HELFORSK

Implementering og etterlevelse av anbefalt praksis er ufullstendig i alle deler av helsetjenesten. Pasientene får derfor ikke alltid anbefalt behandling eller blir overbehandlet. "Implement it" har som målsetting å effektivisere opptaket av nye, bedre arbeidsmåter og behandlingstiltak i helsetjenesten. Innledningsvis har vi studert innføringen av antibiotikastyringssystem, tiltakspakker for tidlig oppdagelse og respons ved forverring i pasientens tilstand og medikamentsamstemming. Videre følger vi fastlegers innsats for riktig bruk av radiologiske henvisninger. I siste fase vil vi teste ut den strukturerte metoden vi utvikler for å innføre en ny praksis.  Forskningsprosjektet og tiltakene vi studerer skjer i samarbeid mellom sykehus og allmennmedisinske forskningsmiljøer og praksis, i tillegg til internasjonalt samarbeid. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd (2021 - 2025).

Kontaktperson: Miriam Hartveit.

Uheldige hendelser i primærhelsetjenesten er vanlige. Pasientsikkerhetskultur handler om i hvilken grad helsearbeideres holdninger, prioriteringer, handlinger og rutiner bidrar til å forebygge - og lære av - uønskede hendelser og pasientskader. Spørreskjemaet Safety Attitudes Questionnaire (SAQ) måler de seks pasientsikkerhetsfaktorene teamarbeid, sikkerhetsklima, jobbtilfredshet, arbeidsforhold, stressgjenkjennelse og syn på ledelse.

I dette prosjektet undersøkes pasientsikkerhetskulturen på fastlegekontor, legevakt, sykehjem, hjemmetjenester, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, kommunal psykisk helse og kommunal akutt døgnenhet.

Kontaktperson: Gunnar Tschudi Bondevik.

Fem europeiske land (Italia, Kroatia, Nederland, Slovenia og Norge) samarbeider i prosjektet Safety culture in European out-of-hours services (SAFE-EUR-OOH). I dette prosjektet brukes spørreskjemaet Safety Attitudes Questionnaire i en studie om pasientsikkerhetskultur på legevakt. Vi undersøker likheter og forskjeller i helsearbeideres holdninger til pasientsikkerhet i disse landene – og hvordan ulik organisering og kultur kan tenkes å påvirke resultatene.

Kontaktperson: Gunnar Tschudi Bondevik.

Prosjektet fokuserer på hvilke pasienter som legges inn som øyeblikkelig hjelp i sykehus, hvilke diagnoser de har og om de har kontakt med fastlege eller legevakt før innlaggelse. Stikkord er variasjon i innleggelsesrater og kontinuitet. Vi bruker data fra flere helseregistere. Prosjektet finansieres av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM), og er et samarbeid mellom NKLM og IGS. Her finner du prosjektets nettside. 

Kontaktperson: Steinar Hunskår.

Fastlegen har en nøkkelrolle i oppfølging og behandling av depresjon, men kunnskapen om det samlete tjenestetilbudet for pasienter med depresjon er begrenset. Gjennom registerbaserte studier undersøker vi hvorvidt fastlegeordningen bidrar til likeverdige helsetjenester, og hvorvidt tjenestene fremmer arbeidsdeltakelse. Vi belyser pasienters og faggruppers erfaringer med koordinerte helsetjenester gjennom intervjuer og spørreskjema. Prosjektet finansieres av Norges Forskningsråd 2019-2022. Forskergruppen ved NORCE og UiB samarbeider nasjonalt (Folkehelseinstitutt, Legeforskningsinstitutt og Mental Helse) og internasjonalt (NIVEL-institutt, Göteborgs universitet og Warwick University). Fem ph.d.-prosjekter inngår. Her finner du prosjektets nettside.

Kontaktperson: Sabine Ruths.

SELFIE er et Horizon2020 EU-prosjekt (2015-2019) om integrerte helse- og omsorgstjenester for personer med multimorbiditet. I Norge evalueres (1) Gode pasientforløp i kommunen for eldre og kronisk syke, og (2) Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Bergen. Vi evaluerer om de nye modellene bidrar til å bedre pasienters helse og trivsel, og reduserer kostnader. Design: prospektiv kohortstudie med kontrollgruppe, basert på spørreskjemaundersøkelse blant pasienter. Erasmus University er prosjektleder, i Norge deltar forskere ved UiB og NORCE. Her finner du prosjektets nettside. 

Kontaktperson: Sabine Ruths. 

Formålet med studien er å kartlegge hvordan fastlegene forholder seg til anbefalingene om screening for uoppdaget diabetes og svangerskapsdiabetes i den gjeldende retningslinjen for svangerskapsdiabetes. Det er gjennomført fem fokusgruppeintervjuer med til sammen 30 fastleger (fire smågrupper og én veiledningsgruppe) i 2020. Analyse og skriving av vitenskapelig artikkel vil bli utført i 2021.

Kontaktperson: Stefán Hjörleifsson.

Prosjektet skal bidra til at medisinutdanningene i Norge har et tilstrekkelig antall praksisplasser i primærhelsetjenesten, med god kvalitet og kompetente praksisveiledere. Prosjektet skal kartlegge, utvikle og prøve ut nye modeller for praksis for medisinstudenter, med mål om flere, lengre og bedre praksisperioder, samt utvikle veilederkompetanse hos praksisveilederne. Partner er Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest, med rundt 90 fastlegekontor der modellene for praksis skal prøves ut. Les mer om prosjektet her.

Kontaktperson: Steinar Hunskår.

Prosjektet har til hensikt å få mer kunnskap om hvem som får tilbud om rehabilitering ved en rehabiliteringsinstitusjon og hvordan det går med pasienten etter rehabiliteringsoppholdet. Det undersøkes hvilke funksjonsproblemer og andre helseproblemer pasientene har før rehabilitering. Ved å følge opp pasientene etter ett og tre år ønsker vi å se om det skjer en endring i funksjon og helse. I tillegg undersøkes hvilke helsetjenester pasientene benytter seg av. Dette er en prospektiv kohort studie (N=985) med bruk av internasjonale validerte instrumenter/spørreskjemaer. Validering av instrumenter som ikke har blitt utprøvd for pasientpopulasjonen vil gjennomføres i prosjektet.

Pasientrapporterte data kobles med sosiodemografiske og sosioøkonomiske registerdata og data om bruk av helsetjenester, arbeidslivsdeltakelse og sykemelding. Registerdata hentes fra SSB, NPR  og KUHR).

Kontaktperson: Øystein Hetlevik.