I tråd med UiB sin politikk for åpen forskning gjelder i tillegg prinsippet «så åpent som mulig, så lukket som nødvendig.» Sensitive eller rettighetsbeskyttede data kan deles med begrenset tilgang.

Forskere møter ulike krav til datahåndteringsplaner hos forskningsfinansiører. Noen eksempler:

• Forskningsrådet krever en datahåndteringsplan, og at data deles så åpent som mulig.
• EU – Horisont Europa – krever en datahåndteringsplan, samt at data gjøres FAIR, inkludert at de deles så åpent som mulig.

I tillegg forplikter UiB sin politikk for åpen forskning alle forskere med tilknytning til universitetet til å utarbeide en datahåndteringsplan, og at dataene skal gjøres FAIR.

Sjekk kravspesifikasjonen i ditt finansieringstilsagn. Universitetsbiblioteket hjelper med tolking av krav.

Universitetsbiblioteket anbefaler å bruke Fair Wizard Norway, siden det inneholder DMP‑maler og fungerer som et nettbasert verktøy. Plan.research-data.no hjelper deg dit og gir veiledning og støttemateriell for DMP. Universitetsbiblioteket kan gi generell veiledning i å skrive en DMP.

For å gjøre forskningsdataene dine synlige og tilgjengelige, bør du velge et fagspesifikt arkiv. re3data.org er det største og mest omfattende registeret over tilgjengelige dataarkiv. Registeret er kuratert og alle oppførte datalagre oppfyller definerte kvalitetskriterier. fairsharing.org er et annet, kuratert register over forskningsdataarkiv.

Institusjonelle arkiver er et godt alternativ til fagspesifikke arkiver. Forskere ved UiB kan arkivere forskningsdata i DataverseNO og få veiledning under arkiveringsprosessen.

Har du store mengder data, kan NIRD Research Data Archive (Sigma2) være et alternativ.

Hvis det ikke finnes et fagspesifikt eller institusjonelt arkiv som passer for dine data, kan generelle arkiv, som for eksempel Zenodo være et godt alternativ.

DataverseNO er UiB's institusjonelle arkiv for åpne forskningsdata, tilgjengelig og gratis for studenter og ansatte med UiB-tilknytning. 

Arkivet gir datasett en varig identifikator (DOI) og oppsett for strukturerte metadata. Datasettene publiseres med en åpen lisens, og oppfyller med dette FAIR-prinsippene. Universitetsbibliotekets kuratorer bistår med rådgivning om og klargjøring av innsendte datasett, i henhold til DataverseNO sin arkiveringsguide.

Forskningsdata bør arkiveres i åpne, ikke-proprietære formater for å sikre langvarig tilgang til filene. For mer informasjon om arkivverdige format, se DataverseNO sin arkiveringsguide.

Metadata er strukturert informasjon som beskriver, forklarer, lokaliserer og gjør det lettere å hente og gjenbruke data. For å gjøre dataene dine gjenbrukbare og tilgjengelige for andre i fremtiden, må du opprette og arkivere nøyaktige metadata sammen med dataene dine.

Hvis du arkiverer dataene dine i et fagspesifikt eller institusjonelt arkiv, definerer arkivet oftest metadatastandarden.

Mer om metadatastandarder:
Digital Curation Centre
fairsharing.org

Gjenbruk av data med kreditering av dataskaperne krever lisens. For forskningsdata er det vanlig å bruke Creative Commons -lisenser. Generelt bør det velges en mest mulig åpen lisens på forskningsdata for å sikre gjenbruk av dataene. Vær oppmerksom på at krav om kreditering (CC-BY) kan føre til såkalt navngivelsesstabling (engelsk "attribution stacking").

For åpne programvarelisenser er choosealicense.com og Open Source Initiative nyttige ressurser.

Selv om forskningsdata bør gjøres tilgjengelige så tidlig som mulig, kan det noen ganger være hensiktsmessig med en embargo på datautgivelsen. Dette kan handle om for eksempel relaterte rettigheter eller inngåtte kontrakter, eller planlagt publisering av artikkel eller bok. Embargo-perioder og korrekturtilgang støttes av de fleste arkiver.

For å sikre langsiktig bevaring og tillate sitering, anbefales det å publisere programkode som blir generert under et forskningsprosjekt. Mange forskere bruker Git, et system for distribuert versjonskontroll, for å administrere programkoden. Github og Gitlab (beta) legger til rette for publisering av kode i det generelle forskningsarkivet Zenodo, som også tillater versjonering.

Det er viktig å dokumentere programkode for gjenbruk. Se CodeRefinery siden for mer informasjon og en sjekkliste.