Studieplan for MAMN-FISK Profesjonsstudium i fiskehelse - akvamedisin, vår 2026
Undervisningsspråk
Norsk
Studiestart - semester
Haust
Mål og innhald
Fiskehelsestudiet har ei naturvitskapleg basis og profil. Studentane lærer gjennom forskingsbasert undervisning om akvatiske organismars biologi, om patogen og om innverknad av miljøfaktorar, dvs. om forhold som kan medføre utvikling av sjukdom og skade. Studentane lærer framtidsretta og hensiktsmessige metodar for diagnostikk, samt gis ei grundig innsikt i førebygging og behandling av sjukdom og skader hos akvatiske organismar.
Utdanninga innan fiskehelse dekker eit bredt spekter som omfattar virke innan havbruksnæringen, fiskehelsetenesta, forvaltning, samt utdannings- og forskingsinstitusjonar. Utdanninga gjer særlig innsikt i akvatiske organismars biologi og interaksjonar mellom disse, patogene, og ytre miljøfaktorar. Vidare, famnar utdanninga den primære fiskehelsetenesta og gjer innsikt i organisering og lovverk knytte til oppdrett og sjukdom. Studiet bidrar til å skjerpe studentanes etiske refleksjonar og bevisstheit om dyrehald og dyreforsøk, fremmer respekt og forståing for biologiske forhold og gir innsikt i globale miljø- og helseperspektiv. Gjennom faglig fordjuping utviklar studentane sjølvstendig kritisk, vitskapelig tenking og bevisst tilnærming, tolking og framstilling av forskingsresultat.
Programmet tilfredsstiller de krav som settast til autorisasjon som fiskehelsebiolog, og det stilles derfor strenge krav til studiets innhald og de fleste element i studieplanen er derfor obligatorisk. Studentar som har oppnådd master i fiskehelse- akvamedisin får den lovbeskytta tittelen Fiskehelsebiolog (Aquamedicine biologist), etter søknad til Mattilsynet. Fiskehelsebiolog er sidestilt med tittelen veterinær i norsk lovverk og kandidatar som har fått tildelt tittelen har same rettar som veterinærar når det gjeld å behandle sjukdom i havbruksnæringen. Tittelen gjer avgrensa reseptrett.
Læringsutbyte
Ein kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgjande totale læringsutbyte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- kjenner til og kan beskrive fisken sin anatomi, fysiologi og ernæring
- har solid kunnskap om sjukdomsframkallande organismar på oppdrettsartar og villfisk, og korleis immunsystemet hos fisk fungerar
- kjenner til forhold knytt til marine økosystem som påverkar sjukdomsutvikling og sjukdomsspreiing
- forstår og kan forklare forhold som kan medføre sjukdom og skade i oppdrett
- kan drøfte relevante og hensiktsmessige metodar innan diagnostikk
- kjenner ulike prinsipp og strategiar for vaksinasjon
- kan gjere greie for lover og forskrifter knytt til oppdrett og sjukdom
Ferdigheter
Kandidaten
- kan stille riktige diagnosar og behandle sjukdommar hos fisk
- kan foreslå og overvake gjennomføringa av sjukdomsbehandling hos akvatiske organismar
- bruker moderne arbeidsmetodikk og analysemetodar i fiskehelsearbeidet
- kan planlegge og gjennomføre vitskaplege undersøkingar basert på innsamla data frå felt og laboratorium
- kan formulere ei problemstilling og analysere og skriftleg rapportere det innsamla materialet frå undersøkinga
- kan gje råd om førebyggande og avbøtande tiltak
- kan lese og forstå vitskaplege arbeid relevant for fiskehelse og sjukdomsbekjemping
- kan arbeide innanfor en profesjonsetisk ramme ut frå gjeldande lovverk og etiske retningslinjer
- kan praktisk anvende lover og reglar i den daglege yrkesutøvinga
- kan foreta etisk veloverveide avgjerder om dyrehald og dyreforsøk
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan arbeide etter anerkjende vitskaplege prinsipp, med forståing og respekt for openheit, presisjon, etterrettelighet og betydinga av å skilje mellom kunnskap og meiningar
- kan arbeide både sjølvstendig og i team, og i nær kontakt med næringsaktørar
- kan diskutere faget i samfunnsdebatten basert på tilgjengelege fakta og uavhengig av ulike særinteresser
Opptakskrav
Generell studiekompetanse og REALFA:
Matematikk R1 (eller S1+S2) og eitt av følgjande krav:
- Matematikk R2 eller
- Fysikk 1 + 2 eller
- Kjemi 1 + 2 eller
- Biologi 1 + 2 eller
- Informasjonsteknologi 1 + 2 eller
- Geofag 1 + 2 eller
- Teknologi og forskningslære 1 + 2
Obligatoriske emne
Fiskehelse - akvamedisin er eit integrert 5-årig profesjonsstudium og skal innehalde 300 studiepoeng som både støtter opp om og gir fordjuping i fagfeltet, inklusive eit sjølvstendig vitskapelig arbeid (masteroppgåve) som utarbeidast under rettleiing.
