Om forskningen ved Universitetsmuseet

Vi forsker på artsmangfold, evolusjon, taksonomi, systematikk, fylogeni og biogeografi innen mange forskjellige organismegrupper, både på land og i havet. Noen av de gruppene vi forsker på er grønnalger, planter, maneter, nesledyr, leddormer, krepsdyr, mollusker, insekter, edderkopper, hai og fugl.

Våre forskergrupper:

Annelid Research - biologisk mangfold, systematikk og evolusjon hos marine leddormer

Manet team: Cnidaria and Ctenophora Research - taksonomi, mangfold, utbredelse, systematikk, evolusjon, økologi og generell biologi hos nesledyr og kammaneter

Mollusca Research - morfologi, mangfold, systematikk, fylogeni, økologi, biogeografi og evolusjon hos mollusker 

Threatened Species Conservation - bevaring av truede plantearter, særlig innen lyng- og rosefamiliene

Sammen med Institutt for Biovitenskap har museet en DNA-lab på Marineholmen.

Innen paleobiologi og paleoøkologi forsker vi på fortidens natur og miljø. For å forstå menneskets påvirkning på naturen gjennom tid, samarbeider vi tett mot arkeologi og andre fagdisipliner. Museets osteologiske og paleobotaniske samlinger er grunnlaget for en stor del av denne forskningen.

Forskergruppe: Fortidens landskap og miljø

Sammen med Institutt for Biovitenskap har museet et paleoøkologisk laboratorium på Marineholmen.

Innen geologi forsker vi på strukturgeologi og tektonikk - det å forstå bevegelser og deformasjon i jordskorpen som et resultat av tektoniske prosesser. Viktige forskningstemaer er:

• Fjellkjededannelse og -kollaps, med hovedvekt på Den kaledonske fjellkjeden men også det Pan-Afrikanske systemet i Brasil.
• Rifting, først og fremst Nordsjøriften.
• Skjærsoner og deres utvikling fra mikroskala til skorpeskala.
• Transpresjon/transtensjon i teori og anvendelse.
• Forkastningers anatomi, geometri og utvikling.
• Reaktivering  av skjærsoner som sprø forkastninger.
• Fluid reservoarers deformation and fluid flow.
• Deformasjonsbånd og andre subseismiske strukturer, og deres betydning for forkastningsdannelse, vekst og væskestrømning i sedimentære bassenger.
• Den kaledonske fjellkjeden og dens ekstensjonskollaps.
• Offshore-onshore utvikling av Vestlandet-Nordsjøområdet siden den kaledoniske fjellkjededannelsen.
• Skred, ras og massetransportkomplekser
• Geomorfologi

Forskergrupper: 

Forskningsgruppe for integrert geo-bio-samfunnsdynamikk

Geodynamikk og Bassengstudier

Arkeologi er avdelingens største forskningsområde, og omfatter studier av menneskers liv, samfunn og samspill med miljøet fra steinalderen til nyere tid. Forskningen bygger ofte på nye arkeologiske undersøkelser och museets samlinger. Sentrale tema er bosetningmønstre, landskapsbruk og ressursutnyttelse, mobilitet og kulturmøter. Gjennom forskning av høy internasjonal kvalitet bidrar avdelingen til ny kunnskap om fortiden og til en bedre forståelse av dagens samfunn og kulturarv.

Den arkeologiske forskningen ved avdelingen er tett knyttet til kulturminneforvaltningen. Les mer om dette her.

Den sosialantropologiske forskningen ved Avdeling for kulturhistorie tar utgangspunkt i museets etnografiske samlinger og resultatene av feltarbeid fra hele verden. Gjennom studier av materiell kultur, visuelle uttrykk og sosiale praksiser undersøker vi hvordan mennesker skaper identitet, fellesskap og mening i ulike samfunn. Forskningen bidrar til økt forståelse av kulturelt mangfold, kulturmøter og menneskers forhold til verden omkring seg.

Den kunst- og kulturhistoriske forskningen ved avdelingingen undersøker hvordan kunst, bilder og religiøse gjenstander har formet menneskers tro, identitet og samfunn gjennom historien. Med utgangspunkt i samlingerne och feltarbeied utforsker vi møtet mellom kunst, religion og kultur. Studier av altertavler, skulpturer, kirkesølv og andre historiske kilder gir ny innsikt i kunstneriske og religiøse praksiser, samt kulturelle forbindelser mellom Vestlandet og i Europa. Forskningen bidrar samtidig til bevaring, dokumentasjon og formidling av en sentral del av kulturarven.