Minoritetsforskning

Forskergruppen er viet til studiet av minoriteter i vid forstand: etnisk, språklig, religiøst, av kjønn, seksualitet og rase.

Sarna worshippers following their religious rites — Tilhengere av sarnaismen tilber gudene sine. Mange gonder følger sarnaismen Foto: Wikimedia Commons/Vikram Ekka CC0

Tilhørighet

Om forskergruppen

Forskergruppen er viet til studiet av minoriteter i vid forstand: etnisk, språklig, religiøst, av kjønn, seksualitet og rase.

Hvert samfunn har folkegrupper som er forskjellig i et av disse aspekter fra flertallet (definert i tall og/eller i makt) av innbyggerne. Disse forskjellene kommer ofte til uttrykk i form av hierarki, ekskluderingspraksis, assimileringstvang, forsøk på å inkludere, og på mer subtile måter som estetiske preferanser. Disse måtene majoriteter og minoriteter møter og samhandler på avslører – både blant majoriten og minoriteter – dyptliggende holdninger, verdier og mentaliteter som har en tendens til å være usynlige med mindre de fremkalles av møtet mellom de to.

Vi utforsker slike teoretiske spørsmål og praktiske og politiske spørsmål som reises av minoritet-majoritetsinteraksjoner. Andre eksempler på temaer vi utforsker er: minoritet som identitet ; minoriteter som en sosial og diskursiv kategori; dynamisk sosiale prosesser på tvers av minoriteter og majoriteter og innenfor minoritetene selv; minoriteter innenfor minoriteter; minoritetspolitiske spørsmål.

Samarbeid

Forskningsgruppen er tverrfaglig. Den inkluderer spesialister fra ulike disipliner fra Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Det humanistiske fakultet og andre fakulteter ved Universitetet i Bergen samt to fakultetsmedlemmer fra andre akademiske institusjoner. Videre har forskningsgruppen som mål å rekruttere medlemmer i tidlige stadier av karrieren: stipendiater og bachelor- og masterstudenter som har forskningsprosjekter om minoriteter.

Aktivitetene vil være rettet mot å styrke både universitetets forskningsaktiviteter, faglige bånd på tvers av disiplinene, og dets utdanningsmål ved å gi fakultet, studenter og stipendiater et inspirerende miljø for å støtte deres arbeid.

Activities spring 2026

Tirsdag 27. januar, kl. 16:00:

Religious Minorities Online (RMO) redaktørmøte (lukket møte)

Tirsdag 17. februar, kl. 16:00:

Religious Minorities Online (RMO) redaktørmøte (lukket møte)

Tirsdag 3. mars, kl. 15:00:

Sydnesplassen 12–13, Undervisningsrom 130

Foredrag av Raphael Michaeli: Performing Praise to the Prophet: From Manuscript to Print – Mawlid Texts and Practices from the Swahili Coast.

Tirsdag 10. mars, kl. 15:00:

Foredrag av Konsta Ilari Kaikkonen: Fjordlandskap og definisjoner av det hellige i Unjárga (Nesseby)

Tirsdag 31. mars, kl. 16:00:

Religious Minorities Online (RMO) redaktørmøte (lukket møte)

Tirsdag 21. april, kl. 16:00:

Religious Minorities Online (RMO) redaktørmøte (lukket møte)

Tirsdag 5. mai – torsdag 7. mai:

Konferanse After Conversion På denne todagers konferansen, etterfulgt av en feltreise på den tredje dagen, vil spørsmålet “Hva skjer etter konvertering?” stå sentralt. Mens forskning tradisjonelt har fokusert på årsakene til og måtene enkeltpersoner eller grupper konverterte på, har det først nylig blitt rettet mer oppmerksomhet mot etterlivet til konvertering. Konferansen vil fokusere på de ulike måtene konvertitter, snarere enn å ‘oppløses’ i religionen de tok til seg frivillig eller under press, har banet nye og kreative religiøse veier som forhandler mellom det nye og det gamle. Et mer detaljert program vil bli annonsert.

Tirsdag 2. juni, kl. 16:00:

Religious Minorities Online (RMO) redaktørmøte (lukket møte)

Tirsdag 30. juni, kl. 16:00:

Religious Minorities Online (RMO) redaktørmøte (lukket møte)

Aktiviteter høst 2025

Tirsdag 4. november: Diskusjon om undervisning om religiøse minoriteter i Oslo

Tirsdag 4. november besøker vi flere institusjoner som er relevante for studiet av minoriteter i Oslo, som Holocaust-senteret, STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Oslo, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO). Målet er å diskutere muligheter og strategier for studier av religiøse minoriteter ved Universitetet i Bergen.