Mastergraden i fiskehelse omfattar
Eit sjølvstendig vitskapelig arbeid (masteroppgåve) på 60 sp.
Emne på til saman 240 sp.
Første del av studiet gir grunnleggande kunnskap frå relevante område innan allmenn kjemi, biologi, mikrobiologi, biokjemi/molekylærbiologi, matematikk, og dessutan fiskebiologi og kunnskap om det marine økosystemet. Vidare gis det faglig spesialisering innan havbruksbiologi og fiskhelse, vannkvalitet og teknologiernæring hos fisk, og fiskefysiologi. spesialiseringa held framlovverk og forvalting, etikk og forsøksdyrlærer samt bakteriologi.
Siste 2 år av studiet gir fagleg fordjuping i alle aspekt knytte til helse og sjukdom (virus, bakteriar, sopp og parasitter) hos akvatiske organismar med vekt på førebyggande tiltak, diagnostikk og behandling. Det gis også ei opplæring i praktisk fiskehelsearbeid som inneheld utplassering og praksisi bedrifter og fiskehelsetenesta.
I tillegg skal studenten skrive eit sjølvstendig vitskapelig arbeid (masteroppgåve) på 60 studiepoeng.
Anbefalt studieplan:
10.semester (vår): Oppgåve
9. semester (haust): Oppgåve
8. semester (vår): BIO371 - BIF310 - BIO372
7. semester (haust): BIO375 - BIO374 - BIO300A og BIO300B
6. semester (vår): LAS303 - BIO207 - BIO274 - BIF210
5. semester (haust): BIO206 - BIO273 - MOL100
4. semester (vår): EXPHIL - BIO103 - BIO205A - LAS301
3. semester (haust): BIO213 - BIO291 - BIO280
2. semester (vår): BIF200 - BIF101 - KJEM110
1. semester (haust): BIF100 - MAT101/MAT111 - BIO100
Progresjonskrav
Alle emner i graden skal være bestått før oppstart av masteroppgaven. Unntak er praksis i BIF310 som kan gjennomføres parallelt med masteroppgaven. BIF310 må være bestått før endelig mastereksamen.
Krav til progresjon i studiet
Alle emnene i graden skal være bestått før oppstart av masteroppgaven. Unntak er praksis i BIF310 som kan gjennomføres parallelt med masteroppgaven. BIF310 må være bestått før endelig mastereksamen.
Delstudium i utlandet
Dette er eit profesjonsstudie som ikke er tilrettelagt for utvekslingsopphald.
Relevans for arbeidsliv
Gjennomført masterprogram i fiskehelse - akvamedisin gir den lovbeskyttede tittelen Fiskehelsebiolog (Aquamedicine biologist), etter søknad til Statens dyrehelsetilsyn. Fiskehelsebiolog er sidestilt med tittelen veterinær i norsk lovverk og kandidater som har fått tildelt tittelen har samme rettigheter som veterinærer når det gjeld å behandle sykdom i havbruksnæringen. Utdanningen kvalifiserer for arbeid i havbruksnæringen, fiskehelsetjenesten, forvaltning og institusjoner innen utdanning og forskning.
Administrativt ansvarleg
Institutt for biovitenskap har ansvar for studieprogrammet. Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål på e-post
Kontaktinformasjon
studierettleiar@mnfa.uib.no
55 58 30 30