Ta kontakt med Alexander.Haven@uib.no hvis du kan være med oss i Oslo.

Onsdag 12. november, kl. 15:15-16:45: Michael Stausberg: Religiøse minoriteter i Iran.

Sydneshaugen skole. Kollokvierom 217

Michael Stausberg, professor i religionsvitenskap ved Institutt for arkeologi, historie, kulturvitenskap og religion ved Universitetet i Bergen, vil presentere sin forskning om religiøse minoriteter i Iran.

Tirsdag 18. november, kl. 15-16: Keren Abbou Hershkovits: Mødre, sønner og samfunnene mellom dem i tidlig arabisk historiografi.

Online presentasjon. Kontakt Alexander.Haven@uib.no for zoom-lenke.

Keren Abbou Hershkovits, The Department of History, Philosophy and Jewish Studies, Open

University, Israel

Keren Abbou Hershkovits fokuserer for tiden på tidlige abbasidiske kilder som beskriver tidlige konvertitter til Islam. Hennes arbeid tar sikte på å avdekke hvordan denne prosessen ble forstått og presentert i forskjellige historiografiske sjangre. Hennes hovedinteresse er hvordan kvinner blir fremstilt i disse beretningene og til hvilket formål. Hun er for tiden medredaktør for en bok med tittelen Scriptural Sexuality. Hennes siste artikkel, «Circulating Knowledge: Receiving, Transmitting and Employing, a Gendered Perspective», ble publisert i Catalin-Stefan Popa (red.), Teaching and Learning the Norms of Life and Faith: Pedagogues, Educators and Their Heritage in Abrahamic Religions, Tübingen: Mohr Siebeck. Hun er i ferd med å skrive en monografi med den foreløpige tittelen: Men Writing Women: Gendered Aspects of Early Islam. I dette foredraget diskuterer hun noen av funnene i første kapittel.

Abstract

Koranvers og hadith pålegger gjentatte ganger å ære sine foreldre – spesielt sin mor. Mens moderskap fremstilles som en kvinnes plikt, sier kildene våre lite om hva «moderskap» innebærer i praksis. Dette gapet forsterkes av at mødre bare sjeldent er omtalt i tidlig arabisk historiografi. Denne artikkelen fokuserer på episoder der mødre samhandler med sine sønner for å spørre hvorfor disse kvinnene i det hele tatt dukker opp – og hva de gjør når de dukker opp.

Når man leser teksten i en bredere sammenheng og betrakter den som en del av en større fortelling, blir det tydelig at mødrene ikke bare er historiske figurer, men snarere fungerer som en forkortelse, som gir forfatterens argumenter uten at de trenger å uttrykkes eksplisitt. Det blir videre tydelig at det ikke er ett enkelt aspekt ved morsrollen som blir rost eller forventet. I det ene tilfellet er den store sorgen moren uttrykker den «riktige» følelsen, mens i et annet tilfelle er det hennes standhaftighet som blir rost. Denne variasjonen tyder på at det ikke er «morskap» som blir beskrevet, eller i det minste ikke bare morskap, men også verdier, normer og fromhet.

Disse beretningene forteller oss dessuten mer om menn enn om kvinner. Fordi de er skrevet av menn og rettet mot menn, retter de oppmerksomheten mot sønnens oppførsel og hvordan hans reaksjon forutsier eller støtter fellesskapets respons. Når Asmāʾ bint Abī Bakr avviser en gave fra sønnen uten et ord, fremhever fortelleren hans uro, hans umiddelbare forståelse av normen han har brutt, og hans ydmyke aksept. Dette iscenesetter mødre som moralske veivisere, signaliserer verdien av beskjedenhet, og understreker sønnens plikt til å ivareta morens komfort.

Gjennom nærlesninger av flere mor–sønn-interaksjoner kartlegger artikkelen disse funksjonene uten å rekonstruere en sosial historie om mødres plikter. I dette tekstmaterialet fungerer moren mindre som subjekt enn som et autoriserende element – en som innehar privilegert kunnskap om sønnen, gir legitimitet til moralske vurderinger av ham, og peker mot samfunnsnormer.